Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget for jeg vil ikke virke sutrete og svak men i dag har jeg hatt en slik dag som jeg ikke under noen, jeg føler at jeg synker ned i en hengemyr som er mørk våt og kald og jo lenger tiden går jo mørkere blir det der nede i sinnet mitt.
Men jeg håper bare ikke dette er starten på en ny depresjon for det ønsker jeg ikke for det er bare et halvt år siden sist jeg var nede i en depresjon som var så lang som et vondt år, og det å være i en depresjon er ikke som å ha en dårlig dag eller en normal opp og nedtur her i livet for dem som tror det har aldri hatt en alvorlig dyp depresjon.
Så tenk dere om før dere sier disse ordene som skjerp deg så farlig er det da ikke eller er du lat du eller det er bare å ta deg sammen og gjøre det, slik fungerer det ikke og når du er langt nede i en depresjon så kommer angsten inn i tillegg og da er det ikke bare og ta seg sammen og gjøre det eller å skjerpe seg for så farlig er det vel ikke.
Det er faktisk veldig vanskelig for det kan være en hel dags jobb bare det og stå opp og komme seg i dusjen og få på seg noe klær, det å komme seg i butikken og få handlet inn litt mat blir et ork for man vil ikke at folk skal se hvor dum man er.
Men jeg veit jo at folk ikke kan se det på meg hvor forferdelig jeg egentlig har det for de ville jo ikke forstått det allikevel, så ikke si noe som dere ikke vil at folk skal si til deg når du har det vanskelig.
DU KAN IKKE VITE HVORDAN DET ER INNE I MITT HODE…