Hvorfor planlegge den for min del sier jeg da, jeg som ikke en gang planlegger dagene mine de kommer og går. Sånn at jeg oppsummerer den på kvelden, og det har jeg tenkt til å fortsette med for hvis jeg planlegger noe så blir ingenting som jeg har planlagt.
Men jeg veit jo ikke hvor gammel jeg blir, kan jo skje noe på veien til det å bli gammel jeg vil ikke bli gammel tenker jeg slik som det er i dag når det gjelder eldreomsorgen og hvordan den er blitt bare på noen få år. De stakkarene som jobber i hjemmetjenesten har jo ikke tid til å sette seg ned sammen med bruker å prate eller ta på den gamle, noen tar med seg den dårlige følelsen av å ikke ha gjort jobben på en god medmenneskelig måte kjenner noen som har det yrket som sier det på den måten.
Nei jeg vil ikke ha det slik at mine barn må være mine omsorgsarbeidere , da samler jeg heller opp piller som jeg kan ta så jeg slipper å bli gammel sier jeg bare. Jeg har ikke råd til å kjøpe meg noen som kan ha omsorgen for meg da jeg blir gammel, så da blir det vel å prøve å klare meg så godt det går uten hjelp i min alderdom. Så jeg sier bare at her får de som styrer landet og helseministeren gjøre sin del av jobben.
Nervøse fingre logget seg inn på Helse Norge da meldingen om at svaret var kommet tikket inn på mobilen, er det en test du ønsker er negativ så er vel det en corona test i allefall var det slik for meg. Jeg var så nervøs at jeg til og med tastet fødselsdato feil, men sånn kan vel skje hvem som helst ikke bare meg har jo kunnet hele fødselsnummeret mitt utenat i mange år men i dag ble det faktisk tastet feil for første gang nerver er noe dritt.
Kom inn og da hadde det kommet inn en melding som jeg hadde ventet på med skrekk og gru, gikk inn og der sto det svart på hvit ikke påvist ja hurra testen var negativ og det var godt.
Nå kan jeg bare vente til en ny uke kommer og jeg kan leve som normalt, å i samme slangen vite at jeg ikke sprer noe rundt meg og det er godt. For da kan jeg handle inn i morgen og vite at ingen blir syke bare for at jeg har vært i butikken, eller andre jeg er i kontakt med det er deilig.
Så folkens husk at vi fortsatt er i en pandemi og går med raske skritt inn i en ny runde med stort smitte trykk, min mening er vaksiner dere så mange som mulig sånn at de som er sårbare ikke må bli stengt inne. Dette er ikke til å spøke med så ta dine forhåndsregler i alt du gjør, selv om du er vaksinert jeg er full vaksinert og var uheldig å hadde vært ett sted som en person senere ble påvist positiv så man veit aldri. Kan ikke være forsiktig nok sånn er det bare med mye smitte i landet.
Da jeg var på vei ned igjen fra venninnen min så fikk jeg en melding fra smittesporings teamet her i byen, at jeg hadde vært nær en som hadde fått bekreftet at den var smittet. Har jo gått og vert tett og litt urven siden mandag, så jeg ringte dem og skal ta en test så får jeg bare vente å se fikk ikke tid før om noen dager. Ettersom jeg var fullvaksinet så trengte jeg ikke å gå i karantene, det syntes jeg høres helt på tryne ut men jeg har gjort minst mulig i dag etter at jeg fikk denne meldingen.
Huff får håpe jeg ikke er smittet for hvordan skal jeg overleve uten mat, jeg har bare mat fram til og med søndagen det får bare gå er jo ikke noe annet å gjøre. For har jeg det så kan jeg ikke gå å handle inn det jeg trenger synd men sant, hva gjør jeg da bare venter til jeg er symptomfri uansett hvor lenge jeg må vente.
Får ikke ta sorgene på forskudd for det behøver ikke være corona, men det går meg på nervene sånn er det bare det er mye som går meg på nervene men det her går meg ekstra på nervene.
Det piper og suser slik i ørene at jeg blir susete i hodet av det også, jeg veit hva det er og det kalles tinitus og er helt forferdelig å ha. Noen mener at det er ikke lyder i ørene det er bare psykisk, for noe tull jeg hører det jo klart og tydelig. Jeg blir jo nesten gal av disse lydene det er en blanding av ett fossefall og piping som det var på de gamle prøvebildene på NRK i starten, er jo til å bli gal av for jeg blir nesten svimmel av disse lydene. Har fått høreapparater som skulle hjelpe meg, men nei da det har hjulpet litt da men ikke mye. Men de høreapparatene hjelper meg så jeg hører hva folk sier til meg, og det er jo kjempebra det har ikke vært enkelt da alle hadde på seg munnbind og ikke kunne se munnen til folk for jeg leser på leppene. Så jeg pleier å si at jeg ser hva du sier men jeg hører ikke hva du sier, det har vært vanskelig med disse munnbindene da har jeg verken hørt eller sett hva folk sier da føler du deg utrolig dum.
