Å klandre seg selv.

 

 

 

Det å klandre seg selv det er jeg utrolig flink til, er vel ikke en ting jeg er mest stolt av å måtte innrømme. Det er bare slik det har blitt med tiden regner med at det har noe med selvbilde og selvtillit å gjøre, ett eksempel er at jeg ser på meg selv som Norges største kronidiot. Også en ting til som jeg tenker om meg selv er at alt jeg gjør er feil, og at jeg ikke kan noen verdens ting men jeg veit at det er mye jeg er flink til men det har ingen betydning i samfunnet.

 

Har nå funnet ut at jeg må finne noe som kan gjøre at jeg ikke skal snakke meg selv ned hele tiden, for jeg duger til mye jeg og har noen interesser som jeg bare elsker å gjøre. Men hvem har interesse av at jeg er glad i å male, ikke vegger men bilder det er ikke alltid enkelt å se hva det er jeg har malt men det er i allefall fargerikt. Det jeg alltid har tenkt hvem har interesse av å se hva jeg har laget, det er faktisk en god terapi for meg og male noen av bildene kan bli i mørke farger det er slik min sinnsstemning da jeg startet å male det bilde.

 

Kan jo hende etter hvert som et blir ferdig at jeg legger ut bilder av det, skal bare få kjøpt meg litt maling og noen nye lerret. Det blir gjort når jeg får forrige måneds lønn fra bloggen, så da skal jeg sette i sving mine kreative evner igjen. Har alltid vært redd for å vise frem det jeg lager med pensel og maling, syntes ikke det er bra nok å vise fram offentlig.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Fint vær ble det i dag, har vært på tur men ikke så mye mer enn det.

 

 

 

Slik så det ut på morgenkvisten i dag rundt meg, himmelen var kjempefin syntes jeg da. Hadde en natt uten søvn så det ble en lang morgen her, ja når den starter klokken 03.00 så ble den lang. Så når klokken nærmet seg 08.00 så gikk jeg meg ut en tur, og kom hjem klokken 11.00 så det ble en tre timers tur det var deilig. Jeg havnet jeg på sofaen en time, måtte ha med meg ski rennet i dag som Therese Johaug vant og Norge fikk en ny gull medalje.

 

Så ellers så har jeg ikke gjort noen verdens ting, bare følt at jeg har vært i en som kommer ett halvt sekund etter meg selv. Men jeg skal ikke klage for det er jo min egen skyld at jeg ikke fikk sove i natt, eller det er vel ikke det sånn egentlig for det er jo kroppen min som gjorde det ikke jeg. Hva kan jeg for denne angsten og uroen som var i kroppen min, smerter og alt det var ett rent helvete så nå har jeg ett stor ønske er at kroppen er roligere til natten. Men det får en ta som det kommer, er ikke noe annet å gjøre.

 

Uroen som er i kroppen min er som små spasme lignende bevegelser til og med når en sitter stille, så en er nesten utslitt før en får startet dagen og dagens tur. Nei nå får jeg avslutte dette innlegget før det blir en hel haug med klage setninger i ett og samme innlegg, er jo andre som har det mye verre enn meg både kroppslig og personlig.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Våken som bare det, hvorfor skal det være så vanskelig?

 

 

 

Jeg lurer på hvorfor det skal være så vanskelig å finne roen i kroppen, har ikke funnet den enda så jeg sto bare opp igjen er ikke enkelt å få sove når kroppen verker. Så da er det bare å karre seg opp igjen, så det ser ut til å bli en ny lang natt blir jo helt utslitt av å ha det sånn. Er jo blitt vant til det uansett er det vanskelig å ha mange søvnløse netter selv om de ikke er sammenhengende lenger, det er bare en til to ganger i uken nå i stede for en uke i slengen som før.

 

Får prøve å få meg litt søvn etter hvert  på sofaen for i senga klarer jeg ikke å finne roen i natt, skulle nesten tro at jeg har laken skrekk i natt veit ikke hva jeg er redd for.  Nå skal jeg ta en tur ut blir ikke langt, bare rundt ved sykehuset det tar fem minutter å gå den runden så det kan bli to runder og så skal jeg inn igjen å legge meg på sofaen å se om det blir noen timer med søvn.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Velkommen til mars, ny uke og ny måned.

 

 

 

Ja vi er nå kommet inn i den første vår måneden, vi er langt inn i den første dagen i mars. Er ikke mye vår tegn her enda men de kommer vel etter hvert, er jo ikke blitt bart enda så en kan vel ikke forlange og se noen vårtegn enda. Har i dag startet å ta allergimedisinene mine sånn at det blir en enklere vår, det var min gamle lege som har gått av med pensjon  som sa at det  var lurt å starte.

 

Fikk handlet inn for uka håper det holder ut uka, gjør det ikke det så går ikke det. Å har faktisk så har jeg lagt av en del til sparing, har jeg bestemt meg så har jeg bestemt meg så nå er det bare å finne ett sparemål eller bare ha den som en buffer.

 

Så gikk jeg meg en litt lengre tur i dag, fant faktisk en del tomflasker som jeg var og pantet ble 100 kroner i pant. Så ringte venninnen min som ville at jeg skulle komme opp til henne, å selvfølgelig gjorde jeg det tok en kaffe kopp med henne og skravlet om alt og ingenting. Jeg gikk opp og handlet for henne slik at hun fikk inn det hun ønsket, fikk med meg pant fra henne også og fikk 100 kroner som jeg pleier.

Alt av pante penger ble satt inn på konto og overført til sparing, deilig med noe ekstra pleier ikke sette det inn på konto med en gang pleier å sette dem inn en gang i måneden for da blir det en del. Så heretter så skal jeg sette inn panten hver gang jeg panter, for da blir ikke de pengene brukt til andre ting.

 

Nå sitter jeg her og glor på tv, å det blir det nok resten av kvelden også.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Matlyst matlyst kom til meg.

 

 

 

Nå er det sikkert mange som lurer, er ikke noe å lure på i dag så har jeg ikke hatt lyst på mat. Det gjør da ingenting om jeg ikke får i meg mat en dag, da sparer jeg den maten og da sparer jeg penger i samme slengen. Å jeg får også fart på slankingen min også å jeg har da mat fram til lørdag og ikke bare til fredag, det er jammen bra for da er det bare å håpe at en orker å gå en lengre tur i morgen så jeg kan se om jeg får samlet sammen noen kroner i tomflasker. Jeg skriver ikke dette for at noen skal føle noen verdensting hjelp vil jeg ikke at noen skal gi meg. Burde jo klare meg på det jeg får på mandagene men regningene venter ikke, jeg betaler dem først sånn at de som skal ha penger får dem innen forfallsdatoen de ukene det skjer så får en klare seg med mindre sånn er det med alle om dagen.

 

Nei nå får jeg slutte å syte og klage, mange har det verre enn meg tenker jeg men hva hjelper det meg sånn egentlig.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Da er alle gjøremål gjort i dag.

 

 

 

På morgenen i dag så var jeg og handlet inn litt mat så nå er jeg ferdig med det, for jeg måtte hjem og betale regninger så de er unna gjort betalte med glede å skrekk å gru for nå må jeg vente til mandag igjen for å handle inn hvis en går tom for noe.

 

Er ikke helt i for i dag gjør vondt å puste og hoste, men jeg  må jo ikke  klage på det for andre har det verre enn meg. Når noen sier noe slikt til meg så pleier jeg og svare hva hjelper det meg, jeg skal ikke gå til legen for der henger de seg opp i blodprøvene som ble tatt i oktober. Er jo ikke dem jeg lurer på å vil ha hjelp til, så da gjør jeg ikke det.

 

Har også vasket leiligheten så det er rent å pent i tilfelle jeg trenger hjelp, for jeg slipper ingen inn i min leilighet hvis jeg ikke har fått ryddet og vasket. Føler jeg ikke har det bra nok hjemme til å ta imot besøk, sånn er det med den saken og det er også derfor jeg ikke viser noen bilder fra leiligheten.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Har ikke tenkt å gjøre noen verdens ting i dag, og noen tanker.

 

 

 

Nei i dag er jeg faktisk helt tom bare mange tanker, så i dag blir det bare å ta tingene som de kommer. Skal ikke ut en tur heller for jeg syntes det er så kjølig, er litt ute av form fryser som en våt  hund som jeg pleier å si.

 

Jeg kommer til å skrive noen innlegg etter hvert men akkurat nå så er det helt tomt, har en liten skrive sperre. Men for min del så slipper jeg å tenke på familie og mine nærmeste, de veit jo ikke hvordan jeg har det for det bryr dem ikke uansett. Så jeg kan skrive så mye jeg vil og hvis jeg skulle finne på at jeg ville ta bilde av maten før jeg spiser den så hindrer eller irriterer jeg ingen, jeg veit at noen i familien leser bloggen min uten å vise at de er inne på den etter som de kunne skrive noe som jeg ikke hadde sakt til dem bare skrevet på bloggen i en mail til meg til jul.

