Det blir som en vanlig dag uten feiring i morgen sånn er det bare, ingenting blir som planlagt slik er det med alt i mitt liv så det er jeg vant til.

Jeg hadde tenkt å ordne meg noe godt på fatet og i glasset, det kan jeg bare glemme sånn er det bare skal ikke skrive så mye mer om det.

Er så kaldt inne så jeg må bruke strøm og der flyr de kronene som jeg hadde tenkt å bruke på meg selv, sånn er det med alle nå om dagen så jeg skal ikke være den som klager på det skriver bare om mitt liv ikke andre så sånn er det.

Men jeg har aldri feiret dagen min uansett så det blir ikke så rart uansett, når jeg gikk på skolen som barn så ble jeg veldig mobbet og hvorfor be mobberne i bursdagsfest. Jeg måtte jo det for det var ikke mange i min klasse som ikke mobbet meg sånn var det bare, så jeg gledet meg aldri til den dagen som jeg måtte få dem i hus huff. Så derfor har jeg aldri likt å bli satt som ett midtpunkt, for jeg følte de gjorde det for å ha mer å mobbe meg for og se rart på meg.

Derfor hater jeg å gå i butikken når det er mye folk for jeg har jo alltid blitt sett ned på, å da er de følelsene til å ta å føle på i hverdagen enda. Er vel noen nå som ikke ser problemet men for meg så er det blitt et stort problem fortsatt, det er vondt å føle at folk ser på meg som stakkaslig og redd jeg er ikke det jeg er bare engstelig for mange ting.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit.