Jeg spør er det ikke lov og skrive det en vil, fikk en kommentar om at det jeg skrev var feil.

 

 

 

Jeg fjernet mitt forrige innlegg for noen hadde en innsigelse om det jeg hadde skrevet, så det er hvis ikke lov å skrive om sine egne tanker å følelser om min hverdag så må en jo trå forsiktig med hva en skriver. Er jo litt vanskelig når jeg ikke ser noe lyspunkter i situasjonen og livet i disse dager, men har kommet fram til at jeg får holde tilbake mine tanker om hvordan jeg har det.

Jeg har nå postet det på nytt og svart på kommentaren, hva som er årsaken til at jeg ikke har så enkelt for å ringe  fremmede på telefonen har også ett helt innlegg om hvorfor.

Jeg kommer til å skrive flere innlegg dagen men det blir ikke så dype som jeg pleier, for jeg vil ikke ha det på meg at to ord i innlegget er feil å skrive. Jeg veit at jeg er dum men jeg må da få lov å skrive min meninger, følelser og tanker på min egen blogg , så i disse dager så må man trå forsiktig.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud.Marit.

Regnfull dag gjør det enklere å holde seg inne, men det er kjedelig å ikke komme seg ut på tur.

 

 

 

 

Det regner både vannrett og loddrett så det er enklere og holde seg innendørs som staten vil at vi skal gjøre, de som er isolert fra før og føler at ingen ønsker å ha kontakt med en jeg har vist ikke noen som er glad i akkurat meg. I disse tider så blir det mye mer synlig, men jeg skal ikke bry noen som ikke vil ha kontakt med meg ellers i hverdagen alle tenker bare på seg selv og sitt. Samfunnet har blitt iskaldt med eller uten viruset som florerer, er jo de som har det verre enn meg så vi får tenke på dem for eksempel dem som kan risikere å miste levebrødet sitt. De som har enkeltmannsforetak som blir stengt grunnet smittefare skal ikke nevne noen for da blir alle de som ikke blir nevnt tror at de er blitt glemt, men nå får folk og da må jeg nevne at regjeringen trykke på den store røde knappen og bruke litt oljepenger for å redde de små bedriftene som kommer til å dukke under slipper det.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ny dag med nye muligheter, iallefall her på bloggen sånn ellers veit jeg ikke.

 

 

 

God formiddag alle sammen jeg sitter her og skriver til dere og drikker kaffe som er rykende varm og ny presset, det er deilig å våkne helt av seg selv uten noe press og forventninger av noen slag. Det er søndag og hva skal en finne på da, kanskje gå seg en tur etterhvert er ikke noen som krever det så jeg behøver ikke det heller men jeg har lyst etterhvert å gå ut. Jeg har ikke noe som kan tilsi at jeg ikke har lov til å bevege meg ute, så det kan jeg gjøre når som helst og hvor som helst møter ikke ett menneske uansett skogen kan ikke smitte noen tror jeg da.

 

Har mange rare tanker i hodet mitt som jeg må sortere så den beste medisinen er jo å komme seg ut i frisk luft, men i disse dager så er det veldig mange som er helt på styr når det gjelder alt mulig men naturen kan ikke smitte noen iallefall ikke enda og håper aldri det blir slik heller for da kommer jeg til å bli gal hvis jeg ikke kan gå tur.

 

Alt annet jeg hadde planer om er jo lagt på is for kafeer og utesteder er jo stengt så jeg får jo ikke bygd opp mitt nettverk som jeg tenkte, er ikke enkelt å finne fysiske venner når man ikke får lov og treffe andre mennesker slik tingene har blitt nå. Så jeg har min ene venninne som jeg går innom og drikker kaffe og skravler om alt og ingenting, å går å handler for så noe går som normalt å jeg som hadde så store planer. Da får man lage noen andre planer som ingen kan ødelegge å det er jo for hvordan en legger opp blogghverdagen min, er jo god tid til den nå i disse corona tider så det er vel det eneste man kan bruke all den tid en har til overs og det blir jo mye tid til overs nå.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Godt å ikke behøve å sette på vekking, i morgen kan jeg sove så lenge jeg vil eller klarer.

 

 

 

Ja nå er lørdagen gått over til sen kveld/ natt det er iallefall snart, er sliten av og høre om corona og dens fart igjennom landet jeg har dårlig immunforsvar men man kan jo ikke få panikk for det får jeg dette viruset så får jeg det. Man blir jo nesten gal av dette og så har jo regjeringen endelig kommet til forstand og stenger flyplasser og havner for persontransport men hjelper det med strengere grensekontroll er det ikke bare og stenge alle grenser, kom jo sent men godt men lovlig sent men sånn er det jo med alt for dem så vi får ta det som det kommer.

 

Nå ser jeg på Skavlan og med der er en ni år gammel slagverks talent hun er helt utrolig flink, hun er jo bare ni år og rocker på trommer som en som har spilt i ti til tyve år.

