Ikke si dette til noen med angst jeg er i allefall dritt lei av og høre det.

 

 

 

Når panikk angsten kommer med full styrke så blir alt vondt og vanskelig blir skjelven i beina og beina svikter og man hyperventilerer, man føler at man blir kvalt og blir svimmel og kvalm etter det så kommer kaldsvettingen og alt blir helt svart. Klarer ikke og gjøre noe annet enn og gå hjem eller rett og slett små løpe for å komme seg unna å hjem i sin lune hule som alt er trygt og godt ikke skummelt som resten av verden er der og da rett og slett truende og skummel. Så får du beskjed om og skjerpe seg det er ikke farlig og handle det er jo bare å ta seg sammen og gå inn i butikken og gjøre det du skal, men så enkelt er det ikke og dere som ikke har prøvd det kan heller ikke utale dere om hvordan jeg skal reagere på angsten og man reagerer forskjellig fra menneske til menneske. Jeg opplevde det i dag da jeg skulle inn i butikken for å ta ukehandelen i dag da panikk angsten min slo til, så det ble ikke handlet inn noe mat i dag men det få bare gå som det går og prøve igjen i morgen.

 

Nå skal jeg slutte og syte og sette meg og se på farmen som startet nettopp nå.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

 

 

Livet med tinitus er ikke lett.

 

 

 

Det å leve med tinitus er å leve i ett svare leven hele tiden det suser, durer og piper i ørene konstant ja til og med om natten. Disse menneskene som har greie på det at det sitter ikke i ørene men i hodet, jeg hører jo ikke hva folk sier til meg og da kan det fort skje misforståelser. Noen mener at jeg ikke følger med på hva som blir sakt men det er jo ikke sånn jeg faktisk hører ikke hva folk sier. Har også nedsatt hørsel i tillegg så tinitusen gjør det ikke enklere å høre hva som blir sakt hvis det er mer enn en person som prater så hører jeg ikke hva dem sier jeg hører bare noen sprette bokstaver hva får en ut av det tror du. Ingenting derfor fikk jeg høre apparat som gjør at jeg hører litt bedre enn før men tinitusen har blitt bedre men det er jo ikke borte men de skarpeste lydene som pipingen den er svakere men den er der.

 

Men man må jo bare lære seg og leve med det for det forsvinner jo aldri disse ulydene jeg går med konstans, det er ikke enkelt det ender jo med om man tror at man skal bli gal men slik er det jo ikke det er bare noe jeg tenker. Skulle ønske at de som ikke forstår skulle gjerne hørt det samme som meg i en time så kanskje de hadde forstått hvordan det er og at det ikke er noe jeg innbiller meg for det er det ikke, men det går jo ikke og det veit jeg men det er ett ønske som jeg har.

 

Jeg lever med disse ulydene 24/7 så dette er mine opplevelser i mitt liv med tinitus.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

Aud-Marit..

Sommeren er her i noen dager.

 

 

 

Ja da var sommeren her igjen vi hadde sommertemperaturer i april mai og litt i juni, og i dag var det litt for varmt for meg og lille Elvis syntes også det var litt for varmt. Kan jo si det når det var 27 til 28 varmegrader i skyggen noe det var mesteparten av dagen skyet varmt vær. Da er det deilig og avkjøle seg i elva for min del og fontenene i byen for vesle Elvis glemte å ta bilde av ham da han svømte i fontenen, skal prøve og rekke det vis han gjør det i morgen på morgenturen vår.

 

Ellers så har vi gått turer rundt omkring, ble ikke mange lange turer det ble mange korte for selv og ikke bli syk for det er det lett for å bli når det er for varmt. Det er mye en må huske på det er å passe på og få i seg nok væske med andre ord drikke nok, det er det mange som er dårlige til og det kan de få svi for ved at de blir dehydrerte. Så husk og drikk mye vann og skal du ut med en hund husk og ha med vann til den også, det samme gjelder små barn de er ikke så flinke til å regulere det med væskebalansen.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

VI BLOGGES FOLKENS!!

Åpenhet er det virkelig så farlig.

 

 

 

 

 

 

Alle har en psykisk helse og er det farlig med litt åpenhet om hvordan en egentlig har det, skal man tie det i hjel eller skrive/prate om det. Jeg mener det er mye bedre og skrive eller si hvordan man egentlig har det, for det er bedre det enn og ha det helt forferdelig og ingen veit hvordan du har det. Det er utrolig mange som tar sitt eget liv i Norge i fjor var det 594 mennesker som tok sitt eget liv av dem var det 404 menn og av alle 594 menneskene var det 94 som var under 23 år.

