Jippi jeg fikk omsider svar fra NAV når det gjelder min søknad på min uføre trygd, og jeg får min første utbetaling i Desember rettere sakt den tolvte desember og det gleder jeg meg til.
For det å leve i uvisse på har jeg noen inntekt neste uke eller ikke er ikke enkelt, for nå har jeg hatt arbeids og avklarings penger siden Mars 2012 så nå var jeg langt over tidsbegrensningen på den type ytelse fra nav.
Og nå skal jeg sende mitt siste meldekort på Lørdag, det blir godt å slippe og huske å sende dem mer etter det.
På fredagskveld så skrev jeg et innlegg om hvordan helgen ville bli uten mat, da var det ei som hjalp meg så jeg fikk kjøpt meg mat så jeg slapp og gå sulten hele helgen.
Hun veit veldig godt hvem hun er så jeg skriver ikke noe navn, en ting vil jeg si at det var ei med et stort og varmt hjerte bare ei som man må takke for hjelpen og jeg skal prøve og sende tilbake pengene om en uke for da har jeg klart å spare opp av de få kronene jeg får i uka.
Håper det går greit?
Tenk om alle kunne hatt et så stort og varmt hjerte som deg du er jo bare snill.
Ja nå gleder jeg meg til mandag morgen for da kan jeg få kjøpt inn litt mat her i gården for nå er det helt tomt i både kjøleskapet og fryseren min, sånn som det pleier å være mot helg men denne gangen er det verre enn det noen gang har vært.
Og med en krone igjen på kontoen så blir det en lang helg, når man må vente til mandag og man må gå sulten hele helgen.
Nå er det nok mange som vil si at jeg har lagt opp til det selv, men sånn er det ikke regninger og mat til Elvis gutten min går før meg.
Og slik har jeg hatt det helt siden jeg gikk over på arbeids og avklarings penger fra nav, det er ikke noe jeg hadde lyst til men jeg var nøtt til det på grunn av sykdom.
Jeg unner ikke noen å leve på den måten, men må man så må man.
Dette innlegget er ikke sutring og satt på spissen det er min livssituasjon for øyeblikket og det har vært sånn i mange år og kommer til å forbli slik i mange år til.
Det er fint om noen kan hjelpe meg ved å vipse et valgfritt beløp på telefon nummer 98310949.
Ingen er pliktig men det hadde hjulpet et menneske i nød..
I DEN SISTE TIDEN SÅ HAR IKKE SKRIVELYSTEN VÆRT PÅ PLASS..
Det har ikke vært så mye positivt å skrive om så da har jeg heller latt det være, for jeg har vært redd for å virke sutrete og et svakt menneske.
For jeg har tenkt på at jeg ikke strekker til og da er det vel bedre å holde kjeften, men for å si det rett ut så er jeg ett av de menneskene som gruer seg til jul.
Det er jo ikke noe å glede seg til disse dagene for da må en sitte alene og tenke at jeg ikke strekker til, jeg er bare bra nok når folk trenger hjelp til noe men når jeg trenger hjelp så har dem ikke tid moro nei det er det ikke så da velger jeg å la det være å spørre om hjelp fra andre.
Må jo bare klare meg selv og late som om alt er i orden uansett hvor vanskelig og hvor store smerter jeg har, for hvis jeg spør om en håndsrekning så kan jeg bare glemme det.
Har fått ny smertelindring men jeg har ikke råd til å hente dem før etter jul for jeg må jo spare fram til over jul, to måneders forbruk så koster det over 3000 kr og det har ikke jeg råd til før utpå nyåret en gang så her er det bare å spare.
Skal det være slik at mennesker ikke har rett til et verdig liv noen får denne medisinen gratis og andre må betale flere tusen kroner for en dosering, man må ha bevis på at man får en bedre livskvalitet ved bruk av disse medisinene men hvordan skal man kunne bevise det når man ikke får prøvd den det er mitt spørsmål?
