Har vært en fin dag selv uten søvn i natt.

 

 

 

 

Ja det har vært en fin dag når det gjelder været og en del kroppslig også, hadde ikke så mye søvn inatt så det har jo vært veldig tungt i hodet men kroppen har vært grei ellers selv med sterke smerte rier men det har jeg på en måte måttet lære meg og leve med. For det er ikke så mye medisinsk hjelp for min del, jeg må klare meg med paracet 500 mg 2 tabletter 3 ganger om dagen. Det hjelper bare så vit men det må en jo bare leve med, for legen har bestemt at det er det eneste jeg kan få. Det er faktisk ikke levelig å ha det på denne måten, men en må jo ta det med latter og en god posjon fortvilelse.

 

 

Men dagen har jo mest pluss punkter i dag så da får man ta det med ett smil, er jo ingenting annet å gjøre for jeg er vist ikke vært et verdig liv og en god livskvalitet tragisk men sant.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Noen dager er ikke fullt så bra.

 

 

 

Ikke alle dager er like bra som man ønsker de skal være men slik er det vel med alle, i dag så er smerten til å ta og føle på å det er faktisk ikke noe som hjelper. Jeg skal snart gjøre en ting jeg pleier å gjøre det er å komme meg ut på en gå tur, veit ikke hvor lang den blir men det er vert ett forsøk for ingenting annet som gjør tingene bedre så dette er den siste utveien.

 

Det er ikke så mye annet som skjer så det er ikke så veldig mye annet å skrive om, skulle ønske at jeg hadde noen medisiner som virker og da mener jeg ingen. Det finnes men jeg får dem ikke godkjent for mitt bruk, jeg må jo bevise at de virker og at jeg får en stor prosent bedre livskvalitet men hvordan skal man få gjort det uten å få testet den er mitt store spørsmål til min lege og helsenorge.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Jeg hater livet mitt slik det har blitt nå.

 

 

 

Det høres sikkert drastisk ut men ja det har seg slik at jeg ikke er vant til å være helt alene i livet, men nå har det nå blitt slik at alle avgjørelser som jeg tar må jeg faktisk gjøre helt for meg selv og jeg har ingen å gjøre tingene for bare for meg selv.

 

Og når alt er på det vondeste så har jeg ingen å prate med som kjenner meg og kanskje kan forstå hvordan jeg har det, så nå står jeg helt alene med alt det som er vondt og spiser meg opp innvendig og det gnager meg veldig. Skulle ønske at jeg hadde hatt en psykolog å prate med som kanskje kunne forstå hva som plager meg, for da hadde kanskje det vært enklere å komme seg ut av denne vanskelige angsten og depresjonen men en må vel til legen for å få en henvisning til psykolog. Og jeg er ikke så glad i å gå utenfor døra lenger som jeg var lenger, så det å gå til legen er ikke det jeg har mest lyst til å gjøre.

 

Så hva skal jeg gjøre da bare leve med det som det er i dag så er det utrolig vondt og alt er mørkt og uendelig vondt, veit ikke om jeg klarer å se lyst på noen verdens ting men det er vel noe en med jobbe seg igjennom selv uten noe støtte fra noen.

 

 

Og det blir ikke enklere når økonomien er helt på bånn men det får en bare klare seg igjennom, blir ikke enkelt men det må jo bare gå det også selv om det er vanskelig. Å det å slite med økonomien gjør at psyken ikke blir så veldig mye bedre, men det er jo bare en ting å gjøre og det er å stå den av for man kommer sterkere ut i den andre enden får en håpe.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Søvnproblemer gjør jammen natten litt vel lang.

 

 

 

 

 

Når man ikke får sove om nattet  så blir natten jammen lang spør du meg, mange tanker som flyr igjennom hode gjør det å sove vanskelig å har sterke smerter i samme slengen. Det er en dårlig blanding som gjør både dag og natt like lange og vanskelige, men slik er det i mitt liv men det er vel ikke rettferdig sier jeg bare men her får man ikke hjelp til verken de mentale eller de fysiske utfordringene man har. Må jo bare lære seg å leve med dem for å få hjelp det kan man bare glemme uansett hvor vondt det er, får jo ikke gehør på noe av det man tar opp uansett hva man prøver og få snakket med lege heller så da må man jo bare bite det i seg å håpe på det beste.