 

 

 

Så med dette så mener jeg at hvis vi hadde pratet litt mer med hverandre så hadde vi kanskje kunnet fanget opp flere av dem som har det så vondt at de avslutter sine liv før de får gjort det, mange går rundt og tror de er alene om å ha det så vondt men vit det det er flere som gjerne vil hjelpe deg. SNAKK MED NOEN OM HVORDAN DU HAR DET SLIK AT DU FÅR HJELP..

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

 

 

VI BLOGGERS FOLKENS!!

Er oppgitt.

 

 

 

Ja jeg er faktisk oppgitt jeg skrev i et innlegg i går at min mor hadde falt ut av stolen sin , det venstre benet hennes som er lammet var feilstilt. Hun hadde hatt en forferdelig og smertefull kveld i går og natten hadde vært helt forferdelig grunnet store smerter, og i dag formiddag så ble hun sendt på sykehuset for å få det undersøkt beinet og ta røngen undersøkelser som viste at hun hadde et lårbeinsbrudd ikke lårhals brudd. Det er mellom lårhalsen og kneet, hun ble operert klokken 15.30 i dag så jeg skal opp til henne på sykehuset, var jo innom henne i dag også før operasjonen. Jeg spurte henne om hvordan hun klarte og falle ut av stolen for hun klarer jo ikke å lene seg framover uten hjelp, jo da hun hadde prøvd å få tak i vannflasken sin som sto for langt unna og i det hun fikk tak i den så var hun på vei ut av stolen og traff gulvet med et brak og de andre pasientene reagerte men ingen hadde klart å avverge det uansett. Jeg lovet jo dere å oppdatere dere om dette så jeg holder det jeg lover med dette innlegget.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

VI BLOGGES FOLKENS!!

Lat jeg nei bare sliten av smerter, og det å holde kroppen oppe da ønsker en og slappe av..

 

Dagen i dag har jeg mest funnet sted på sofaen, er ikke helt i form i dag har hatt trøbbel med at både styrke og følelsen har vært borte fra mine armer og bein. Har jo klart og gå tur med hunden men jeg gikk ikke alene, for jeg var redd for å falle eller det som verre er har jo gått fint.

 

Artig har det ikke vært men det har jo gått bra, akkurat nå så går det fint har fått tilbake en del av styrken men følelsen og nummenheten er der for fullt det får en bare ta som det er. Mange sier det bare er noe jeg tror er slik men de er fullstendig på bærtur de som mener det, for det er faktisk slik sykdomsbildet mitt er så de som ikke forstår det får bare la det være.

 

Sitter nå her og oppdaterer dere og skal etter det se på tv og slappe av, er vel ikke lat fordi om man har ønske om og slappe av og kose seg det er vel en menneskerett spør du meg.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

VI BLOGGES FOLKENS!!

Lat jeg, neida jeg lever i et smertehelvete.

 

 

 

 

 

 

 

Hei på dere alle sammen i dag så er det lørdag og helg, for noen så er det ingen forskjell på mandag eller søndag. Mange mener at vi som er trygdet er bare late men slik er det ikke, jeg skulle ønske at jeg var frisk og kunne ha jobbet men slik er det ikke så da må man jo bare ta imot den trygden man har krav på. Jeg er uføretrygdet på grunn av sykdom og det er en smertefull hverdag, så det er ikke en dans på roser å være uføretrygdet men en har jo en inntekt.

 

Så ikke kom her og si at jeg er lat for det er jeg pokker meg ikke, det er en vanskelig omstilling å gå fra fullt arbeidsfør til hundre prosent ufør over en natt for slik var det faktisk. Jeg gikk og la meg en tirsdagskveld for 14 år siden tidlig for jeg skulle opp før klokken 05.00 morgenen etter, da klokken ringte så klarte jeg faktisk ikke og snu meg så jeg kunne få slått av alarmen og enda mindre å komme meg opp i stående på grunn av kraftige smerter og stive ledd.

 

Jeg måtte ringe sjefen min for å få henne til å komme og hjelpe meg opp av senga og kjøre meg på jobb, men da hun kom så kjørte hun meg ikke på jobb hun kjørte meg på legevakta. En time senere så ble jeg lagt inn på sykehuset i Drammen, det ble mange utredninger og mange timer med trening og det viste seg at jeg hadde kraftig leddgikt som ga meg mye betennelser i alle små og store ledd, hadde også sjøgreenssyndrom som også er smertefullt.

 

Lat nei da jeg lever i et smertehelvete.

Au så vondt i natt så var jeg to timer på legevakten.

