Det var en vakker time jeg satt og så på minnegudstjenesten fra Kongsberg kirke gråt en skvett gjorde jeg også, og da var det god at jeg satt hjemme alene istedenfor blant så mange mennesker som var der inne. Har planer om å gå på minnekonserten men veit ikke om jeg tørr for det er jo mørkt når jeg skal gå hjem igjen, må gå igjennom det området tingene skjedde på onsdag så det blir vel til at jeg holder meg hjemme. Det er vel noen som mener at jeg er ei pyse som ikke tørr men jeg er så utrolig engstelig, rett og slett livredd.
Og er redd for at folk skal tenke at der er det ett menneske som sliter psykisk og kan være farlig, alle som sliter psykisk er jo ikke farlige jeg ville ikke gjort noen noen ting jeg er kun redd for at andre kan gjøre meg noe. En ting jeg aldri har sagt er at jeg skulle ønske jeg kunne ha byttet plass med en av de som ikke er lenger i denne situasjonen som har hendt, for jeg hadde ikke blitt savnet av noen sånn har mine tanker vært de siste dagene. Så kom jeg på andre tanker da mange ringte meg og lurte på om jeg hadde det bra, jeg har jo barn og dem hadde jo savnet denne gamle dumme kjæringa her. Resten av familien hadde ikke brydd seg en døyt om jeg ikke var lenger men alt for gutta mine, jeg driter i om jeg selv ikke har det bra bare de har det bra sånn har livet mitt blitt. Og da jeg møter gulvet i kjelleren og da må det jo bare gå en vei etter det og det er oppover mener jeg da, så det får ta den tiden jeg trenger å komme meg opp igjen er ikke mer å gjøre med den saken.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
Greit å sitte hjemme å se minnegudstjenesten. Om å delta og vite at det er mørkt ute er nok til å bli engstelig og redd etter alt det fæle som skjedde. Skjønner deg veldig godt. Forstod det sånn at du visste hvem de var, og eventuelt kjente noen av dem. Kondolerer til deg. Som du sier er det mange som sliter psykisk og det er ikke alle som er farlige. Denne mannen har slitt i mange år, og fikk ikke mye hjelp og oppfølging. Han er et offer for nedskjæringer i psykiatrien. Du betyr mye for barna dine, og venninnen din. Godt at noen ringte å spurte om du hadde det bra og at ikke noe hadde hendt deg. I kjelleren er det mørkt og være, men tar man en dag av gangen blir det bedre.
Farmen i kveld, og så har vi noe å glede oss til. Klem til deg fra meg.
Ja det var veldig deilig å bare få delta hjemme, har ikke klart å være på den siden av byen enda i allefall ikke alene. Jeg bestemte meg for at jeg ble hjemme i kveld, for det er mørkt ute nå og jeg er veldig engstelig og redd for det som skjedde. Ja jeg viste hvem fire av dem var hun eldste av dem hjalp meg til å tørre og begynne å male igjen, og hun ene har jeg vært med og ha kiosktralle på sykehjem og de to andre har jeg ikke hatt så nære meg.
Ja han og mange andre er blitt ett offer for nedskjæringer i psykiatrien, er en av dem selv får jo ikke hjelp for de mener jeg ikke er syk nok men hvor syk må man være for å få hjelp her i landet.
Glad det er farmen i kveld sånn at en kan ha noe å flire av, kan jo bli mye rart i kveld.
Ja det er veldig mørkt i kjelleren, ja man får ta uke for uke å se hvordan det er etter hvert har vært her før så det kan ta lang tid når man ikke får hjelp.
Ønsker deg en kjempefin kveld.
Klem fra meg til deg.