 

Når Skavlan er ferdig så skal jeg krype under dyna og finne roen for å få sove en god natts søvn det skal ikke bli så vanskelig, å jeg slipper faktisk å sette på alarmen på telefonen jeg kan sove til jeg våkner av meg selv og det er gått for jeg har ikke gjort det på 20 år. Nå for tiden så gir jeg blaffen i rutiner når det gjelder når jeg legger meg og når jeg må stå opp, det er helt nydelig og slippe alt det der med legge seg og stå opp til faste tider og det er veldig befriende.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ensomheten er stor til vanlig men i disse korona tider så blir den enda større.

 

 

 

Ja som mange av dere veit så er hverdag min veldig ensom, men på mine turer så møter jeg som oftest noen som slår av en prat. Men i disse korona tider så er det ingen som stopper opp og prater med noen, kunne jo like gjerne bli satt i karantene for da hadde jeg jo hatt en grunn til å være ensom. Den siste setningen ble satt litt på spissen men det er min tanke, er det virkelig farlig og prate med folk hvis man møter dem på en skogssti har ikke en gang vært utenfor kommune grensa ikke en gang ute av byen her så jeg har ingen smitte i meg.

 

Og en annen ting er at nå får folk slutte å hamstre man trenger ikke å handle for ett år av alt for fjorten dager, i dag så gikk jeg forbi REMA 1000 og ut fra den butikken kom det en familie mor, far og et barn de hadde to fulle handlevogner hver. Det var utrolig tomt over halve butikken var veldig utplukket ikke dopapir, hermetikk, barnemat og bleier, hallo dere behøver ikke å hamstre dere i hjel butikkene skal være åpene hele tiden og blir fylt opp både i hyllene og på lageret til butikkene. Er vi nordmenn så egoistiske og tenker bare på seg selv, ja det ser faktisk sånn ut så skjerp dere folkens alle får tak i det dere trenger så ikke ta alt så ikke alle kan få tak i det de trenger.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Nå er dag blitt til natt i dette huset.

 

 

 

Det har jo vært en dag i dag også har ikke vært noen god dag men  har jo ikke hatt noen god dag, får håpe morgendagen blir noe bedre og litt mer innholdsrik jeg ønsker meg en lysere dag i morgen. Nå som vi nærmer seg natt så får en håpe og tro at jeg får meg en god og lang nattesøvn, er jo ikke sikkert det skjer men gjør det det så blir jeg veldig overrasket. Ja det blir en gledelig overraskelse som jeg ønsker meg overalt i verden, for natt til i dag så sovnet jeg rett før klokken 05.00 til klokken 09.00 så det ble jo noen timer da og det får jeg være glad for.

 

Så når jeg har skrevet ferdig dette innlegget så skal jeg løpe i seng og se om jeg kan få en hel natts søvn, vist ikke så får en bare stå opp igjen men da blir morgendagen en zombi dag. Alt kommer da til å gå på autopilot som jeg har gjort i dag, med disse ordene så ønsker jeg dere alle en riktig god natt og sov godt alle man.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Litt vanskelig å ta en telefon og ringe noen jeg ikke kjenner, har store nok problemer med å ringe de jeg kjenner.

 

 

 

I dag så fikk jeg en utrolig koselig kommentar fra en av mine lesere på mitt første innlegg i dag, jeg vil ikke legge den kommentaren ut grunnet at hun hadde skrevet telefon nummeret sitt i kommentaren. Vil ikke offentliggjøre hennes telefon nummer, så jeg kommer til og skrive dette innlegget for og svare på kommentaren. Jeg hadde en hund fram til 17 februar da måtte han få slippe for han ble gammel og syk, og etter at han måtte avlives så ønsker jeg ikke flere dyr for det er så vondt når jeg må la dem slippe i fra.

 

Jeg har det helt for jævlig om dagen alt er så vondt og vanskelig denne personen spurte om jeg ville ha noen å prate med så kunne jeg ringe henne, for meg er det veldig vanskelig og ringe til noen jeg ikke veit hvem er har også vansker med å ringe dem jeg har nært eller skulle ha nært som familie vil ikke være til byrde for noe.

 

Må bare jobbe litt med meg selv når det gjelder å bruke telefonen, for jeg er redd og det er ikke godt det heller men det kan man jo jobbe med. Er lettere og skrive ett innlegg enn og prate, burde ha vært enklere å prate enn og skrive men nei når jeg skriver så kan en bare poste det og se hva som skjer men når du prater i en telefon så får jeg litt problemer med å si hva som plager meg er lettere ansikt til ansikt. For ved å prate med noen ansikt til ansikt kan man se ansikts uttrykkene til den personen jeg prater med, for jeg føler at jeg ikke blir trodd når jeg prater i telefonen for da ser jeg ikke den jeg prater med.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Nå har jeg tenkt meg ut på tur.

 

 

 

Ja da er det på tide å gå seg en tur, skal ikke noe annet enn å gå tur alene så det skjer ikke så veldig mye på den turen annet enn å se på naturen. Se om det skjer noen forandringer i den fra vinter til vår, nå venter jeg på våren så man får se etter vårtegn. I hodet er det mørkt men ute skinner solen så man får se om det blir litt lysere i sinnet også, det er noe jeg tviler på men det er jo vert ett forsøk eller hur for den som ikke forsøker får ei vite.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Ps noen vil vel kalle dette mer ett facebook oppdatering enn ett blogginnlegg men det får så være.