 

Det er jo ingen vits i å prøve å få en time så man kan få snakket med legen heller, for de får jo helt panikk bare en nyser eller hoster noe man gjør når man har pollen allergi. Så man får bare gå med de tunge tankene og smerter i kroppen fram til pollensesongen er over og for min del så er det på høsten etter at burota er ferdig med sin spredning av sitt pollen, så det blir lenge å vente men jeg får jo bare tie og tåle så lenge å det er bare fordi det er denne coronaen som flyr gjennom Norge og resten av verden sånn er det med den saken.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Slitne muskler som jeg ikke klarer å styre.

 

 

 

Er ikke beina og føttene som er slitne og musklene verker virker rett og slett klumsete og dum, ja jeg er ustø og snubler i egne bein men det er vel slik en skal være nå til dags. Blir også fullstendig utslitt når jeg skal skjære meg en brødskive så jeg skulle ønske at first prise hadde ferdig delt brød, for de andre som er det er så utrolig dyrt i lengden. Har jo blitt slik at jeg ikke klarer å plukke opp små ting som mynter fra gulvet, og får ukontrollerte muskelbevegelser det er utrolig slitsomt. Plages også at for mye støy og bråk gjør meg utrolig sliten, får jo ikke gehør hos legen at dette burde undersøkes så jeg får vel bare leve med det er jo ingenting som hjelper.

 

Er det noen som har tips om hva jeg kan gjøre for å lette disse plagene, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Hva skjer med kroppen min?

 

 

 

Jeg føler meg som en skygge av meg selv å lurer veldig på hva det kan være, for jeg kjenner ikke venstre arm og bein å mister alt jeg griper med den hånden. Å det virker som min venstre fot er i veien å jeg mister balansen for jeg merker jo ikke at jeg har det beinet, får ikke håpe det er noe alvorlig og at det snart går over jeg har vært på to turer i dag men jeg er redd for å falle for det er jo ikke sikkert jeg klarer å komme meg opp igjen. Har også veldig leamus i samme bein og arm ukontrollerte muskelbevegelser, lurer veldig på hva dette er men det er det ikke sikker noen av dere som veit men jeg skriver det som det er for det er dette som har slitt meg i noen dager nå. Å da blir det veldig mange rare tanker som dukker opp i hodet, håper det ikke er noe alvorlig for nå orker jeg ikke mer kroniske sykdommer skal på sykehuset til nevrolog til en haug med undersøkelser.

 

Så får man jo se hva som blir svaret etterhvert, gruer meg til hele undersøkelses prosessen og hva som blir svaret til slutt. Det får en bare ta som det kommer er jo ikke annet å gjøre spør du meg.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Siste utvei for å kunne få prøv en ny medisin som kanskje kan hjelpe ikke vet jeg har jo ikke fått prøve den ut.

 

 

 

 

For å slippe at dagene blir slik som dette resten av livet, så satte jeg i gang en spleis for noen uker siden men jeg turte ikke å reklamere for den på bloggen for det virker jo helt på tryne at en må gå til dette skrittet bare for å få et bedre liv kanskje ikke veit jeg. For det veit en ikke før en har fått prøve den ut, eller hur?

 

Det er ikke på noen måte tigging håper jeg, for det er jo bare ett bevis på hvor langt ett menneske må gå for å få det til. Må jo prøve den ut på en privat klinikk for å få prøvd den her i landet, å det krever mye økonomisk for de som har lite fra før.

 

Her kommer dere inn på spleisen det er ingen tvang dere må ønske å hjelpe selv, jeg blir bare glad om noen vil støtte den med en tier ikke mer enn det. https://spleis.no/102252

 

Nå er det sikkert noen som river seg i håret å tenker hva er dette vits i, det er greit det så da er det vel bare igjen å tørre å trykke publiser det sitter langt inne fra min side ønsker ikke å bli sett på som en idiot selv om det er mange som mener det.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Slitsom dag går mot slutten, nå skal jeg snart gjøre meg klar for sengevalsen.

