Startet dagen med at jeg våknet av at jeg gråt, veit ikke hvorfor men det har vært mye tårer i dag.
Jeg har da vært på tur også og den endte opp hos venninnen min for hun ringte meg mens jeg var ute å gikk tur, deilig at jeg klarte å gå ut en tur. Var oppe hos henne og drakk kaffe og skravlet om alt og ingenting som vi pleier, da klarte jeg og ta meg sammen så jeg var veldig sliten da jeg kom hjem.
Det var veldig vanskelig å holde tårene borte bare ved å se på tv, savner alle som har vært rundt meg gjennom årene sånn er det å ikke ha noen rundt seg lenger som skjønner meg.
Slik kan noen av dagene mine være, ofte at jeg føler at leiligheten min blir som en stor vanndam.
Nei pokker heller dette ble ett rotete innlegg, dere får ta det som det er er jo ikke ferdig enda så det kan jo bli bedre.
Er ikke enkelt når alle tankene kommer på en gang å lager rene tornadoen, for da blir det bare rot sånn er det bare. Nå sitter jeg her alene og helt ute og kjøre er ikke greit å ha slike dager, føler ikke at en har gjort noen verdens ting alt er bare surr og rot.
Jeg er så utrolig mørkredd men jeg går ut på tur i mørket, litt rart men det er jo mye gatelys rundt omkring så det er litt tryggere. Jeg går jo ikke langt når det er kveld og sent, da går jeg en kort tur og har på meg lyskilde også for å være synlig for bilførere som jeg møter på min vei. Det er noe alle burde gjøre for stakkars de som kommer kjørende å ikke ser deg, det er de som får skylden hvis de kjører på deg.
Er jo litt rart å si en er mørkredd for om natten så må jeg ha det helt mørkt i leiligheten for å få sove, så det er jo litt rart for da jeg var liten så måtte jeg ha på alt lys på mitt soverom for å klare å roe meg ned.
Så jeg skjønner alle barn som ikke får roen på soverommet hvis de ikke får ha lys på, også de voksne som ikke tørr å gå ut når det er mørkt ute er en helt jævlig følelse å den er virkelig for oss det gjelder sånn er det bare.
Det er det store spørsmålet som er i hodet mitt i dag, er jeg blitt født til å gå rundt som en ensom tomsing. Jeg har jo alltid fått høre at jeg er dum og da er jeg det, er ikke enkelt å komme opp igjen når man tenker og føler det på den måten. Jeg veit at mine tanker ikke er virkeligheten men når du får høre det av virkelige folk at jeg er dum, ja da må det jo være virkeligheten da eller hva skal en tro på de som sier det høyt til deg eller tankene mine.
Sitter her og gråter å skriver dette innlegget å skulle ønske at alt var anderledes men det er det ikke, jeg skulle ønske jeg hadde en kyndig person og prate med men det har jeg ikke så da må man jo klare å ordne opp i det selv. Uansett hvor vanskelig det er, kan jo ikke skrive alt som det er på denne bloggen for da ville folk tro at jeg er Norges største tulling.
Men det kommer til å bli slik at denne bloggen ble til ved at jeg hadde så mange ting som jeg ønsket å dele, å at det kanskje kunne hjelpe andre også men jeg veit ikke lenger. Jeg har ingen planer om å slutte å blogge for bloggen er det eneste som gir meg noe i hverdagen og gir meg en for for hverdag, så jeg kommer til å fortsette som jeg pleier så får dere ta det som det er. Håper bare ikke jeg skremmer bort mine lesere på den måten, hvorfor skal jeg ikke skrive hvordan jeg har det bånn ærlig og uten filter selv om noen mener at det jeg skriver ikke kan være slik.
Det er mitt liv jeg skriver om så det er slik mitt liv er, er det feil så får det være det for slik er det.
Takk for at du tok deg tid til å stikke innom og velkommen tilbake.
Så var det ny uke og ikke minst så er det ny måned, den bærer med seg nye muligheter som man burde gripe med begge hender. Det skal jeg prøve på men akkurat nå så har jeg så mange rare tanker, ikke minst vonde det er full krig oppe i hodet. Det er noe jeg må jobbe med slik at jeg kan få en bedre, for å få det bedre med meg selv. For jeg vil se litt glede og lykke i de små tingene, det gjør jeg ikke akkurat nå men det skal bli bedre i løpet av denne måneden. Lurer bare på hvordan jeg skal klare det uten hjelp, ja hjelp til å sortere litt de tankene jeg har men det får jeg ikke så det må jeg faktisk klare selv.
En ting er sikkert at man skal klare å komme igjennom dette også alene, kan jo ta litt tid men jeg skal ikke skrive så mye om hva det er som plager meg for jeg vil ikke bli sett på som sutrete og svak. For en depresjon er ett tegn på at du har vært for sterk for lenge, å ikke lyttet til kroppens signaler sånn er det bare.
Det er vist bare barn å unge som sliter i denne pandemien utfra media, hva med oss voksne som sliter fra før er vi ubetydelige vi da. Vi blir ikke hørt eller sett vi da, jeg skulle ønske at jeg kunne få litt hjelp i denne situasjonen.
