Startet dagen med å tenke jøss hvordan skal jeg komme meg igjennom denne dagen, så sa jeg til meg selv dette klarer du det er jo bare 4 dager til nå så er det mandag igjen. Det er slitsomt å ha det på denne måten men jeg er vant til det, så det klarer du  ikke sant. Jeg vil faktisk ikke innse at det faktisk er noen ganger man trenger hjelp til noe, får jo ikke hjelp til det uansett så her er det jeg mot verden som det alltid har vært på alle mulige måter.

Nå har jeg akkurat fått i meg ett knekkebrød med smør på, tok meg en time å få det i meg har fått i meg litt for mye kaffe men det kan en jo gå av seg på en tur som jeg skal ut på snart. Alt tar så lang tid når man ikke trenger å tenke på andre, ingen som venter på meg uansett så jeg kan bruke den tiden jeg trenger.

Snør som bare det her så får ikke gått ut i skog og mark, så da får jeg gå en tur i byen prøve å ikke være i veien for noen for det vil jeg ikke vil jo ikke være en byrde for noen sånn tenker jeg da.

Er man ikke synlig i bybilde så er det ingen som ser hvor jævlig en har det, akkurat det har jeg blitt flink til i det siste.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit.