Har et ønske i livet.

 

 

 

Ja nå er det sikkert noen som lurer på hva det ønsket er å det skal dere få etter hvert i innlegget, det kommer snart så bare bli med videre ned i innlegget så får du lese mer om det. Jeg skulle ønske at samfunnet hadde vært litt mer inkluderende og varmt, ikke så kald som det er nå alle løper rundt og tenker på seg selv og bare på seg selv. Om alle kunne se en annet menneske som du møter du trenger ikke å gjøre mye bare gi fra deg ett smil, det er faktisk ikke så vanskelig og det kan gi ett annet menneske veldig mye varme og glede.

 

Bare å gi ett annet menneske et smil så vil folk føle at de blir sett, det finnes mange som sliter rundt om i det ganske land som ville syntes det er koselig å bli sett. Jeg veit om mange som sliter og kanskje ikke er så mye ute i samfunnet, og du kjenner sikkert noen du også så det er jo bare å ta en telefon å prate litt med han/hun å spørre hvordan den har det eller ta med deg noe å bite i bare være der for en som har det vanskelig.

 

Send en blomst eller bare si hva den personen betyr for deg, skal ikke så mye til for å gjøre en situasjon litt lettere vis at du setter pris på dem rundt deg.

 

Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen hadde gjort det til meg, sendt en blomst eller bare fått høre at de setter pris på meg. Jeg føler at jeg faktisk er i veien for andres lykke så jeg er ikke den som ringer mest eller skriver mest meldinger for da føler jeg at jeg forstyrrer dem jeg har tenkt til å skrive den meldingen til derfor skriver jeg heller ett innlegg på bloggen for den sier ikke at jeg forstyrrer.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

Aud-Marit..

Når noen går så langt som å begå selvmord så blir det mange som lager sine egne tanker om hvorfor.

 

 

Tenk dere om dere som mener og tro at dere veit hvorfor en person går så langt at de klarer å begå ett selvmord, ja noen skjønner sikkert at jeg i kveld også vil prate skrive om Ari Behn igjen  jeg fikk inn en kommentar på mitt forrige innlegg som gjorde at jeg kokte over. Det var ett menneske som mente og vite grunnen til at han tok sitt liv og det skulle liksom være at en flaske vin for 150.000 kroner som han ville ha som var utsolgt som var årsaken, går det virkelig an og være så helt på tynn is som dette menneske var og det som er skrev dette menneske i kommentaren og den står på trykk så dere kan bare gå inn og se.

Jeg vil bare si at ikke lag dere egne bilder der ute for mange tar jo bare å lager det bilde i sitt hode.

 

Når ett menneske har det inne i hodet sitt og hvor vondt det mennesket har og mørke tanker, tenk og vondt han hadde inni seg tenk og klare og bære det inni seg og ikke hadde noen og gå til i en vonde og vanskelige tanker.

 

Det sitter nok mange som har vondt og ikke tørr og si det for det er ikke forståelse for hvordan det er og ha depresjon og når en sitter helt alene med sin dype depresjon, og ikke har noen å prate med og ikke har noen rundt deg som har forståelse for hvordan den som har det vanskelig.

 

Det å gå så langt og ta sitt eget liv er ikke enkelt å forstå hvorfor man gjør det, mange skyver en person som faktisk sier at de faktisk ikke orker mer og ønsker og avslutte livet. Prat med mennesket og få det unna stedet det er på og ikke la dem være alene, det er ikke enkelt å prøve å ta sitt liv jeg har prøvd to ganger men det gikk ikke noen av gangene og det er jeg glad for i dag men der og da så hadde jeg det så vanskelig at jeg så ikke noen annen løsning.

 

Men i dag så har jeg en dyp og ekte  medfølelse med hans tre jenter, og deres mor , hans mamma, pappa og øvrige familie og venner. La han få hvile i fred nå og la familien og vennene hans få ha fred og ro rundt seg.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Svar på spørsmålet fra kokkejævel, han hadde et spørsmål som krever ett innlegg alene.