Nei nå får jeg slutte å klage over meg og mitt og avslutte med å ønske dere alle en riktig god kveld.
Jeg har gått tur i dag og den ble lang, gikk i hele fem timer så jeg er utrolig sliten på en god måte. I kveld skal jeg ikke legge meg på sofaen for da blir det bare tull med nattesøvnen i natt også, det første jeg må gjøre nå er å gå å handle inn litt er jo litt igjen på denne ukens matbudsjett så det går helt fint. Har faktisk lyst til å kose meg litt i kveld, veit ikke med hva men noe blir det jo lagde meg en burger til middag har lyst på noe til kvelds også som er varmt så det skal jeg nå.
Så skal jeg kose meg med tv og kanskje male litt på bildet jeg har startet med, blir nok til at det blir ett innlegg til i kveld når det veit jeg ikke for tiden flyr jo fra meg nå om dagen.
Jeg skal ikke klage på at tiden går fort for det er faktisk veldig deilig, det har faktisk ikke vært slik bestandig så jeg sier til meg selv kanskje alt har snudd nå får håpe det for å slite med angst og depresjoner det gjør dagene lange og vanskelig å komme seg igjennom. Og med dette pokkers viruset vi har fykende rundt oss så er jo ensomheten veldig stor, da blir angsten og depresjonen også veldig stor og tung å bære alene men det må jeg jo for det er bare meg så da må jeg klare alt alene.
Nei nå får jeg avslutte dette innlegget sånn at jeg ikke skriver meg helt bort.
Dette er livets mørke side og jeg sitter med mange tanker om det, jeg prøver så godt jeg kan alene å komme meg ut av det mørke det er ikke så veldig enkelt. Skulle faktisk ønske at jeg fikk hjelp til det men det får jeg ikke, så da får en vel bare leve med det jeg ser ingen grunn til at jeg skal slite med det alene men det må jeg gjøre. Har jo levd i det mørket mang en gang igjennom de siste 15 årene, det er mange ganger jeg faktisk har hatt lyst til å gi opp men jeg har enda ikke gjort det så da er det vel en grunn til det også. Jeg er vel ikke sterk nok til å gjøre noe med det, skulle ønske at livet hadde tatt en annen vending snart og fått det mørke og svarte til og bli bare litt grått men det er vanskelig å få til.
Det eneste som er fint i dag er været, ser ikke noe fint med noe annet. Den eneste hjelpen jeg kan få av fagfolk er den jeg må betale selv, å da kan jeg bare glemme det for det har jeg faktisk ikke råd til. Jeg veit om en kjempeflink psykolog, den psykologen har lange ventelister og er altfor dyr for min del så det kan jeg bare glemme.
Skal det faktisk være slik at det bare er de med god råd som skal få hjelp i dette samfunnet, så er det en fin måte å sortere ut dem som samfunnet ikke vil ha lenger. Dette er bare en tanke jeg har om det, jeg føler faktisk at det er ett sorteringssamfunn vi har kommet opp i nå. De som faktisk ikke har råd til å få hjelp skal heller ikke få det, selv om det er de som er fattigste i landet ikke er verdt noe.
Nei skal jeg prøve å komme meg ut en tur i det fine været snart eller skal jeg la det være.
Ja det er en ny dag å den skal jeg prøve å gjøre det beste ut av, etter mørket kommer en alltid fram til lyset så grip dagen med begge hender å mer til.
Det er jo bare å gripe de små mulighetene til litt lys i livet, ja det er en stor gul lampe på himmelen som kalles solen grip da muligheten til å gå seg en tur ut bare for å nyte solen i det minste. Er litt lettere til sinns i dag, selv om det bare er litt så bruk det til alt det er verdt sånn at en ikke faller inn i mørket igjen for da er en solgt.
Når man kommer inn i mørket igjen så er det ikke enkelt å komme ut igjen, å jeg som er så mørkredd hva skal en da gjøre når en får angst for angsten og faller da bare dypere og dypere inn i en depresjon. Da er det bare å komme seg opp igjen veit det er vanskelig å bryte den onde sirkelen, men lyset fra solen og frisk luft kan jo hjelpe noen selv meg på de verste dagene. Nei nå får jeg slutte sutre og bære meg å bare få på meg sko å en varm jakke å komme meg ut en tur, dette var noen av dagens tanker fra meg. Håper ikke jeg skremte noen med disse ordene, tror ikke det for jeg har jo lesere som tåler det meste jeg skriver.
