Svar på spørsmålet fra kokkejævel, han hadde et spørsmål som krever ett innlegg alene.

 

 

 

Han syntes jeg har en fin blogg men litt trist noen ganger, ja jeg har familie jeg har en bror i Trondheim men det er jo langt unna og vi kan ikke treffes så ofte som jeg skulle ønske han har jo jobb og familie der han bor.

 

Har to familie medlemmer her i Kongsberg men de ser eller hører jeg fra så sjeldent at de er fullstendig ukjente når vi treffes, der føler jeg at jeg ikke er bra nok det ene familiemedlemmet gjør at jeg føler meg uvelkommen og veldig liten og dum men det er vel sånn denne vil ha det.

 

Jeg har to barn men der var det mange som ville at jeg ikke var sikket til å ha dem, så de sendte bekymringsmelding til barnevernet når min eldste var bare noen timer gammel. Det var familien til far til barnet som gjorde men det menneske er død nå så da går jeg ikke dypere inn på det, den saken ble henlagt for det hang ikke på greip men hun gjorde det igjen når neste kom til verden. Da ble det også slutt mellom meg og hennes sønn og da ble barnevernet hengende over meg, for alt jeg gjorde var jo galt i hennes øyne og da ble jeg stående og stange i veggen mot et stivbeint byrograti alt jeg gjorde var feil.

 

Det gjorde meg veldig nedbrutt psykisk så jeg klarte ikke å ta vare på meg selv så hvordan skulle jeg klare å ta vare på to barn alene som hadde utfordringer som krevde hundre prosent hver så da tok kommunen over omsorgen for mine to nydelige gutter, så da fikk de viljen sin de som mente at jeg aldri skulle hatt lov til å sette to barn til verden. Det er vondt og sårende når man får høre fra mine nærmeste at jeg aldri skulle ha hatt barn, det er jo dem skulle ha prøvd å stå der jeg står i dag og ikke ha noen som vil ha noe med deg og gjøre.

 

Jeg hadde min mor fram til 09,01 2019 da falt min eneste støttespiller i livet fra, så nå står jeg helt alene igjen jeg har jo hunden min Elvis igjen.

 

Er jo også så heldig at jeg har samvær med guttene mine 4 timer 4 ganger i året, er ikke så ofte men jeg får jo opprettholdt forholdet mellom meg og guttene til en vis grad. Skulle ønske at jeg kunne hatt dem oftere men det går ikke for det har barnevernet bestemt at sånn skal det være, er ett veldig stivbent system dette barnevernet.

 

Håper at jeg fikk svart bra nok på spørsmålet fra deg. Ta en tur innom bloggen til kokkejævel du kommer inn på bloggen hans her: http://kokkejaevel.blogg.no

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Fikk mail fra Egmont/blogg.no nå har jeg sendt dem en faktura.

 

 

 

Ja i dag fikk jeg en mail fra egmont/blogg.no om at jeg hadde nådd faktura grunnlaget, så nå har jeg sendt en faktura til dem via fakturerings firmaet frilans finans.no sånn at de ordner alt trekker skatt og alt jeg bare skriver mine opplysninger som skal på fakturaen og sum de ordner resten.

 

Jeg blir ikke rik men det er en bi inntekt litt ekstra på sparing, har jo fått spørsmål om hvor mye jeg tjener i måneden på bloggen min i forrige måned så var det på hundre og tjueto kroner og til nå denne måneden så ligger jeg på 73 kroner håper jeg klarer og tjene litt mer enn forrige måned denne måneden så det går fortere og komme opp i femhundre kroner igjen.

 

Det jeg har fakturert får jeg utbetalt om en måned så det blir på nyåret, gode penger å få med seg det. Håper ikke noen mener at dette innlegget ble for personlig, men det er jo også opplysende for dem som er nye i gamet og skal fakturere.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Dette blir en vanskelig jul savnet etter en som ikke er blant oss blir større når det er jul.

 

 

 

Ja julen er jo ikke noe jeg gleder meg til uansett å i år blir det enda vanskeligere enn andre år, ja savnet etter noen du har mistet blir enda vanskeligere da en høytid som man samles både familie og venner så man får jo gjøre det beste ut av det. Skal jo sitte alene som jeg pleier på kvelden noe som jeg syntes er greit men ikke topp men sånn er det jo blitt og kommer alltid til å bli så det er jeg vant til.

 

De siste årene så har jeg hatt min mor på sykehjemmet men som fleste som har følt bloggen min veit så døde hun i januar, vi pleide og kose oss på formiddagen med kaffe og kake vi gikk også noen turer inne på huset der oppe var og så på og hørte på korpset spilte julen inn og det var veldig koselig. Denne julen blir det ikke en slik koselig formiddag på julaften, da må jeg bare finne noe annet og gjøre da blir det vel til og gråte en skvett og gå turer med lille Elvis gutten noe som alltid koselig og gjøre. I år har jeg også tenkt til å gå en tur i byen på kvelden og nyte alle de fine lysene, ellers så skal jeg se på tv og skrive blogg sånn som jeg pleier er jo ikke så mye annet å gjøre.