 

 

 

Han syntes jeg har en fin blogg men litt trist noen ganger, ja jeg har familie jeg har en bror i Trondheim men det er jo langt unna og vi kan ikke treffes så ofte som jeg skulle ønske han har jo jobb og familie der han bor.

 

Har to familie medlemmer her i Kongsberg men de ser eller hører jeg fra så sjeldent at de er fullstendig ukjente når vi treffes, der føler jeg at jeg ikke er bra nok det ene familiemedlemmet gjør at jeg føler meg uvelkommen og veldig liten og dum men det er vel sånn denne vil ha det.

 

Jeg har to barn men der var det mange som ville at jeg ikke var sikket til å ha dem, så de sendte bekymringsmelding til barnevernet når min eldste var bare noen timer gammel. Det var familien til far til barnet som gjorde men det menneske er død nå så da går jeg ikke dypere inn på det, den saken ble henlagt for det hang ikke på greip men hun gjorde det igjen når neste kom til verden. Da ble det også slutt mellom meg og hennes sønn og da ble barnevernet hengende over meg, for alt jeg gjorde var jo galt i hennes øyne og da ble jeg stående og stange i veggen mot et stivbeint byrograti alt jeg gjorde var feil.

 

Det gjorde meg veldig nedbrutt psykisk så jeg klarte ikke å ta vare på meg selv så hvordan skulle jeg klare å ta vare på to barn alene som hadde utfordringer som krevde hundre prosent hver så da tok kommunen over omsorgen for mine to nydelige gutter, så da fikk de viljen sin de som mente at jeg aldri skulle hatt lov til å sette to barn til verden. Det er vondt og sårende når man får høre fra mine nærmeste at jeg aldri skulle ha hatt barn, det er jo dem skulle ha prøvd å stå der jeg står i dag og ikke ha noen som vil ha noe med deg og gjøre.

 

Jeg hadde min mor fram til 09,01 2019 da falt min eneste støttespiller i livet fra, så nå står jeg helt alene igjen jeg har jo hunden min Elvis igjen.

 

Er jo også så heldig at jeg har samvær med guttene mine 4 timer 4 ganger i året, er ikke så ofte men jeg får jo opprettholdt forholdet mellom meg og guttene til en vis grad. Skulle ønske at jeg kunne hatt dem oftere men det går ikke for det har barnevernet bestemt at sånn skal det være, er ett veldig stivbent system dette barnevernet.

 

Håper at jeg fikk svart bra nok på spørsmålet fra deg. Ta en tur innom bloggen til kokkejævel du kommer inn på bloggen hans her: http://kokkejaevel.blogg.no

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Fikk mail fra Egmont/blogg.no nå har jeg sendt dem en faktura.

 

 

 

Ja i dag fikk jeg en mail fra egmont/blogg.no om at jeg hadde nådd faktura grunnlaget, så nå har jeg sendt en faktura til dem via fakturerings firmaet frilans finans.no sånn at de ordner alt trekker skatt og alt jeg bare skriver mine opplysninger som skal på fakturaen og sum de ordner resten.

 

Jeg blir ikke rik men det er en bi inntekt litt ekstra på sparing, har jo fått spørsmål om hvor mye jeg tjener i måneden på bloggen min i forrige måned så var det på hundre og tjueto kroner og til nå denne måneden så ligger jeg på 73 kroner håper jeg klarer og tjene litt mer enn forrige måned denne måneden så det går fortere og komme opp i femhundre kroner igjen.

 

Det jeg har fakturert får jeg utbetalt om en måned så det blir på nyåret, gode penger å få med seg det. Håper ikke noen mener at dette innlegget ble for personlig, men det er jo også opplysende for dem som er nye i gamet og skal fakturere.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Dette blir en vanskelig jul savnet etter en som ikke er blant oss blir større når det er jul.

 

 

 

Ja julen er jo ikke noe jeg gleder meg til uansett å i år blir det enda vanskeligere enn andre år, ja savnet etter noen du har mistet blir enda vanskeligere da en høytid som man samles både familie og venner så man får jo gjøre det beste ut av det. Skal jo sitte alene som jeg pleier på kvelden noe som jeg syntes er greit men ikke topp men sånn er det jo blitt og kommer alltid til å bli så det er jeg vant til.

 

De siste årene så har jeg hatt min mor på sykehjemmet men som fleste som har følt bloggen min veit så døde hun i januar, vi pleide og kose oss på formiddagen med kaffe og kake vi gikk også noen turer inne på huset der oppe var og så på og hørte på korpset spilte julen inn og det var veldig koselig. Denne julen blir det ikke en slik koselig formiddag på julaften, da må jeg bare finne noe annet og gjøre da blir det vel til og gråte en skvett og gå turer med lille Elvis gutten noe som alltid koselig og gjøre. I år har jeg også tenkt til å gå en tur i byen på kvelden og nyte alle de fine lysene, ellers så skal jeg se på tv og skrive blogg sånn som jeg pleier er jo ikke så mye annet å gjøre.

 

Får håpe at det er noen i familien som kanskje ringer meg og ønsker meg en god jul, det er ikke noe jeg forlanger for jeg veit jo ikke om det skjer jeg skal i allefall ringe til mine to god gutter for det har jeg faktisk avtalt med deres foresatte så det skal jeg gjøre.

 

Skal lage mine egne nye tradisjoner når det gjelder julen for den kommer til å bli slik som den er i år resten av mitt liv, skal nok prøve å ta en tur ut på gravlunnen å tenne lys på formiddagen er ikke sikkert det går i år har enda ikke vært der enda så det hadde nok vært på tide.

 

Denne saken må jeg bare jobbe med er ikke så enkelt veit ikke hvordan jeg reagerer når jeg kommer ditt ut, savnet etter henne som var limet i familien.

 

Livet må jo gå videre men det er ikke enkelt, alle reagerer og sørger på forskjellige måter sånn er det bare.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit..

Livet kan være vanskelig det men det går jo bedre hvis man snur fokuset over på noe positivt.

 

 

 

Ja jeg veit at livet ikke er en dans på roser det kan til tider være vanskelig, da er det bare å prøve og snu fokuset på noe som er positivt veit at det kan være vanskelig prøv det uansett. Når man er på bunnen så er det bare en vei å det er oppover, se deg i speilet og si jeg er god nok som jeg er jeg gjør det veldig ofte selv om jeg hater å se meg selv i speilet for jeg har aldri vært fornøyd med meg selv både utseende og hva jeg klarer å utrette i livet.

 

Jeg fikk et tips fra en blogger her inne det var det med speilet å si jeg er bra nok som jeg er, og skryte av meg selv du er flink og fortelle deg selv at du er flink som et eksempel du må jo si det du ønsker. Men det er vanskelig i starten du vil føle deg veldig snål i starten, du må bare gjøre det flere ganger sånn at du blir vant til det for det er jo til deg selv er vel ikke flere på badet når du steller deg på morgenen.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Da skulle du fylt år i dag.

 

 

 

Jeg savner deg dypt og inderlig og spesielt i dag som du skulle ha fylt 72 år, men du døde jo den 9 januar 2019 men nå har du ikke vondt lenger. Jeg skulle ønske at du var her enda for jeg savner alle de gode samtalene våres som vi aldri får tatt, og det gjør utrolig vondt så vondt at jeg ikke har klart og gå på gravstedet siden i april. Det er jo sånn at man møtes ikke der selv om du har en fin stein og alt, og så er det ingen av de andre som vi har der borte kan man heller ikke prate med. Som jeg pleier og si så er savnet sterkere enn forstanden der jeg ønsker og gå dit men jeg klarer det bare ikke, får håpe at din søster har vært der og jeg kommer kanskje ikke til å klare det i det hele tatt men det veit en aldri.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

Aud-Marit..