 

Det skal ikke legge bånd på meg og hva jeg skriver, for det er min blogg så da skriver jeg det jeg vil når jeg vil. Jeg klarer meg utrolig fint som det er, ja for det må jeg jo for ellers så hadde det klikket helt for meg. Noen ganger nei ikke bare noen ganger men veldig ofte så føler jeg meg mindreverdig, jeg veit at jeg ikke skal tenke slik for jeg er ikke mindreverdig jeg er veldig verdifull i øynene til to stykker og de for meg og da trenger jeg ikke mer i mitt liv.

 

Nei nå får jeg avslutte dette innlegget for det ble veldig rotete, men det er slik det er oppe i hodet mitt på det tidspunktet som jeg skrev dette innlegget.

 

Så dere får bare bære over med meg.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

 

 

Ny dag nye muligheter grip dem med begge hender å mer til.

 

 

 

Ja det er en ny dag å den skal jeg prøve å gjøre det beste ut av, etter mørket kommer en alltid fram til lyset så grip dagen med begge hender å mer til.

 

Det er jo bare å gripe de små mulighetene til litt lys i livet, ja det er en stor gul lampe på himmelen som kalles solen grip da muligheten til å gå seg en tur ut bare for å nyte solen i det minste. Er litt lettere til sinns i dag, selv om det bare er litt så bruk det til alt det er verdt sånn at en ikke faller inn i mørket igjen for da er en solgt.

 

Når man kommer inn i mørket igjen så er det ikke enkelt å komme ut igjen, å jeg som er så mørkredd hva skal en da gjøre når en får angst for angsten og faller da bare dypere og dypere inn i en depresjon. Da er det bare å komme seg opp igjen veit det er vanskelig å bryte den onde sirkelen, men lyset fra solen og frisk luft kan jo hjelpe noen selv meg på de verste dagene. Nei nå får jeg slutte  sutre og bære meg å bare få på meg sko å en varm jakke å komme meg ut en tur, dette var noen av dagens tanker fra meg. Håper ikke jeg skremte noen med disse ordene, tror ikke det for jeg har jo lesere som tåler det meste jeg skriver.

 

 

Takk for at du tok deg tid til å stikke innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Dagen i dag har vært tårevåt.

 

 

 

Startet dagen med at jeg våknet av at jeg gråt, veit ikke hvorfor men det har vært mye tårer i dag.

Jeg har da vært på tur også og den endte opp hos venninnen min for hun ringte meg mens jeg var ute å gikk tur, deilig at jeg klarte å gå ut en tur. Var oppe hos henne og drakk kaffe og skravlet om alt og ingenting som vi pleier, da klarte jeg og ta meg sammen så jeg var veldig sliten da jeg kom hjem.

 

Det var veldig vanskelig å holde tårene borte bare ved å se på tv, savner alle som har vært rundt meg gjennom årene sånn er det å ikke ha noen rundt seg lenger som skjønner meg.

 

Slik kan noen av dagene mine være, ofte at jeg føler at leiligheten min blir som en stor vanndam.

 

Nei pokker heller dette ble ett rotete innlegg, dere får ta det som det er er jo ikke ferdig enda så det kan jo bli bedre.

 

Er ikke enkelt når alle tankene kommer på en gang å lager rene tornadoen, for da blir det bare rot sånn er det bare. Nå sitter jeg her alene og helt ute og kjøre er ikke greit å ha slike dager, føler ikke at en har gjort noen verdens ting alt er bare surr og rot.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Å gud hvor mørkredd jeg er.

 

 

 

Jeg er så utrolig mørkredd men jeg går ut på tur i mørket, litt rart men det er jo mye gatelys rundt omkring så det er litt tryggere. Jeg går jo ikke langt når det er kveld og sent, da går jeg en kort tur og har  på meg lyskilde også for å være synlig for bilførere som jeg møter på min vei. Det er noe alle burde gjøre for stakkars de som kommer kjørende å ikke ser deg, det er de som får skylden hvis de kjører på deg.

 

Er jo litt rart å si en er mørkredd for om natten så må jeg ha det helt mørkt i leiligheten for å få sove, så det er jo litt rart for da jeg var liten så måtte jeg ha på alt lys på mitt soverom for å klare å roe meg ned.

 

Så jeg skjønner alle barn som ikke får roen på soverommet hvis de ikke får ha lys på, også de voksne som ikke tørr å gå ut når det er mørkt ute er en helt jævlig følelse å den er virkelig for oss det gjelder sånn er det bare.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.