 

Får håpe at det er noen i familien som kanskje ringer meg og ønsker meg en god jul, det er ikke noe jeg forlanger for jeg veit jo ikke om det skjer jeg skal i allefall ringe til mine to god gutter for det har jeg faktisk avtalt med deres foresatte så det skal jeg gjøre.

 

Skal lage mine egne nye tradisjoner når det gjelder julen for den kommer til å bli slik som den er i år resten av mitt liv, skal nok prøve å ta en tur ut på gravlunnen å tenne lys på formiddagen er ikke sikkert det går i år har enda ikke vært der enda så det hadde nok vært på tide.

 

Denne saken må jeg bare jobbe med er ikke så enkelt veit ikke hvordan jeg reagerer når jeg kommer ditt ut, savnet etter henne som var limet i familien.

 

Livet må jo gå videre men det er ikke enkelt, alle reagerer og sørger på forskjellige måter sånn er det bare.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit..

Livet kan være vanskelig det men det går jo bedre hvis man snur fokuset over på noe positivt.

 

 

 

Ja jeg veit at livet ikke er en dans på roser det kan til tider være vanskelig, da er det bare å prøve og snu fokuset på noe som er positivt veit at det kan være vanskelig prøv det uansett. Når man er på bunnen så er det bare en vei å det er oppover, se deg i speilet og si jeg er god nok som jeg er jeg gjør det veldig ofte selv om jeg hater å se meg selv i speilet for jeg har aldri vært fornøyd med meg selv både utseende og hva jeg klarer å utrette i livet.

 

Jeg fikk et tips fra en blogger her inne det var det med speilet å si jeg er bra nok som jeg er, og skryte av meg selv du er flink og fortelle deg selv at du er flink som et eksempel du må jo si det du ønsker. Men det er vanskelig i starten du vil føle deg veldig snål i starten, du må bare gjøre det flere ganger sånn at du blir vant til det for det er jo til deg selv er vel ikke flere på badet når du steller deg på morgenen.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Da skulle du fylt år i dag.

 

 

 

Jeg savner deg dypt og inderlig og spesielt i dag som du skulle ha fylt 72 år, men du døde jo den 9 januar 2019 men nå har du ikke vondt lenger. Jeg skulle ønske at du var her enda for jeg savner alle de gode samtalene våres som vi aldri får tatt, og det gjør utrolig vondt så vondt at jeg ikke har klart og gå på gravstedet siden i april. Det er jo sånn at man møtes ikke der selv om du har en fin stein og alt, og så er det ingen av de andre som vi har der borte kan man heller ikke prate med. Som jeg pleier og si så er savnet sterkere enn forstanden der jeg ønsker og gå dit men jeg klarer det bare ikke, får håpe at din søster har vært der og jeg kommer kanskje ikke til å klare det i det hele tatt men det veit en aldri.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

Aud-Marit..

Mine opp og nedturer.

 

 

 

Jeg har ikke mange opp og nedturer for jeg har lært meg og leve med mine nedturer, jeg har ett livsmotto at det som ikke dreper deg kan du faktisk leve med.

 

Oppturene i det daglige er at jeg klarer og få stått opp og dusjet å kle på meg på 20 minutter så har jeg en god dag, da kan man angripe dagen med godt humør, og de dagene som man står opp og ikke har smerter eller har minimalt med smerter noe som er veldig sjeldent som skjer.

 

Så har vi det som kalles en nedtur da man ikke klarer å komme seg opp og dagen skal starte på over en time, og må sitte i dusjen på grunn av smertene da har jeg en dårlig dag.

 

Ellers så må man bare ta alt som det kommer, det er ikke så vanskelig for jeg kan jo ikke si at dagen er ødelagt bare på grunn av at kroppen ikke spiller på lag for da må jeg jo bare gi opp at og det ligger ikke til min natur å gjøre det.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ingen stor dag i dag, usynlig sykdom er like smertefult som ett beinbrudd eller det som verre er.