 

Aud-Marit.

Hva er det å føle seg lykkelig? Den følelsen har ikke vært til stede hos meg.

 

 

 

Her kommer det ett innlegg som er av det personlige arten, dere får bare si hva dere vil for dette er det som skjer i mitt hode. Får bare komme til hvordan mine to siste dager har vært å er i dag, jeg har så mange tanker i hode som får meg til å tro at jeg ikke er vert en dritt å det er en vond tanke å sitte med alene. Når du ikke har noen å prate med om de tankene, alt er helt bek mørkt ja faktisk helt svart å man kommer inn i en dårlig sirkel. Det er faktisk utrolig slitsomt å være menneske når man kommer inn i en depresjon, alt blir vanskelig for man orker faktisk ikke å sette på seg en maske og late som at alt er kjempe bra. Går man da med kroppslige smerter i tillegg så blir alt av tanker forsterket, jeg leste ett innlegg her i går som hadde overskriften Slutt å klag eller noe lignende. Jeg følte at det var rettet mot meg så da turte jeg ikke å skrive om hvordan dagen min var i går, for da hadde jeg vel tråkket den personen på tærne for dagen i går var veldig smertefull og helt jævlig og da hadde det vel blitt sett på som klaging men det var ikke slik ment. Skriver man en hverdagsblogg så må man vel ta med den vonde delen av hverdagen ikke bare det som er bra i hverdagen, nok om det nå skal jeg snart prøve å komme meg ut på tur.

 

Det å gå en tur ut selv om man er helt nede og alt virker meningsløst i disse dager, får håpe at jeg ikke tråkket noen på tærne for det var ikke meningen. Dette var om meg og mitt og hvordan mitt liv er akkurat nå, selv om jeg har det vanskelig nå så var det ikke meningen at andre skal vemmes av det klarer du ikke å lese om at andre ikke har det bra så får man jo bare la det være.

 

Jeg er glad i livet selv om det er litt mørkt for øyeblikket så får en jobbe seg igjennom det selv om man må jobbe seg igjennom det helt alene, for kommunen mener at jeg er ikke syk nok for jeg klarer jo å komme meg opp om morgenen å klarer å gå tur så dermed så mener de som sitter å bestemmer at jeg trenger ikke hjelp fra kommunens helse team psykisk helse team. Hvor syk må man være må man skade seg selv for å få hjelp derfra, jeg skal ikke gjøre det men det er bare noen tanker jeg sitter med at man må drikke seg dritings før man går på møte med de som forvalter den slags, de sier at man får hjelp men da må en jo ringe og det er det vanskeligste for meg når depresjonen slår til det å ringe er da ikke så enkelt.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Hurra i morgen er det mandag, men jeg har kommet inn i ett mørke som er vanskelig å komme ut av igjen.

 

 

 

 

Som mange av dere som har lest bloggen min ofte veit at jeg elsker mandager, ja jeg er ett hverdagsmenneske er ikke så veldig glad i helger for da blir jeg mer ensom enn vanlig.

 

Det finnes mange måter å være ensom på, kan jo være noen som er som meg at man kan være i ett selskap med mange mennesker men allikevel det gjør i alle fall jeg føler at jeg ikke høre hjemme i den gjengen som er der.

 

Og så er det dem som ikke har noe nettverk rundt seg og det har ikke jeg så mye av, jeg har jo hun kjempe gode venninnen min som jeg pleier og gå å handle for ellers har jeg ingen. Jeg prøver så godt jeg kan med å bygge opp mitt nettverk men det går veldig trått for jeg føler ikke at jeg er bra nok, så da er det vel en jobb å gjøre med å bygge opp meg selv til å bli tøff nok til å tørre og stole på at det folk sier til meg er sant da men det er ikke enkelt.

 

Så da må jeg jobbe litt med meg selv så jeg kan klare å se litt lysere på livet for det er veldig lite som skal til før livet mitt raser sammen, og alt blir helt mørkt og jeg nesten ikke finner veien ut av den tunnelen skulle ønske jeg kunne få litt hjelp av noen som kan hjelpe meg ut av mørket. Fikk en henvisning av min lege til kommunens psykiskhelse som har sånne psykologer eller rett og slett samtalepartnere, men etter det møte med forvaltningen  i kommunen så fikk jeg beskjed om at jeg fikk avslag på grunn av at jeg fremsto som ikke syk nok.

 

Hadde en kommet drita eller dopa på det møtet så hadde jeg nok fått hjelp med en gang, jeg føler at i denne kommunen så har ikke jeg verken trynefaktoren eller det rette etternavnet slik at en kan få den hjelpen en trenger. Sånn skal det vel faen meg ikke være men slik er det faktisk har opplevd det mer enn en gang, så jeg er vant til det er det noe rart at man føler at man ikke er vært mer enn dritten under skoa til folk.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.