Skulle gjerne finne lykke i de små tingene, men her er det ingenting å glede seg over for tiden. Jeg klarer bare ikke å finne noe å glede seg over, vi får beskjed om å holde oss hjemme å det gjør jeg til gangs. Så når vi kan virke som vanlig så kommer jeg til å holde meg mest mulig for meg selv, for da slipper jeg jo å ta plassen til andre i samfunnet som trenger å ha fellesskapet mer enn meg. Det er noe jeg har tenkt mye på i det siste, det er å bli en person som ikke skal synes ute i samfunnet annet enn på bloggen min da for ellers så er jeg ikke bra nok.
Gruer meg til fredagen for da skal jeg til legen min, å da er det vel bare blodsukker og kolesterolet som hun har tid til å ta opp med meg. Jeg har mye jeg vil ta opp med henne men jeg er redd for at hun ikke har tid til å høre på meg, så jeg får bare høre hva hun har å si sånn at jeg ikke bruker for lang tid slik at hun kan bruke tiden på dem som trenger det mest.
Skulle ha tatt opp det med smertene mine både psykisk og fysisk men det er det nok ikke tid til, men det er det som gnager meg aller mest men det er nok ikke så viktig. Fikk en melding om at jeg burde ta influensa vaksinen ettersom jeg er i risikogruppa, men det er sikkert noen som trenger den mer enn meg så det gjør jeg ikke.
Jeg tok meg en bloggfri dag i går, hadde ikke noe spesielt å skrive om i går. Jo jeg hadde mye jeg kunne ha skrevet om i går, men det var bare sånne ting om mine tanker på godt og vondt som er ganske vanlig her inne så jeg lot det være.
For det var vel godt for dere også å slippe sytinga og klagingen fra meg en dag, så sånn ble det men denne bloggen er jo om meg og mitt så jeg skal skrive som jeg pleier. Skal bare prøve å holde igjen når det gjelder den verste sytingen og klagingen så dere som leser bloggen min ikke går lei den.
Jeg var ute å handlet inn alt jeg trengte i går, så nå er det i boks har jo handlet litt i dag også er jo den eneste måten å treffe folk på. Har også vært hos venninnen min i dag, livet mitt er blitt så tomt så jeg nesten føler meg overflødig i denne store verdenen veit at dette er en dum vond følelse som ikke stemmer. Men dette viruset har gjort at jeg som er så ensom fra før blir enda mer ensom, da kommer det veldig mange irrasjonelle tanker som man ikke har så lett for å bli kvitt igjen men jeg skal prøve så godt jeg kan å se positivt på det. Selv om det ikke er så himla enkelt, så må en jo bare prøve.
Min favorittfarge er svart for da når det er mørkt ute så er jeg ikke så synlig for andre, og når det da er mørkt ute så trives jeg best for da er jeg ikke synlig for andre. Selvfølgelig bruker jeg refleks slik at de som kjører bil ser meg, vil jo leve selv om jeg ikke ønsker å syntes eller ta for stor plass i samfunnet ellers.
For det vil jeg ikke ha på meg at jeg tar for mye plass i samfunnet, jeg bruker litt mer fargerike klær når jeg er hjemme hos meg selv eller hos venninnen min for da er det ikke så mange som jeg møter. Er helt fortvilende hvordan livet er blitt, vil jo ikke være til bry for andre eller rett og slett så vil jeg ikke være en belastning for andre. Slik er tankene mine om dagen er ikke gode tanker men slik er de, vil jo ikke være en belastning for andre hvem vill vel være det.
Syntes jeg ikke i samfunnet så er jeg heller ingen belastning, eller tar plassen i samfunnet fra andre for da får jeg dårlig samvittighet hvis jeg tar plassen fra andre som trenger det bedre enn meg.
Legger ved en klikk, klikk som jeg ikke tjener ei krone på hvis ikke noen bestiller noe da, dette er en som jeg får 12% av det som det bestilles for.
Det å vente på lønn er ikke mye moro, så man må bare klare seg på det man har er ikke mye igjen av maten men det holder nok til mandag det må det bare sånn er det.