 

 

 

Jeg har ett stort ønske men det er langt ute i horisonten og kommer aldri til og skje, skulle ønske at jeg fikk en hel dag uten smerter. Men det kommer nok aldri til å skje for jeg har smerter hele døgnet og det er ingenting som hjelper på dem heller, men jeg burde vel ikke klage er det nok noen som sier nå for jeg klarer og stå opp hver dag å gå tur for egen maskin. Hadde jeg hoppet rundt på krykker eller ikke kunnet gå i det hele tatt så hadde folk forstått det bedre, men jeg har og går rundt på to bein med sterke smerter hver dag for jeg går rundt med en usynlig sykdom som heter leddgikt. Vi som har det går rundt med sterke smerter men vi får ikke mye forståelse for det vi sliter med, tenk deg å gå rundt med gnagende smerter 24 timer i døgnet, men jeg skal ikke klage mer om det nå for jeg syter ikke for å få oppmerksomhet vil bare at folk skal kunne få litt forståelse med folk som har sykdommer som man ikke kan se og som sier at de har smerter i kroppen for det har vi faktisk.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Det gode med vinteren er at det blir tidligere mørkt, det er en god tid for dem som ikke vil bli sett.

 

 

 

Det jeg elsker med mørket er at da kan man vandre rundt i byens gater uten at folk ser annet en to reflekser på tur, hunden har sin refleks vest og jeg min refleks på jakken det er det dem ser når vi er på tur om ettermiddagen og kvelden.

 

Nå kan jeg gå ut uten å føle at jeg er i veien for folk, og folk behøver ikke og gå over gaten så de slipper og prate med meg for nå ser de ikke at jeg kommer så de slipper å si hei engang for jeg veit at jeg er ei de ikke vil møt. Det er greit for meg er bare en ting jeg hele tiden har tenkt og ønsket og spørre dem om, det er hva jeg har gjort dem er jeg ikke bra nok for dem lenger nå som min mor er død.

 

Jeg vil ikke være til en belastning for folk eller samfunnet ellers så da er jo det beste og la dem slippe og se meg å møte meg slik at de føler at de må slå av en prat, jeg vil helst at folk vil ha noe med meg og gjøre og ikke føle at de må være hyggelig mot meg for det er sånn det er blitt nå.

 

Jeg veit at folk ikke vil ha noe med meg og gjøre og da er det jo bare å unngå og møte dem, for de skal ikke føle seg pliktig å være hyggelige ovenfor meg det skal være noe som faller naturlig ikke noe som er påkrevet.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Må man ha triggende overskrifter for å få lesere.

 

 

Jeg lurer på om man må ha overskrifter som får folk til å lure på hva jeg har skrevet, er jo ikke alle som har overskrifter som harmonerer med teksten i innlegget det er irriterende men er det slik man får lesere så er det ikke min stil. Jeg liker å finne en overskrift etter at jeg har skrevet innlegget og ikke før som det ser ut som enkelte gjør, slike blogger gidder jeg ikke å lese hele innlegget i.

 

Men hva gjør en ikke for å få lesere, for min del så er det at overskrift og tekst har en vis sammenheng men slik er det ikke for alle har jeg sett på forsiden. Ja jeg ønsker meg flere lesere jeg som alle dere andre, men ikke for enhver pris.

 

Og skrive om sin psykiske lidelse så tror jo folk at en skriver om det for å få oppmerksomhet, for min del så er det ikke sånn jeg skriver om det for å få det ut for jeg får jo ikke hjelp er jo ikke syk nok. Hva er syk nok på det psykiske planet lurer jeg på, men jeg prøver ikke på å få mer oppmerksomhet av den grunn mange vil jo helst unngå oppmerksomhet og jeg er en av dem som ikke vil det.

 

Det er mye stigmatisering av de med psykiske lidelser mange som ikke har prøvd det veit ikke hvor vondt det er å være langt nede, eller har så angst at man begynner og isolere seg hjemme og ikke går ut i det heletatt.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

VI BLOGGES FOLKENS..

 

Aud-Marit.

Da er det kveld og helgen er her igjen.

 

 

Det er nå faktisk fredagskveld igjen å helgen har kommet igjen, jeg syntes ikke det er så lenge siden forrige helg tiden går jo så kjempe fort. Nå har jeg sett på gullrekka på NRK å nå skal jeg snart se på senkveld med Helene og Stian, ser enda litt på LINDEMO skal snart over på tv2.

 

Ellers i dag så har jeg ikke gjort stort tatt det helt med ro og gått en del tur med Elvis, det har regnet mest parten av dagen. Jeg har ikke så mye å foreta meg nå som det bare er meg og Elvis igjen før så var vi jo på besøk hos min mor, hun døde i januar i år men det er rart å bli igjen uten henne. For nå er det ingen som jeg kan gjøre ting og tang for og med, jeg er faktisk blitt helt alene og til tider er det veldig vanskelig og få noe ut av hverdagen og når hun levde så var jeg til nytte for noen og også viktig for noen. Det er jeg faktisk ikke lenger så hva skal jeg få fylt dagene med, jeg har jo bloggen og dens lesere men jeg kan jo ikke skrive alle mine vonde tanker på bloggen og øse det utover dere som er mine lesere.

 

Jeg veit at en del av dette innlegget ble veldig dårlig sammen heng med overskriften min men sånn blir det noen ganger.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..