Det jeg elsker med mørket er at da kan man vandre rundt i byens gater uten at folk ser annet en to reflekser på tur, hunden har sin refleks vest og jeg min refleks på jakken det er det dem ser når vi er på tur om ettermiddagen og kvelden.
Nå kan jeg gå ut uten å føle at jeg er i veien for folk, og folk behøver ikke og gå over gaten så de slipper og prate med meg for nå ser de ikke at jeg kommer så de slipper å si hei engang for jeg veit at jeg er ei de ikke vil møt. Det er greit for meg er bare en ting jeg hele tiden har tenkt og ønsket og spørre dem om, det er hva jeg har gjort dem er jeg ikke bra nok for dem lenger nå som min mor er død.
Jeg vil ikke være til en belastning for folk eller samfunnet ellers så da er jo det beste og la dem slippe og se meg å møte meg slik at de føler at de må slå av en prat, jeg vil helst at folk vil ha noe med meg og gjøre og ikke føle at de må være hyggelig mot meg for det er sånn det er blitt nå.
Jeg veit at folk ikke vil ha noe med meg og gjøre og da er det jo bare å unngå og møte dem, for de skal ikke føle seg pliktig å være hyggelige ovenfor meg det skal være noe som faller naturlig ikke noe som er påkrevet.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit..
