Gruer meg litt til møtet i dag men det vil jo alltid gå bra, jeg skal i dag på ett møte med ei dame på Kongsberg hjelpa. Det er mitt første vaklende skritt inn på ett sted som heter mestringssenteret, det jeg gruer meg til er det ukjente. Jeg er ikke så veldig glad i det ukjente for da må jeg snakke om det som er vanskelig i livet akkurat nå, håper ikke vi må inn på alt på en gang for da låser det seg for min del og da klarer jeg ikke å prate om det.
Jeg lurer faktisk på hva som møter meg, dette er jo ett sted som har personer som jobber der som har erfaring. Da pleier jeg og si at det vil jo alltid gå bra, men hva hjelper det meg den første dagen jeg kommer inn døra. Det som er på baksiden av den døra er jo det ukjente som er mest skremmende for meg, hvordan vil de som er der ta meg i mot blir jeg en ensom fisk som skal gå rundt i det bygget. Ja jeg føler meg som en ensom fisk som er kommet på land, og det er en følelse som jeg har stått i nesten hele livet.
Det er jo også en ting jeg må jobbe med, ja jeg veit at jeg må jobbe med det selv med litt hjelp derfra for ikke å være så redd for å møte det ukjente. Ja det ukjente kan være skremmende for mange, og det er ikke mye moro og være redd alt en ikke har gjort før for da er man stengt for mye her i verden.
Da jeg sto opp i dag ble det frokost ja det er noe jeg gjør hver dag, i dag så måtte jeg gjøre noe jeg ikke gjør med glede. Ja jeg måtte ringe kundeservice i banken min og jeg er ikke noe glad i å prate i telefonen, men det måtte jeg i dag for jeg måtte bestille time hos banken her i Kongsberg for her er det bare åpent for dem som har bestilt time hos en rådgiver i banken. De hadde ikke noen ledig tid før den 23 mars, det går nå greit for mitt nasjonale id kort må jo komme i posten før jeg får vist det til den rådgiveren. Ja jeg skal da oppdatere min leg i banken, for å beholde banken og bank ideen min.
Men tilbake til det å prate i telefonen det liker jeg ikke for det er mange ganger vanskelig å høre hva den i andre enden sier, og jeg liker ikke å ringe til slike offentlige kontorer som bank og til NAV og når du hører dårlig så er det lett og misforstå hva folk prater om.
Denne vakre skapningen ga meg mye glede i mange år, han måtte få lov til å begi seg ut på de evige jaktmarker den 17 februar 2020 men da var han blitt gammel og var veldig syk.
Savner Elvis gutten min veldig, her blir det ingen ny hund eller andre dyr selv om jeg savner å ha ett levende vesen å ta vare på. Men for min del så har jeg ikke økonomi til å ha dyr, så jeg låner andres når de trenger noen til å ta vare på hunden eller katten sin. Det er vondt men slik er det bare, det var mye selskap å ha ett dyr.
Det var mye kos og mange fine turer som det ble med denne karen, nå er jeg bare alene og ikke mye kos på meg uten men det må gå bra sånn er det bare.
Da jeg gikk for å handle på KIWI på morgenen i dag var der klokken 07.30 og da var det skrantent med varer, i allefall i Hermetikk, knekkebrød, en del supper og mel, lurer på hva som er vitsen jeg da for hvis det blir krig her så smeller det bare en gang for det er en gal mann som sitter med hånden på den rød knappen. Trykker han på den så trenger ikke folk det de har hamstret for da blir vi alle utslettet, for han sitter jo klar med atomvåpnene sine. Det var kun igjen fem enkelt pakninger med husmann knekkebrød, jeg tok med tre av dem så da var det bare to igjen og jeg tok med meg pytt i panne og fiskekaker da har jeg nok. Jeg har batterier og lommelykt og har stormkjøkken og kokeutstyr til den og steke panne til den, lighter har jeg så ingen fare med meg tror jeg da.
Jeg ble også oppringt av venninnen min som ønsket at jeg skulle komme opp til henne, hun var så selskapssyk og hun trengte noe i butikken og jeg er ikke vanskelig å be selvfølgelig for jeg trengte noen og skravle med.