Takk for at du tok deg tid til å stikke innom og velkommen tilbake.
Det er vist bare barn å unge som sliter i denne pandemien utfra media, hva med oss voksne som sliter fra før er vi ubetydelige vi da. Vi blir ikke hørt eller sett vi da, jeg skulle ønske at jeg kunne få litt hjelp i denne situasjonen.
Jeg har prøvd å få hjelp av en psykolog men han hadde fulle lister og ventelistene er langt som ett langt uår, så der er det ikke mye hjelp å få å sist jeg prøvde å få hjelp av kommunens psykiske helseteam så mente de at jeg ikke var syk nok til å få hjelp. Hvor syk må en være må en stå på randen til å hoppe i fossen for å få hjelp, for å si det på en penere måte så får man ingen hjelp på det psykiske plan før man gjør ett selvmordsforsøk. Ikke for at jeg har det i planene men ja hvor er hjelpen når man trenger det, hadde en vært yngre enn det jeg er nå ja helst 30 år yngre så hadde jeg fått hjelp til angsten å depresjonen mye fortere enn en gjør nå. Er vel ikke min skyld at jeg er over 50 år heller.
Skulle gjerne finne lykke i de små tingene, men her er det ingenting å glede seg over for tiden. Jeg klarer bare ikke å finne noe å glede seg over, vi får beskjed om å holde oss hjemme å det gjør jeg til gangs. Så når vi kan virke som vanlig så kommer jeg til å holde meg mest mulig for meg selv, for da slipper jeg jo å ta plassen til andre i samfunnet som trenger å ha fellesskapet mer enn meg. Det er noe jeg har tenkt mye på i det siste, det er å bli en person som ikke skal synes ute i samfunnet annet enn på bloggen min da for ellers så er jeg ikke bra nok.
Gruer meg til fredagen for da skal jeg til legen min, å da er det vel bare blodsukker og kolesterolet som hun har tid til å ta opp med meg. Jeg har mye jeg vil ta opp med henne men jeg er redd for at hun ikke har tid til å høre på meg, så jeg får bare høre hva hun har å si sånn at jeg ikke bruker for lang tid slik at hun kan bruke tiden på dem som trenger det mest.
Skulle ha tatt opp det med smertene mine både psykisk og fysisk men det er det nok ikke tid til, men det er det som gnager meg aller mest men det er nok ikke så viktig. Fikk en melding om at jeg burde ta influensa vaksinen ettersom jeg er i risikogruppa, men det er sikkert noen som trenger den mer enn meg så det gjør jeg ikke.
Noen vil nok si at jeg ikke er det, men jeg føler det slik nå som vi må begrense hvor mange man er i kontakt med. Har ett ønske om å gå på kafe men det kan jeg jo ikke, er jo ikke bare 2 eller 3 personer på en kafe.
Ensomheten blir bare større og større ettersom jeg er alene i den store verden, skal ikke si hvorfor men mine nærmeste tar jo aldri kontakt med meg er jo ikke bra nok for dem sånn er det bare. Skal ikke utdype det noe mer, for de er ikke akkurat glad for at jeg blogger men det er vel min sak og ikke alle andres.
Skal ikke skrive noe mer om det, skulle bare ønske jeg ble sett som en person bak navnet og ikke bare navnet. Føler at jeg bare er ett navn eller nummer i samfunnet, skulle ønske at jeg fikk litt hjelp for ensomheten eller bare noen å prate med som kan noe om depresjon og angst. Det går jo ikke nå som man skal begrense det å være sammen med andre, å det å prate i telefonen er vanskelig for meg som har nedsatt hørsel. Å jeg stoler ikke helt på dem man prater med på telefonen jeg ønsker å se mennesket jeg prater med, helst ansikt til ansikt. Har jo blitt henvist til psykisk helseteam her i byen, der ble jeg avvist for jeg var ikke syk nok til å få noe hjelp av dem hvor syk må en være for å få hjelp av dem. Så det må jo være trynefaktor eller at jeg hadde feil navn for dem, var jo hos dem til en samtale så jeg går for trynefaktor det gikk på. Er det slik at en må prøve å ta sitt liv før en skal få hjelp, eller være rusa eller dritta full når en kommer til samtale hos dem for å få hjelp.
