Da man mister den som står deg nærmest og ikke kan gå å besøke henne så blir det veldig tomt, man må jo finne noe annet å gjøre de dagene som jeg var og besøkte min mor men det er jo så nytt enda at jeg har ikke funnet noe enda. Jo jeg har jo gjort litt annet i dag jeg har jo gått ned i vaskekjelleren og satt på en vaske maskin, og så har jeg planer om å lage meg en god middag i dag er litt kjedelig når jeg veit at min mor får ikke smake på det som er igjen for jeg pleide å ta med rester til henne på de dagene som jeg kom på besøk til henne.
Og jeg merker at folk som vi hadde kontakt med trekker seg unna, de går faktisk motsatt veg og vil ikke treffe meg er jeg virkelig så farlig å møte jeg er jo den samme personen som jeg alltid har vært jeg er ikke farlig å prate med. Veit at det er ikke alle som veit hvordan man prater med folk som er i sorg men mine tanker er at er jeg blitt en pest eller er jeg smittsom og at folk er redd for og å bli smittet av et eller annet hvis de stopper og sier hei, det ser utrolig dumt ut når folk snur og går den samme veien de kom bare for å unngå å måtte stoppe og slå av et par ord om så det er å si hei og ikke noe mer enn det.
De blomstene på bildet fikk jeg av de som jobber i begravelsesbyrået for de kjenner jeg godt og er nærmeste nabo av meg, så det er noe jeg setter veldig pris på for de er dem de er og at jeg kan gå inn der og slå av en prat med dem. Det er også dem vi bruker når det gjelder gravferden som vi skal ha den 24.1 , det er en dag jeg rett og slett gruer meg til for da er det så veldig definitivt at et nytt kapittel av mitt liv begynner og jeg må stå med mine bekymringer helt alene og har ingen igjen som forstår meg og hvordan jeg egentlig har det og når jeg sier ingen så har jeg ingen.
Dette er et innlegg som beskriver hvordan jeg føler og kjenner at jeg har det i dag, ikke med noen unntak bare mine innerste tanker håper at dere ikke ser på dette som syting.
Det er ikke enkelt og finne noe og skrive om eller det og glede seg til i denne tunge tiden, men jeg må jo prøve og holde bloggen oppdatert men med hva. Godt at det er noen lyspunkt i alt det tunge for eksempel i morgen får jeg inn noen kroner så jeg får kjøpt meg tobakk , så jeg får tatt meg en røyk om morgenen det er det eneste jeg gleder meg til. Uansett så er det bare å få dagene til å gå er jo ikke noe annet og gjøre enn og gå en tur ut når tankene blir for tunge, og det er noe jeg klarer og gjøre daglig å komme meg ut på tur og det er jo bra. Er ikke noe vits i å kjøpe for mye mat for jeg spiser minimalt om dagen klarer bare ikke å få i meg noe særlig av mat, så det er ikke noe vits i å kjøpe noe som man må kaste for det blir ødelagt før jeg får spist det.
Savnet er veldig sterkt akkurat nå og i noen uker framover så vil jeg savne min mor, men det blir vel litt lettere og bære den etter hvert men savnet blir jo aldri borte men det kan jo blekne litt over tid. Borte blir det nok aldri man må jo bare ta med seg de gode minnene med seg videre over mange år, for minnene er det mange av både på godt og vont men jeg skal ha med meg de gode minnene. Nå får hun hvile og har ikke noen bekymringer lenger og ikke har hun vondt lenger og det er godt og tenke på, og det er godt å tenke på i sorgen og savnet etter at hun gikk bort onsdag den niende januar.
Nå skal jeg avslutte dette innlegget med og takke alle som har vist sin medfølelse i sine kommentarer de siste dagene, det har varmet at dere finnes der ute alle sammen dere er jo bare så gode.
Disse to bildene tok vi på vår ettermiddags/kveldsturen vår i dag, dette er bilder av alpinbakken vår det er så fint å se de lysene i bakken. Den sees godt fra andre siden av byen, fra der jeg tok bildet så er det 2,5 km til bakken men lysene er så kjempefine.