Så vi skravlet over en kopp kaffe eller to, var så kjempegodt å bare kunne si ting som jeg aldri har sakt til noen. Men jeg fikk faktisk snakket om en del av mine bekymringer, tanker og følelsene mine, hun fikk jo pratet om en del av sine også.
Da jeg gikk i butikken for å handle for henne så ringte ei som er fra Kongsberg hjelpa som min forvalter fra NAV kontaktet for meg, og vi skal møtes på onsdag for å legge en plan i allefall en liten plan som vi hadde å gå etter og så kan vi ta det som det kommer. Hun sa at de hadde myndighet til å bistå med å kunne skaffe meg psykolog og annen behandling innen psykiatrien, de er ett lavterskeltilbud og har ett slikt mestringssenter jeg veit ikke hva det går ut på men det finner jeg ut litt nærmere på onsdagen.
Nå sitter jeg å ser på rydderevolusjonen så jeg avslutter dette innlegget nå.
Her er kvelden kommet og det er kjempe god, det har vært ett kjempevær nå i en uke så nå vil jeg ha vår og finne livstegn fra jorden.
Ja slike livstegn som dette.
Og disse.
Bare sånn for å ha sakt det så driter jeg i pollenallergien min, for nå er jeg så drittlei holke og glatte plasser så det er vanskelig å gå tur i skog og mark grunnet glatta. Ja om dagen er det skikkelig rævføre, det er ikke så enkelt å gå på tur om dagen men det går greit for jeg går jo langs veiene i byen. Og stikkveier som kanskje de er strødd, haha det var en spøk for her i kommunen så er det bedre å la det være for det er jo for dyrt å strø. Eller må de prøve å lage ett grustak først, eller at de prioriterer alt annet.
Nei nå får jeg avslutte her så jeg ikke skriver meg vekk.
I dag så sto jeg opp klokken 06.00 så jeg var ikke så tidlig opp som på lørdag, og spise det orket jeg ikke før klokken 10.00 så jeg tok meg bare en kopp kaffe på morgenen.
Har sett mye på tv i dag har ikke hatt lyst til å bevege meg ut, ja angsten har vært så sterk at jeg ikke har orket å gå meg en tur en gang.
Det jeg har gjort er å skrive handlelisten til i morgen, å så er det bare å håpe at de ikke har gått tom for de varene jeg ønsker å må ha i hus da. Var innom på KIWI i går og da var det nesten ikke husmann knekkebrød igjen og mye av de billige produktene jeg pleier å kjøpe var de også nesten tomme for, ja folk har begynt å hamstre ting og varer skjønner jeg men nå er vi nesten der vi var dagene og ukene etter 12 mars 2020 jaja har de ikke de varene i butikken blir det en billig handletur for jeg handler ikke de dyre produktene jeg handler bare first prise varer.
Jeg har ikke planer om å hamstre for blir det krig her så blir det atomvåpen krig, og da trenger jeg ikke den maten uansett så jeg kjøper bare det jeg trenger for uka.
Kan jo si det på den måten jeg bråvåknet av ingenting i dag tidlig, ble da bare å stå opp enda klokken bare var 05.15 bedre tidlig enn aldri er min tanke i dag morges. Ble ett lite knekkebrød til frokost orket ikke noe mer enn det, og en god og varm kopp kaffe satte på tv og der ble jeg i noen timer fikk også med meg 3 mila som Therese Johaug vant.
Så ringte venninnen min og da ble jeg glad, jeg gikk opp til henne og vi fikk skravlet over en kopp kaffe eller to. Var også oppe å handlet for henne sånn at hun fikk i hus det hun trengte for helgen, da jeg kom ned igjen så ble det litt mer skravling. Så gikk jeg hjem for å slappe av litt og det var ikke så lurt for jeg sovnet og sov som en stein i 4 timer, lurer litt på hvordan det går med nattesøvnen etter en lang ettermiddags blund får bare håpe at det blir litt søvn til natten.
Nå sitter jeg og ser på eller hører på håndballkampen som gikk før i kveld, ja helst hører for jeg sitter jo her og skriver disse ordene til dere.