Jeg har prøvd å få hjelp av en psykolog men han hadde fulle lister og ventelistene er langt som ett langt uår, så der er det ikke mye hjelp å få å sist jeg prøvde å få hjelp av kommunens psykiske helseteam så mente de at jeg ikke var syk nok til å få hjelp. Hvor syk må en være må en stå på randen til å hoppe i fossen for å få hjelp, for å si det på en penere måte så får man ingen hjelp på det psykiske plan før man gjør ett selvmordsforsøk. Ikke for at jeg har det i planene men ja hvor er hjelpen når man trenger det, hadde en vært yngre enn det jeg er nå ja helst 30 år yngre så hadde jeg fått hjelp til angsten å depresjonen mye fortere enn en gjør nå. Er vel ikke min skyld at jeg er over 50 år heller.
Her blåser det litt å det regner kraftig, her blåser det ikke så kraftig som hos dere som bor nordpå. Her er det vel bare flau bris vil dere si, men jeg syntes det blåser kraftig.
Nei nå skal jeg prøve å få en time eller to på øyet for nå begynner de å glippe litt her i gården, da er det bare å krype til korset å slenge seg på sofaen å se om det blir noen timer på øyet.
Går det ikke så kan jeg se litt på tv til jeg sovner det pleier å hjelpe litt på det da, er mange ganger jeg har måttet ta tv`n til hjelp sånn at jeg finner roen.
Dette ble en liten oppdatering av tingenes tilstand.
Startet dagen med å tenke jøss hvordan skal jeg komme meg igjennom denne dagen, så sa jeg til meg selv dette klarer du det er jo bare 4 dager til nå så er det mandag igjen. Det er slitsomt å ha det på denne måten men jeg er vant til det, så det klarer du ikke sant. Jeg vil faktisk ikke innse at det faktisk er noen ganger man trenger hjelp til noe, får jo ikke hjelp til det uansett så her er det jeg mot verden som det alltid har vært på alle mulige måter.
Nå har jeg akkurat fått i meg ett knekkebrød med smør på, tok meg en time å få det i meg har fått i meg litt for mye kaffe men det kan en jo gå av seg på en tur som jeg skal ut på snart. Alt tar så lang tid når man ikke trenger å tenke på andre, ingen som venter på meg uansett så jeg kan bruke den tiden jeg trenger.
Snør som bare det her så får ikke gått ut i skog og mark, så da får jeg gå en tur i byen prøve å ikke være i veien for noen for det vil jeg ikke vil jo ikke være en byrde for noen sånn tenker jeg da.
Er man ikke synlig i bybilde så er det ingen som ser hvor jævlig en har det, akkurat det har jeg blitt flink til i det siste.
Grått og trist ute og inne hos meg om dagen, en ting er greit å det er at det snør ute dumt at det ikke er så kaldt ute. For da hadde jeg hatt det bedre kroppslig men det får jeg ikke gjort noe med, får vel ta det med ett smil er ikke enkelt men det må jeg.
Jeg får kose meg med bloggen og håndball, er jo ikke annet å gjøre så jeg skal ikke klage for det er jo andre som har det verre enn meg. Skulle hentet medisinene mine i dag men det fikk jeg ikke gjort, jeg måtte bruke alt jeg hadde av penger i går så da var det ikke igjen. Jeg måtte jo ha ett kjøleskap så en redder den maten en har, det er ikke kommet enda så jeg skal ned å mase på dem i morgen.
Håper at dagen blir litt bedre i morgen å ikke lik som i dag for det er ikke greit å ha det på den måten, men jeg skal ikke klage for det er vel min egen skyld at jeg har det slik så derfor får jeg stoppe klagingen min.
Jeg sier bare pokker ta kjøl og fryse skapet mitt sa god natt i natt, da måtte jeg bare ut med over 3500 kroner da gikk spare pengene og alt jeg hadde fått inn i dag til å kjøpe nytt. Må ha ett slikt kombiskap med kjøl oppe og frys nede for det er det eneste vi har plass til på vårt kjøkken, jeg har i allefall ikke plass til noe annet.
Godt jeg hadde kjøpt en del mat forrige mandag slik at jeg har mat fram til fredag, hva jeg gjør med helga det veit jeg ikke.
Kjøleskapet kommer i morgen så det er godt det er snø og kaldt ute på verandaen, så der i snøen så ligger frysevarene det går fint det til i morgen.
I dag kom lønnen fra bloggen man blir ikke akkurat millionær, noen kroner ekstra er jo greit satte halvparten på sparing og det ble litt over 400 kroner på sparekonto. Kjekt å ha det var halve lønnen, resten kan jeg bruke ved behov når det går tomt for noe så har jeg 400 kroner jeg kan bruke. Ja for det er jo nesten en uke til mandag, det jeg fikk inn i går det brukte jeg halvparten å handle inn mat for 2 uker resten står på sparekonto å der skal det stå men kan bruke av det hvis behovet melder seg. Det skal det ikke gjøre når jeg fortsatt har penger på brukskontoen.
Jeg har ett sparemål som jeg ønsker å nå innen sommeren, det er å kunne reise litt lengere enn en time fra der jeg bor. Kanskje ta en tur ut i det store fine landet vårt, om så bare en tur til Fredrikstad eller ett annet fint sted i Norge har jo en stor drøm om å kunne dra til Finnmark igjen behøver ikke helt opp til Vardø men bare kunne komme nordpå er en kjempestor drøm.
Har lagt ved en klikk, klikk som genererer ca 1 krone pr klikk.