Nå sitter jeg i stua mi og ser de samme lysene i en annen vinkel, men det jeg har som hoved fokus er håndball VM for herrer Norge og Saud Arabia til nå som de har spilt i 30 minutter så leder Norge 20-10 så det ser bra ut. Og venter på min hjemmebakte pizza som står i steik ovnen og godgjør seg. Så når den er ferdig så skal jeg kose meg med den, og det er det første måltidet siden onsdagskvelden for da spiste jeg og min bror hos min tant og onkel. Ellers etter den dagen så har dagene bare gått så altfor fort, mye og ordne etter et dødsfall og vondt er det også når det er så nære som din egen mor men det går jo bedre nå enn jeg trodde det skulle gjøre.
Ja det har vært en sår og tung dag både i går og i dag, min mor måtte jeg og min bror ta forvell med i går på sykehuset. Hun sovnet stile og rolig inn og i dag har det vært mye stress mest for min bror for han har munnen på rett sted og veit og ordlegge seg. Jeg fikk ta del i noe som å snakke med begravelsesbyrået og rydde rommet på sykehjemmet, noe som var utrolig vondt og rydde bort alt som var mamma sitt for da er det så veldig definitivt. Da står det bare igjen og ha begravelsen noe jeg ikke ser fram til, for da begynner den vanskelige tiden som alle glemmer meg. Har jo ingen som forstår meg lenger så nå er jeg helt aleine med alt, man kommer jo igjennom det på sett og vis det har jeg alltid gjort uansett hvor vondt det er akkurat nå.
Ja dette kan bli en kveld og natt som man skal leve på nåler, ja et vanskelig døgn min mor ble sendt på sykehuset. Hun hadde store problemer med pusten og en infeksjon som har fått nyrene til og svikte, vi jeg og min bror fikk jo ett vanskelig og det var om vi ønsket gjenoppliving og legge henne i respirator vi hadde ikke noe godt svar men det hadde hun hun ønsket gjenoppliving så da skal de gjøre det.
Jeg håper jo at vi slipper og ta den tunge avgjørelsen og at det går bra med henne og hun blir frisk igjen, men det er jo ikke sikkert at alt skal gå bra det kan jo gå gale vegen. Vi får ta tiden til hjelp og håpe på det beste, for jeg ønsker jo ikke at hun skal dø for da er den eneste støttespilleren jeg har som forstår hvordan jeg har det.
Jeg sitter her og glor, ja sitter og glor på idrettsgalan på NRK nå og Marit Bjørgen delte ut prisen for Norges beste mannlige utøver. Hun var kledd i en vakker svart liten fin kjole men jeg syntes jeg så en litt større mage enn normalt, så derfor syntes jeg at det er riktig og spørre rett ut på nettet om hun skal ha nummer to for det så sånn ut. Tenk at vist det jeg så var riktig så skal jo lille Marius bli storebror og det er noe han gleder seg til, og jeg vil da gratulerer til de vordene foreldrene for dette blir kjempe fint med en liten familieforøkelse.
Jeg håper ikke jeg tråkker noen på tærne grunnet at dette er feil, men det tror jeg ikke for hun var like glødene som hun var blitt stor så jeg tror ikke det er så lenge til hun får den og det er det ikke for hun blir mor for andre gang i mars
Men den nye blogg.no så har jeg fått utrolig mange lesere de første tre dagene i Januar så har jeg like mange lesere som jeg hadde på en måned med bloggsoft, noe som er veldig positivt spør du meg.
Man rekker over flere steder enn bare å ha toppen hundre sidevisninger om dagen til å ha over fem hundre per dag på den nye blogg.no, det er mange som klager over at det er vanskeligere å blogge fra den nye blogg oppsettet men det er jo ikke det jeg syntes det er enklere og at bloggen har blitt mer oversiktlig.
Menyen er enklere og det å dele bloggen på andre nettsteder som facebook og instagram , er du med i grupper på facebook som du kan dele dine innlegg så får du jo enda flere lesere dette skrev jeg bare som et tips til dere andre som blogger.
Dere som enda er på bloggsoft håper dere kommer dere over på den nye blogg.no, for det hadde vært fint og se dere her inne og ikke bli igjen og bli borte har hørt og lest mye om at det er flere som sitter igjen der inne og det er jo noe dårlig gjort spør du meg.