 

 

 

 

Ja det har vært en utrolig slitsom dag med mye smerter som har gjort meg mer sliten enn jeg noengang har vært, for å gå en hel dag med utrolig sterke smerter er helt uholdbart. Skulle ønske at jeg kunne få en smertefri dag men det er nok bare en drøm, den dagen kommer nok aldri men det er vel lov å drømme om det for det hadde vært min drømme dag.

 

Å ha en kronisk smertefull sykdom som også er autoimmun sykdom så er jeg i tillegg litt engstelig for dette hersens monsteret av ett virus som går rundt i landet og hele verden, for jeg er jo da en av dem som er i risiko gruppa for å utvikle alvorlig sykdomsbilde hvis jeg får den. For mitt immunforsvar vil jo gjøre det motsatte av å bekjempe dette viruset hvis det kommer innenfor kroppen min så snur mitt forsvar ryggen til å går til angrep på friske organer i kroppen min så mitt immunforsvar er min egen fiende i så henseende.

 

Nå vil jeg ikke tenke mer på det for nå er jeg så trøtt å sliten at det snart er på tide å finne senga her i gården, så nå skal jeg kneble beinhaugen og krype under dyna å håpe på noen timers søvn og slippe å snu meg for da hugger smertehelvete til igjen å da blir det ikke mer søvn denne natten så det er noe jeg håper på ikke skjer.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Har ikke følt meg helt bra i dag.

 

 

 

I dag har jeg ikke hatt noen fin dag, hva som foregår i kroppen min har ikke feber tror jeg. Har i hele dag vært så utrolig svimmel og rar, ja til og med bokstavene på tastaturet har svømt rundt så det ble faktisk vanskelig å skrive så det har det ikke blitt noe av. På denne tiden av året så har jeg alltid gått rundt og nyst og øynene renner, men i dag har jeg bare nyst og hostet og vært forferdelig svimmel.

 

Nå vil nok mange som sier corona  men det tror jeg ikke, men det kan jo være skal jo testes igjen den 21 april så får en se. Men blir det verre så får jeg vel ta en telefon får se i morgen er det som det var i dag så får det bare være som det er.

 

Sånn har nå denne dagen vært og en får håpe det blir bedre i løpet av natten, for slik som det har vært i dag har ikke vært mye moro.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Litt vanskelig å ta en telefon og ringe noen jeg ikke kjenner, har store nok problemer med å ringe de jeg kjenner.

 

 

 

I dag så fikk jeg en utrolig koselig kommentar fra en av mine lesere på mitt første innlegg i dag, jeg vil ikke legge den kommentaren ut grunnet at hun hadde skrevet telefon nummeret sitt i kommentaren. Vil ikke offentliggjøre hennes telefon nummer, så jeg kommer til og skrive dette innlegget for og svare på kommentaren. Jeg hadde en hund fram til 17 februar da måtte han få slippe for han ble gammel og syk, og etter at han måtte avlives så ønsker jeg ikke flere dyr for det er så vondt når jeg må la dem slippe i fra.

 

Jeg har det helt for jævlig om dagen alt er så vondt og vanskelig denne personen spurte om jeg ville ha noen å prate med så kunne jeg ringe henne, for meg er det veldig vanskelig og ringe til noen jeg ikke veit hvem er har også vansker med å ringe dem jeg har nært eller skulle ha nært som familie vil ikke være til byrde for noe.

 

Må bare jobbe litt med meg selv når det gjelder å bruke telefonen, for jeg er redd og det er ikke godt det heller men det kan man jo jobbe med. Er lettere og skrive ett innlegg enn og prate, burde ha vært enklere å prate enn og skrive men nei når jeg skriver så kan en bare poste det og se hva som skjer men når du prater i en telefon så får jeg litt problemer med å si hva som plager meg er lettere ansikt til ansikt. For ved å prate med noen ansikt til ansikt kan man se ansikts uttrykkene til den personen jeg prater med, for jeg føler at jeg ikke blir trodd når jeg prater i telefonen for da ser jeg ikke den jeg prater med.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..