Ja i dag sto frykten min å lese i mine øyne, jeg trosset min største frykt ja jeg har stor respekt for det kontoret jeg måtte på i dag. Jeg måtte en tur på politikammeret i dag og det hadde jeg grudd meg veldig til, jeg må jo dit for å få ett slikt nasjonalt id kort det gikk jo greit selv om jeg følte meg litt vel dum og ubekvem. Men den dama som satt bak skranken var veldig hjelpsom og koselig, så det hjalp jo på det også. Så jeg får snart ett slikt tilsendt i posten det er det grønne nasjonale id kortet, det kan også brukes som reisebevis innenfor shengen og sveits. Jeg skal ikke reise noen steder så jeg bestilte ikke pass, men det er jo greit med det grønne id kortet da jeg måtte ha ett slikt kort eller pass for å identifisere meg i banken så jeg får beholde min bank id og min bankforbindelse sånn er det blitt nå. Alle må etter hvert levere id i banken så da er det lurt med førerkort, pass, nasjonalt id kort eller bankkort med bilde fra en annen bank enn den du står i for å identifisere deg har du ikke noen av alternativene så er det lurt å skaffe seg pass og nasjonalt id kort, for det er noen steder lang ventetid så bestill time så fort som mulig så du har det i god tid det samme gjelder hvis du skal ut å reise i sommer og passet er på tur til å gå ut så må du ha pass så da er det bedre å bestille så tidlig som mulig.
I dag har jeg sittet mye å sett på sport på tv, og så har jeg vært ute på en liten tur. Fikk også melding på min nettbank at jeg trenger å identifisere meg for å beholde bank-iden min, jaja tenkte jeg nå blir jeg sperret ute av samfunnet bare på grunn av at jeg ikke har passet mitt lenger for det forsvant under ett av mange flyttinger og har ikke førerkort eller nasjonalt id kort, men jeg kan jo søke om å få det siste ja nasjonalt id kort for det har jeg ikke hatt fra før. Men da må jeg jo identifisere meg for å få det utstedet også håper det går med bankkort med bilde for det har jeg, ja det var dråpen til å få glasset til å flyte over for min del alt jeg får som går i mot får meg til å tippe når det gjelder tanker og følelser om meg selv.
Føler meg liten og dum for det skal ikke så mye til om dagen når psyken er helt nede i kjelleren som den er nå om dagen, det er i disse tilfellene at jeg skulle hatt noen å prate med men det har jeg ikke så da må jeg jo bare komme meg igjennom på egenhånd.
Men så ringte jeg til min forvalter på NAV som mente jeg skulle gå ned til banken i morgen og så bort til politistasjonen i morgen, så det skal jeg gjøre og hun skulle hjelpe meg så godt hun kan og det er mye hun kan gjøre for å hjelpe meg med dette.
Nå sitter jeg og venter på sofa på tv2, det er ett program som jeg syntes er koselig men jeg er jo litt rar når det gjelder tv. Ja tv er jo som å få folk inn i stua til meg, det er noe jeg aldri har fysisk bar tv.
Ja mine bekymringer og smerter er sikkert små i forhold til det store verdensbilde om dagen, men for meg så er dem store og altoppslukende. Jeg er også veldig bekymret for det denne russeren legger opp til utenom krigen i Ukraina, ja de bildene vi får i fanget fra krigen er helt forferdelig og alle de uskyldige barna og voksne som må flukte fra sine trygge hjem og til det ukjente. Ikke minst hvor redde de små blir for de har jo ikke opplevd dette før, så mine varmeste tanker går til dem.
Mine bekymringer blir sikkert små for de som sitter å leser dette men de er veldig store for meg, skal ikke skrive så mye om mine og sikkert flere med meg sine store bekymringer. Jeg sitter mang en gang og lurer på om jeg har nok mat ut denne uken for jeg får jo ikke gått i butikken, og om jeg hadde fått gjort det så har jeg ikke mye å handle for uansett. Den siste setningen her er ikke ment som noe annet enn en reel bekymring ikke for å tigge selv om det finnes de som mener det er det.
Og det at jeg føler at jeg ikke strekker til på noen sett og vis den er vond for meg, selv om det er en dråpe i havet for andre det er jo jeg som kjenner på disse tankene og følelsen.
Dere som leser dette får ta det som dere vil, dette er mine bekymringer og tanker som gjør mitt liv litt vanskeligere enn om disse tankene og bekymringer ikke var til stede.