Fredagens kos er dette maten og det var en kjempegod og mettende, men dagen i dag så har jeg bare vasket hus og klær og gått turer med hunden Elvis var også oppe og handlet for ei venninne og skravlet og drakk kaffe. Da jeg kom hjem fra henne så startet han under meg med bråket sitt han har jo fått en klage så han skal få en til fra min side, han tåler bare en til etter denne klagen og de to som han får da er etter fire dager inn i det nye året.
Jeg hører bråker hans høyt og tydelig enda jeg har tatt ut disse to som hjelper meg til å høre, og da har han stereoen høyt på når jeg hører det helt opp til meg og han må jo høre dårlig ettersom han må ha stereoen så høyt eller så får han skylde på seg selv hvis han får dårlig hørsel av høy lyd. Får håpe han slår av bråket sitt før klokken 23.00 for da er det husreglene sier at det skal være ro fram til klokken 07.00 så en får håpe han overholder det i kveld, han klarte ikke og slå av i går kveld/ natt før klokken 00.00 så det er ikke så rart at han ble klaget på i dag. I kveld så er det en del fint på tv jeg veit ikke helt hva jeg skal se på, men da er det jo bare og lese noen blogger og skrive innlegg selv også og håpe på at noen leser det en skriver.
I kveld klokken 21.30 på tv2 livsstil så starter en ny sesong av bloggerene og det har jeg tenkt å se på, av den grunnen at jeg kanskje får litt inspirasjon og andre gode tips av og se på dem. Det har jeg fått av dem før så det er jo litt fint at de kjører disse programmene, se ting på en annen måte og kanskje også lære noen nye knep av disse unge damene og ja hun Anne Britt ga meg en tankevekker i den sesongen som gikk sist. Det knepet har jeg brukt i det siste og med det mer enn doblet antall lesere per dag, så takk til henne hun leser sikkert ikke innleggene mine men uansett tusen takk for tipset Anne Britt om å bruke mine sosiale medier som jeg har og dele mine innlegg der.
Ja det er et nytt år med nye muligheter, lev hvert sekund, minutt, timer og dager som den skulle være den siste. For da kan du smile til verden og livet og man får håpe de smiler tilbake, jeg skal i allefall gjøre det og smiler de ikke tilbake så skal jeg prøve igjen for jeg er ikke den som gir opp så lett og det syntes ikke jeg dere skal gjøre heller.
Er det veldig tungt å stå opp en morgen så se deg selv i speilet og si at du er god nok, ja livet har mange slag og stengsler men da er det bare å jobbe seg igjennom dem og legge det bak seg for ikke la noe ødelegge for deg bare stå på for alle får til det de vil selv om det er noen som kanskje må jobbe litt hardere enn andre.Men om du gjør det så får du til det du vill tro meg jeg har ikke gitt opp enda og da burde ingen andre gjøre det heller før de har nådd målet sitt, for både i det virkelige livet og i denne bloggverdenen så må man jobbe hardt for å oppnå det en virkelig vil.
Det er mange som mener at blogging ikke er en jobb de tar skammelig feil, dere som tror at Sophie Elise ikke jobber hardt for det hun tjener så tar dere skammelig feil, hun har måttet skrive mangt og meget om seg og sitt både på godt og på vondt. Er hun syk så er det ikke bare og gå til legen for å få en sykemelding for hun har jo mange firmaer som har gitt tidsfrister som må holdes syk eller ikke, så hun og mange andre toppbloggere kan ikke legge seg syk og ikke skrive noen ting på flere dager for da kan de miste sine samarbeidspartnere og da taper de også inntekt og det kan de jo ikke.
Disse bloggerene startet som deg og meg de også men har jobbet hardt for å opparbeide seg en stor leserskare og har klart å holde på dem med at de har innlegg som er av interesse for folk og har et vidt spekter av innlegg ikke bare sminke og mote, de har også om sitt liv og vi får være med dem på ferie også ikke bare bare og ta med seg flere tusen lesere hver dag både på gode og vonde dager.
Så dere som tror at toppbloggerene har en lett jobb dere får tro om igjen for det er mye jobb og planlegging for hver dag, så dere som mener at det er lett tjente penger og blogge må prøve så skal vi se hvor lang tid det tar.