Mine opp og nedturer.

 

 

 

Jeg har ikke mange opp og nedturer for jeg har lært meg og leve med mine nedturer, jeg har ett livsmotto at det som ikke dreper deg kan du faktisk leve med.

 

Oppturene i det daglige er at jeg klarer og få stått opp og dusjet å kle på meg på 20 minutter så har jeg en god dag, da kan man angripe dagen med godt humør, og de dagene som man står opp og ikke har smerter eller har minimalt med smerter noe som er veldig sjeldent som skjer.

 

Så har vi det som kalles en nedtur da man ikke klarer å komme seg opp og dagen skal starte på over en time, og må sitte i dusjen på grunn av smertene da har jeg en dårlig dag.

 

Ellers så må man bare ta alt som det kommer, det er ikke så vanskelig for jeg kan jo ikke si at dagen er ødelagt bare på grunn av at kroppen ikke spiller på lag for da må jeg jo bare gi opp at og det ligger ikke til min natur å gjøre det.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ingen stor dag i dag, usynlig sykdom er like smertefult som ett beinbrudd eller det som verre er.

 

 

 

Jeg har ett stort ønske men det er langt ute i horisonten og kommer aldri til og skje, skulle ønske at jeg fikk en hel dag uten smerter. Men det kommer nok aldri til å skje for jeg har smerter hele døgnet og det er ingenting som hjelper på dem heller, men jeg burde vel ikke klage er det nok noen som sier nå for jeg klarer og stå opp hver dag å gå tur for egen maskin. Hadde jeg hoppet rundt på krykker eller ikke kunnet gå i det hele tatt så hadde folk forstått det bedre, men jeg har og går rundt på to bein med sterke smerter hver dag for jeg går rundt med en usynlig sykdom som heter leddgikt. Vi som har det går rundt med sterke smerter men vi får ikke mye forståelse for det vi sliter med, tenk deg å gå rundt med gnagende smerter 24 timer i døgnet, men jeg skal ikke klage mer om det nå for jeg syter ikke for å få oppmerksomhet vil bare at folk skal kunne få litt forståelse med folk som har sykdommer som man ikke kan se og som sier at de har smerter i kroppen for det har vi faktisk.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Det gode med vinteren er at det blir tidligere mørkt, det er en god tid for dem som ikke vil bli sett.

 

 

 

Det jeg elsker med mørket er at da kan man vandre rundt i byens gater uten at folk ser annet en to reflekser på tur, hunden har sin refleks vest og jeg min refleks på jakken det er det dem ser når vi er på tur om ettermiddagen og kvelden.

 

Nå kan jeg gå ut uten å føle at jeg er i veien for folk, og folk behøver ikke og gå over gaten så de slipper og prate med meg for nå ser de ikke at jeg kommer så de slipper å si hei engang for jeg veit at jeg er ei de ikke vil møt. Det er greit for meg er bare en ting jeg hele tiden har tenkt og ønsket og spørre dem om, det er hva jeg har gjort dem er jeg ikke bra nok for dem lenger nå som min mor er død.

 

Jeg vil ikke være til en belastning for folk eller samfunnet ellers så da er jo det beste og la dem slippe og se meg å møte meg slik at de føler at de må slå av en prat, jeg vil helst at folk vil ha noe med meg og gjøre og ikke føle at de må være hyggelig mot meg for det er sånn det er blitt nå.

 

Jeg veit at folk ikke vil ha noe med meg og gjøre og da er det jo bare å unngå og møte dem, for de skal ikke føle seg pliktig å være hyggelige ovenfor meg det skal være noe som faller naturlig ikke noe som er påkrevet.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..