 

 

I dag morgens så hadde jeg ikke lyst til å stå opp og ta fatt på dagen, for jeg satt på legevakten for å få hjelp for jeg hadde så kraftige smerter i alle store og små ledd i kroppen. Å jeg fikk god hjelp fra legene på legevakten og på sykehuset de tok mange prøver, på to timer fant de ut hva det var og det var det jeg mistenkte det var leddbetennelse i alle små og store ledd. Med ryggen i tillegg så det gikk ikke så lang tid å finne det ut, de har jo journalen min og der kan de lese at jeg har leddgikt med gjentatte leddbetennelser så de gikk rett på sak og fant det ut fort. Fikk antibiotika og resept som jeg kan hente ut på mandag, så når jeg gikk fra legevakten klokken 04.00 på morgenen i dag fikk jeg med meg nok tabletter så jeg har til mandag. Så var det og lufte lille Elvis gutten min så han fikk gjort det han skulle før jeg fant senga, så og våkne før klokken 09.00 var ikke enkelt. Vondt som et helvete var det også, men jeg kom meg opp til slutt.

 

 

 

Så var det bare og komme seg ut på tur, det var ikke så fint vær som på dette bildet for det regnet som om himmelen var åpen. Derfor fikk jeg ikke tatt noen bilder, så jeg måtte ta et fra arkivet mitt. Vi gikk en tur som vi vanligvis bruker en time på men i dag så brukte vi to timer, men vi fikk jo gått en tur uansett hvor vondt det var å gå på tur i dag. I dag så gikk jeg ikke for min del men for Elvis sin del så han fikk gått på do og gjort det han må etter en lang natt, så sånn er tingenes tilstand i dag er til og med vondt å skrive et innlegg til dere som leser bloggen min.

 

Får håpe dere holder ut med meg i kveld skal ikke syte mer nå så nå avslutter jeg her.

 

Takk for at du stakk innom bloggen min og velkommen tilbake.

 

VI BLOGGES FOLKENS!!

Ja ja nå er det ikke refunsjons muligheter for oss kronisk syke hos tannlegen.

 

Jeg kan ikke forstå hvordan denne regjeringen kan ta fra oss kronisk syke og få refundert tannbehandling, jeg har en sykdom som går utover tennene men nå har de fjernet refundert tannbehandlingen som jeg trenger.

 

Dette er noe som ble sagt på nyhetene i kveld, at de med tannlegeskrekk og andre kroniske  sykdommer.

 

Så nå er det bare og gå til jeg må trekke alle tennene mine før jeg går til tannlegen, og håpe at jeg ikke lever så lenge at jeg må ha gebis for det blir en dyr afære og få skaffet det.

 

Vår helseminister må ta skjeen i en annen hånd og se menneskene bak tallene, og tannhelse er en dyrere enn å gå til en vanlig lege.

 

Men nei tenner er vist ikke en del av kroppen det utfra helseministeren, Så vi som er syke fra før har ikke rett til å få hjelp så en ikke behøver å ha unødvendig smerter.

 

Jeg mener at tannleger skulle vært innunder frikort ordningen som leger og psykologer er så det hadde vært lettere og gå til tannlege og tannpleier.

 

 

DETTE ER NOE SOM FLERE AV OSS ENGASJERE SEG I SÅ VI KUNNE FÅTT TANNLEGENE INNUNDER FRIKORT ORDNINGEN…..

HAR IKKE HATT LYST ELLER ORKET….

 

 

 

 

I DEN SISTE TIDEN SÅ HAR IKKE SKRIVELYSTEN VÆRT PÅ PLASS..

 

Det har ikke vært så mye positivt å skrive om så da har jeg heller latt det være, for jeg har vært redd for å virke sutrete og et svakt menneske.

 

For jeg har tenkt på at jeg ikke strekker til og da er det vel bedre å holde kjeften, men for å si det rett ut så er jeg ett av de menneskene som gruer seg til jul.

 

Det er jo ikke noe å glede seg til disse dagene for da må en sitte alene og tenke at jeg ikke strekker til, jeg er bare bra nok når folk trenger hjelp til noe men når jeg trenger hjelp så har dem ikke tid moro nei det er det ikke så da velger jeg å la det være å spørre om hjelp fra andre.

 

Må jo bare klare meg selv og late som om alt er i orden uansett hvor vanskelig og hvor store smerter jeg har, for hvis jeg spør om en håndsrekning så kan jeg bare glemme det.

 

Har fått ny smertelindring men jeg har ikke råd til å hente dem før etter jul for jeg må jo spare fram til over jul, to måneders forbruk så koster det over 3000 kr og det har ikke jeg råd til før utpå nyåret en gang så her er det bare å spare.

 

Skal det være slik at mennesker ikke har rett til et verdig liv noen får denne medisinen gratis og andre må betale flere tusen kroner for en dosering, man må ha bevis på at man får en bedre livskvalitet ved bruk av disse medisinene men hvordan skal man kunne bevise det når man ikke får prøvd den det er mitt spørsmål?