Kjedelig men sant skal ikke klage mer på det nå for det er veldig mange som har det verre enn meg, de har til og med barn også så jeg klarer meg på det jeg har. I slike tilfeller så er jeg glad jeg bare har meg selv å tenke på.
Har også vært en tur oppe hos min venninne og skravlet fikk slått i hjel noen timer på den måten, og gikk hjem i sprutende regnvær så det er ikke noe som jeg ønsker å være så veldig mye ute i.
Nå ønsker jeg meg snø og litt kaldere vær, er ett vinter barn ble jo født den 03.12 så da kan en kalle seg ett vinter barn. Er ikke så veldig lenge nå til jeg har fødselsdag, noen uker er det jo men ikke så veldig lenge til slik tiden flyr om dagen.
På sånne kvelder som i kveld kommer alle disse vonde tankene, jeg føler meg som familiens sorte får som ingen vil ha noe med. Ja disse tankene kom i kveld om meg selv jeg veit jo ikke om det stemmer, har jo ikke kontakt med dem for de vil jo ikke vite av meg. Tror ikke de hadde tenkt over om jeg ble borte for de verken ringer eller noen verdens ting, de veit jo ikke hvordan jeg har det men det er slik de vil ha det så skal de få det slik vil de ikke vite av meg så får de bare glemme at jeg fins jeg skal i alle fall leve mitt liv som det er. Selv om det er veldig ensomt jeg kan jo ikke få igjen dem som var limet i familien, den siste døde den 09.01 2019 det var min mor så nå får jeg leve med det å ikke ha noen igjen som bryr meg.
Jeg har venninnen min som er en reddende engel som bryter ensomheten min i alle fall en stakket stund hver dag, å så har jeg mine to sønner som jeg treffer 4 timer 4 ganger i året skal jo etter planen ha samvær med den 26 november hvis ikke barnevernet bestemmer seg for å avlyse det grunnet korona viruset som fyker over landet for andre gang nå. Det er bare å krysse alt som krysses kan at de ikke avlyser for da raser verden min sammen, å det har jeg ikke lyst til nå for jeg ønsker å ha noe å glede meg til.
Noen vil nok si at jeg ikke er det, men jeg føler det slik nå som vi må begrense hvor mange man er i kontakt med. Har ett ønske om å gå på kafe men det kan jeg jo ikke, er jo ikke bare 2 eller 3 personer på en kafe.
Ensomheten blir bare større og større ettersom jeg er alene i den store verden, skal ikke si hvorfor men mine nærmeste tar jo aldri kontakt med meg er jo ikke bra nok for dem sånn er det bare. Skal ikke utdype det noe mer, for de er ikke akkurat glad for at jeg blogger men det er vel min sak og ikke alle andres.
Skal ikke skrive noe mer om det, skulle bare ønske jeg ble sett som en person bak navnet og ikke bare navnet. Føler at jeg bare er ett navn eller nummer i samfunnet, skulle ønske at jeg fikk litt hjelp for ensomheten eller bare noen å prate med som kan noe om depresjon og angst. Det går jo ikke nå som man skal begrense det å være sammen med andre, å det å prate i telefonen er vanskelig for meg som har nedsatt hørsel. Å jeg stoler ikke helt på dem man prater med på telefonen jeg ønsker å se mennesket jeg prater med, helst ansikt til ansikt. Har jo blitt henvist til psykisk helseteam her i byen, der ble jeg avvist for jeg var ikke syk nok til å få noe hjelp av dem hvor syk må en være for å få hjelp av dem. Så det må jo være trynefaktor eller at jeg hadde feil navn for dem, var jo hos dem til en samtale så jeg går for trynefaktor det gikk på. Er det slik at en må prøve å ta sitt liv før en skal få hjelp, eller være rusa eller dritta full når en kommer til samtale hos dem for å få hjelp.
På grunn av den andre smittebølgen av koronaen så er det vist blitt nye smittevern regler og det er at vi som lever alene ikke kan ha mer enn tre nærkontakter, ja så man som lever alene skal bli enda mer isolerte og ikke få lov å komme ut av ensomheten en gang.
Ja ja en får vel prøve å gjøre det beste ut av det, men det skal holde hardt. Da har en jo ikke lov å gå i butikken en gang da for det er jo flere en bare meg og tre til i butikken, jeg veit at dette er å sette det på spissen men det er jo slik jeg tolket denne nye avstandsregelen at de som lever alene ikke skal ha flere enn tre nærkontakter.
Så da blir det lite mat på meg for det er altfor dyrt å handle mat på nettet å få det hjem kjørt, det har ikke jeg råd til å den eneste butikken som kjører mat hjem her er Joker å de er altfor dyre for meg. Så her i gården så blir det bare å spise tom det jeg har i fryseren og det er ikke så mye, har bare en liten fryser i kjøleskapet.
Får endelig håpe at jeg har tolket denne nye avstandsregelen feil, for ellers kommer jeg til å bli gal hvis jeg har tolket dette rett. Da blir ikke livet til å holde ut, er man alene skal en jo bli enda mer alene å ikke kunne være i kontakt med andre.
Jeg skal ha samvær med mine barn den 26 denne måneden å håper at jeg får ha det samværet for det blir meg og mine to gutter og begge fostermødrene så da blir det en for mye, så det er jeg faktisk engstelig for nå jeg som lever alene ikke kan være i nærkontakt med 3 stykker.
Det er veldig fuktig vær og da er smertene verre enn noen gang, ingenting funker så da er det bare å leve med det så godt det går. Skal ikke syte så mye om det, men dagen har med andre ord ikke vært av den beste sorten i dag. Skulle ønske at jeg fikk fem minutter uten smerter, da kunne man ha smilt litt men akkurat i dag har jeg ingenting å smile for.
Men en prøver jo å skjule det så godt som mulig for kroniske leddsmerter er jo en sykdom som ikke syntes, hadde en knekt beinet eller armen så har man en gips på å da er det synlig at en kan ha smerter i kroppen.
Skal slappe av i kveld og se hvordan det blir utover, blir det verre så får en bare ta en dose med paracet har jo ikke noe annet å hjelpe meg med.
Hjelper ikke det så kommer jeg til å klikke i vinkel så smertefullt er det, ønsker ikke min verste fiende om jeg hadde noen å prøve dette i to minutter en gang.
Ja det var det dere fleste har fått med dere at jeg ikke er så veldig glad i helger, mest glad i ukedager så derfor så gleder jeg meg til i morgen for da er det mandag og ny uke.
Da har man en liten mulighet til å se litt mer folk enn i helgen for det har vært en person, den personen er også kjempe god støtte til meg hver dag hele året. Den eneste som har litt innsikt i hvordan jeg har det, kommer også med mange gode råd på hvordan jeg skal komme meg opp igjen fra angsten og depresjonen som jeg kommer inn i når alt stanger i mot.
Er jo ikke alltid man klarer å komme ut av det alene, da er det godt å ha en som virkelig har kjent det på kroppen selv når det gjelder angst og depresjon å hva den kan føre med seg.
Det å være ensom er verre enn å røyke 15 sigaretter hørte jeg på tv i går kveld, det var ei som var gjest hos Fredrik Skavlan i går kveld. Så disse korona tiltakene som er rundt omkring er ikke sundt for kropp og skjel, men de er jo bra for smittenivået her i landet.
Ja nå om dagen er alle dager like så det kunne like gjerne vært helg hele uken, nå som viruset og smitten har økt i styrke så det er mye en ikke kan gjøre grunnet at man skal holde avstand og ha minst mulig besøk helst ingen besøk. Da kan man vel si at alle dager er like, er ikke mange som forstår hvor vanskelig alt er når man er ensom i seg selv men det er vel min egen feil at jeg er ensom.
Jeg mener at alt som heter halloween fester og knask og knep kan man bare avlyse i år, for det er jo ingen som kommer til å åpne noen dør for deg som går rundt å vil ha godteri. Kjøp det selv så har du noe å kose deg med, feire med familien så godt dere kan så får dere ta det igjen til neste år. Da blir lørdagen en rolig dag og kveld også, jeg pleier ikke å feire den dritten uansett for da blir jeg alene uansett så det er jo bare å kjøpe seg noe snop (godteri) selv da og kose seg med det.
Nå skal jeg snart se på farmen, og litt til på tv før jeg finner senga gidder ikke å legge meg enda er ikke trøtt nok enda.
