Motet mitt hvor har du blitt av?

 

 

 

 

 

Det å ikke ha selvtillit nok eller mot nok til å bare gå rett bort til fremmede på kaffe, å det å gå inn på ett sted som jeg ikke har avtale eller skal handle noe det gjør jeg bare ikke jeg tørr ikke rett å slett.

 

Å da er det sikkert noen som lurer på hvordan jeg tørr å være så ærlig på bloggen min, jo der er det ingen som kan gå til angrep på meg som når jeg er ute på kaffe da kan jo noen si at hva i alle dager er det du gjør sette deg her uten å bli bedt om det.

 

Kan jo være angsten for å bli tatt som totalt idiot, noe jeg har hørt mye av gjennom barndom og ungdomstiden min. Ja mobbing kan ødelegge mangt og meget ikke minst ta fra deg motet, eller muligheten til å ha sterk selvtillit noe jeg ikke har å det veit jeg og jeg veit også at jeg ikke er en idiot som noen mener at jeg er.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Slitsomt er det å prøve å døyve tankene mine.

 

 

 

 

Det er mange tanker som jeg har i hode, mange av dem er destruktive å det å døyve dem er jammen slitsomt. Skal prøve så godt jeg kan, enkelt er det ikke enda så mye jeg prøver. Kan vel ikke lufte de verste her så de må jeg jobbe med selv, for de tankene er så negativt ladet at noen kommer til å få bakoversveis. Å når jeg poster dem så kommer det ikke bare snille og gode kommentarer, da er det noen av nettrollene våkner å da blir jo tankene om meg selv bare enda verre.

 

Kan jo skrive noen av dem, er jeg virkelig så dum som noen mener så er jeg vel det. Dette er ikke kommenter av noen av mine faste lesere, men det er vondt å lese at man er dum bare fordi man har noen skrivefeil. Jeg prøver bare så godt jeg kan, så dere får ta mine innlegg både med og uten skrivefeil. Jeg er ikke dum av den grunn jeg fikk diagnosen dysleksi som 16 åring, på skolen fikk jeg også beskjed om at jeg var både stygg og dum å det fikk jeg høre så mange ganger at en tror jo at en er det til slutt.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Ny dag nye muligheter heter det vist. Men men.

Reklame | Ellos.

 

 

Nå som høsten er kommet og det er vått og kjølig ute så er det ikke så fristende å være ute, jeg skal prøve meg ut en tur i dag også. Skal ikke gå så veldig langt holder meg her i byen tror jeg da, har nå grodd inn i ett mønster som ikke er så sunt men men det får stå sin gang.

 

Har faktisk ikke lyst til å være ute på tur for det gir meg ingenting lenger, alt virker så mørkt å trist men det har vel noe med meg å gjøre. Ser ikke noe som gir meg noe med å være ute, har jo ingen å gå til sånn har livet mitt vært denne uken og kommer nok til å forbli slik en god stund til.

 

Men jeg må nok finne meg en måte å komme ut av denne onde sirkelen jeg har kommet inn i, jo det er jo ett sted jeg kan gå å det er til gravlunden for det er der alle de som brydde seg om meg og hvordan jeg virkelig hadde det.  Men hva er vitsen jeg får jo ikke pratet med dem for de er jo ikke der på en måte bare gravstøttene deres, ja bare tre graver å gå til min mor, onkel, mormor og morfar sine gravsteiner å prate med jeg har ikke en gang ikke sett min mors grav siden begravelsen. Ja den dagen var den vondeste og verste dagen i mitt liv, så dit har jeg faktisk ikke orket og gå men det er vel slik å bli eldre at de som satte pris på meg er nå borte fra denne verdenen. Sånn er det blitt å kommer alltid til å bli, dette er noe jeg må finne en måte å leve med men jeg veit ikke hvordan jeg skal klare det.

 

Nei nå får jeg slutte å sutre om alt mitt vonde, for det er andre som har det mye verre enn meg slik er faktisk livet for noen.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

 

 

 

 

Ellos//Ellos//Ellos//Ellos//Ellos

Tanker om meg selv som ikke er bra tanker.

 

 

 

 

 

Noen vil nok få noen ekstra grå hår, men det får være deres sak jeg har mange grå hår. Jeg har tenkt å skrive ett innlegg nå som får noen til å se rødt, for alle er verdt noe og det veit jeg jo det er ikke så enkelt å se det selv når det er helt mørkt i tankegangen.

 

Jeg føler meg fullstendig verdiløs selv om jeg veit det ikke er slik, så da veit dere alle at jeg veit at det ikke er slik. Uansett så sitter den tanken veldig godt i at jeg ikke er god nok, jeg bidrar jo ingen ting til samfunnet, ingen kan vel noe for at man ble syk slik at en ikke kunne jobbe mer i en alder av 36 år det var ingen drømmesituasjon sånn er det bare.

 

Så er det ensomheten som jeg veit jeg har en stor jobb for å tørre å bli litt mer i det sosiale å det er jeg veldig klar på , det blir en vanskelig og lang prosess som kan falle i vasken mange ganger før jeg kommer i mål. Har jo problemer med å tørre og reise med buss og tog, har rett og slett angst for det å da jeg kommer inn på buss eller tog så kommer angst for angsten. De som aldri har vært borti det veit ikke hvor jævlig det er når det står på, å det verste en sier til en som virkelig har det vanskelig å er inne i angsten er at du må jo bare ta deg sammen og gjøre det. Tror dere ikke at det er den eneste tingen en gjør hver eneste dag, jo det er at vi tar oss sammen slik at en kommer seg i butikken eller bare det å gå i postkassa kan være vanskelig nok da tar jeg meg sammen å går ut og henter posten i alle fall to ganger i uka.

 

Det eneste sosiale jeg har er å gå opp til venninnen min, tar en kaffe og skravler med henne og handler for henne det er nesten det eneste jeg har vært sosial den siste uka.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Det finnes en engel der ute.

 

 

 

Det finnes en reddende engel der ute, ja nå er det sikkert noen som lurer men det er lov det. Den som var den reddende engelen veit selv hva det gjelder, men jeg skreiv i et innlegg i går at jeg manglet mat ut helgen. Og det var en reddende engel som leste det og tror du ikke at den personen vippset over til meg så jeg kan gå å handle i dag så jeg har mat og pluss litt til, og det vil jeg takke for fra bunnen av mitt hjertet og mer til jeg ble så glad at jeg gråt en liten skvett og det må dere alle tru på  jeg viste faktisk ikke at noen bare kunne gjøre det så tusen hjertelig takk for hjelpen.

 

Det var ikke mer jeg skulle skrive i dette innlegget.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

I dag så har jeg gått igjennom det jeg har i kjøleskapet.

 

 

 

 

Der var det pokker meg ikke mye men det ser ut til at jeg kanskje har litt mat fram til kanskje søndag, har ikke brød igjen men det får en klare seg uten  blir tomatsuppe og nudelsuppe til mat fram til mandag.

 

Alt går vis man er forsiktig og ikke spiser for mye, har jo noe å gå på, fin slankekur det å ikke ha til mer enn ett måltid om dagen. Dette er noe jeg er vant til så det er bare å ta det som det er, det er mange rundt om i verden også her i landet som har det verre enn meg sånn tenker jeg.

 

Så dette er ikke for å klage men sånn er det i mitt liv, tåler dere ikke det som står i dette innlegget så har jeg godt over 1500 andre innlegg dere kan lese.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Her er det ting jeg gruer meg til, dager som er vanskelig.

 

 

Nå er det sikkert noen som får noen ekstra grå hår, for nå skal jeg skrive om noe som dere sikker ikke liker. Men jeg kommer til å skrive om det uansett, for dette er en dag jeg ser på som skrekk og gru.

 

Ja julaften kommer sikkert til å bli den verste dagen i resten av mitt liv, jo for det er denne dagen som minner meg på hva jeg en gang hadde å ikke har lenger. Ensomheten kommer den dagen til å ta knekken på meg, for det er da en ser at en ikke er vert noen verdens ting for de nærmeste for jeg må sitte mo spikk alene ikke gøy men man må vel bare ta tingene som de er ingen vil ha noe med meg og gjøre.

 

De siste tre årene så har det vært bare meg og hunden min som jeg måtte la få slippe i februar, så nå i år så må jeg være helt alene er ikke en situasjon som jeg har ønsket men slik er det blitt.

 

Jeg skal ikke klage noe mer om det eller syntes noe mer synd på meg selv, å dere som leser dette behøver heller ikke syntes syn i meg det er bare slik livet er blitt for meg. Jeg er jo ensom ellers også men det er jo i høytider man kjenner mest på det, å her i byen finnes det ikke slike steder som ensomme kan komme til på julaften eller andre høytider da er alle slike steder stengt på de dagene man virkelig trenger dem.

 

Det er i mange byer slik alternativ jul som de ensomme og de som har rus problemer kan feire jul sammen med andre, her er det ingen slike tilstelninger så vi som har det vanskelig og er ensomme blir bare mye mer ensom.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Herligheten som jeg gleder meg i morgen.

 

 

 

Det er nok mange nå som mener at jeg gjentar meg mye, men ja jeg gleder meg utrolig av flere årsaker. En av dem er at jeg ikke er så glad i helgene mandager er min beste dag i uken, og så jeg penger igjen og får handlet inn det jeg skal og betalt regninger. Da alt det er gjort så skal jeg sette de siste fem hundre inn på bufferkontoen min som jeg opprettet for mange år siden men ikke har fått satt inn noe for det faktisk ikke har vært noe å sette inn, sånn er det bare for jeg har nå hatt mye regninger som jeg ikke har klart å betale for mange år tilbake som jeg har hatt fasttrekk på nå. Men nå er det slutt på det fra neste uke av, fy flate så godt det er å vite ja kjempe godt er det.

 

Da er det mer og legge av til sparing, og den skal holdes til punkt og prikke ikke noe unnasluntring så kan man se hvor mye det blir fram til jul. Jeg skal ikke feire så mye av denne julen jeg skal bruke dagen foran pc n og tv n, kanskje sikke i kirken det er noe jeg ikke har gjort siden jeg gikk i skole korpset så da jeg er ferdig i kirken så er jula over for min del. Skal jo feire den alene så det er jo like så greit og ikke ha for store forventninger til den dagen.

 

Det var vel litt tidlig å ta opp mine julefeiring, er jo litt over 3 måneder til men da veit der hva mine planer er den dagen.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Mange rare tanker kommer hver gang en sitter helt alene.

 

 

 

Ja da kan du tenke litt jeg som alltid sitter alene, når jeg får fri fra tankene mine  det får jeg faktisk aldri selv om man skulle ønske det. Og i helgene så er det ingen som har behov for min hjelp til noen ting, men jeg er nok ikke alene om å ha det slik, jeg skal virkelig vise dem har jeg lenge tenkt skal ikke nevne noen men de veit jo selv hvem de er som jeg skulle ønske at de bare sa hei en gang i blant.

 

Ja jeg føler meg til overs i samfunnet for jeg er ikke så veldig viktig, men jeg betaler skatt som alle andre som jobber og jeg betaler gjerne til samfunnet det har jeg ikke noe problem med. Hva får jeg igjen for det ikke den helsemessige hjelpen jeg trenger, og hjelp på det psykiske så får en ingen hjelp.

 

Jeg tenker også hvorfor er det så kjempe vanskelig å inkludere psykiske lidelser og ikke se på det som ett tabu for det er det faktisk enda i mange samfunnslag, å gud hjelpe om man snakker om at en ikke orker mer selv om jeg ikke skal ta mitt eget liv så er det et stort tabu å snakke om selvmord enda vi lever i 2020. Det er utrolig mange som tar sitt eget liv ja da går sladra ingen hjelper dem de som virkelig trenger det, ingen i helsevesenet hjelper til og rundtomkring så stenger de ned lavterskeltilbudene vi har som kanskje er den plassen man virkelig blir hørt. Det var ett av dem lavterskeltilbudene som hjalp meg den gangen jeg virkelig trengte hjelp, hadde jeg ikke fått den hjelpen den gangen så hadde ikke jeg vært i dag.

 

Jeg veit at noen nå helt sikker setter lørdagskosen i halsen, for folk liker jo ikke at jeg skriver om disse tingene.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Nå er spleisen i mål.

 

 

 

Ja nå er spleisen i mål så jeg vil takke alle som har bidratt til spleisen, så nå blir det nye briller på meg så når de pengene blir utbetalt så skal jeg gå innom optikeren for å betale dem. Og hente dem når de er ferdig til å hentes, dere skal få se bilder når jeg har hentet dem håper dere da liker dem.

 

Og nå blir det aldri noen ny spleis fra meg for det er vist ikke alle som liker det og da slutter jeg helt å bruke den kanalen, så slipper jeg alle de sårende kommentarene og føle meg utrolig liten, dum og ikke noe oppegående i det hele tatt. Noen mener til og med at jeg ikke bruker de innsamlede midler til det jeg sier jeg skal, og det er veldig sårende derfor så skal jeg ikke bruke spleis lenger.

 

Er vondt nok å ikke kunne klare å bære slike kostnader selv, jeg sier ikke dette for at dere skal syntes synd i meg for det er det ikke.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.