Ja så er det søndag og helgen er snart over, gruer meg til mandag men det har noe med at jeg skal til legen og få svar på noen blodprøver. Det er det jeg gruer meg til har tenkt mye på det etter at de ringte og sa at legen ville ha en oppfølgings time, så har jeg vært engstelig for hva svarene er ettersom hun vil ha meg inn på kontoret. Hun har jo aldri villet ha meg inn til en oppfølgingstime når svarene har kommet, da lurer en jo og engster seg på hva det er.

Er det noe galt så får en ta det som det kommer, men lange sykehusbesøk det blir jeg ikke med på sånn er det bare. Jeg har jo ingen som kan passe på Elvis så da får min helse komme i siste rekke, jeg tar ikke liv av han bare for at jeg er syk det kommer ikke til og skje. For vis det er så galt så får jeg bare vente, dør han så har jeg ingen grunn til å leve for han er det eneste jeg har som setter pris på meg.

Jeg veit ikke hva det er men er det noe så kommer jeg til og nekte behandling hvis det til sier at jeg ikke kan være hjemme med Elvis, det er jo noe jeg har lov til og bestemme selv spør du meg. Jeg bestemmer over mitt eget liv så kan vel ingen bestemme over min beslutning, men der står jeg vel alene mot hele verden.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit..