Sliten hadde jeg regnet med å bli etter en lang og ikke enkel tur opp og ned fra knuten, men det jeg er mest sliten og lei av er det å leve i ett mørke med mye smerter. Mørket er de tankene og følelsene jeg sitter med de er så kvelende tunge når kvelden kommer og jeg sitter og tenker, når og hvordan skal jeg klare å komme meg ut av det ikke veit jeg på nåværende tidspunkt. Det blir vel lettere etter hvert ja jeg veit det er en lang vei å gå, det er godt jeg har kommet meg inn ett sted som kan hjelpe meg til å fokusere på det jeg kan og være glad for det men der er jeg ikke akkurat nå.
Det er ikke mye som skal til for å velte alt over til det mørke stedet igjen, så jeg har nok en veldig lang vei å gå for å finne lyset igjen jeg får så skryt av de på mestringssenteret at jeg tør det å gå inn den døra hos dem og gjøre det jeg liker å gjøre. Det er mye krefter som skal til for å gå inn ett sted selv om jeg har vært der noen ganger nå, ja alt det som jeg gjør i hverdagen bare det å gå til legen er noe som jeg bruker mye krefter på å gjøre ikke minst det å ringe dit og bestille en time hos legen er vanskelig.
Det som er enkelt for de som ikke sliter psykisk ja som ett eksempel til det å gå i banken er noe som jeg må psyke meg opp i flere dager for å gjøre, jeg er ikke av den typen som flyr ned døra der akkurat har vært i banken en gang på 5 år så da er det ikke akkurat ofte.
På storsenteret her i byen er jeg ikke ofte for det er jeg bare når jeg skal ha noe der, jeg liker det ikke jeg skjelver og puster for og overflatisk og fort kaldsvetter og går så fort som mulig ut igjen. Den angsten jeg får der inne når jeg går alene er ikke morsomt, skal jeg dit så må jeg vite hva jeg skal ha og i hvilken butikk går dit henter det jeg skal ha og betaler så rett ut igjen og håper jeg ikke treffer noe som vil prate for det går ikke da må de bli med ut igjen.
Skriver ikke dette for å sykeliggjøre meg selv dette er rene fakta og slik jeg opplever det.
Er så lei meg av å ha det slik derfor måtte jeg bare ha det ut, bare det å se på bilder av at jeg og ungene mine var på storsenteret så kommer tårene for da turte jeg og gjøre det uten problemer. Så det har vært mye gråt her i kveld, hvorfor har det blitt så vanskelig pokker ta altså.
Dagen i dag startet med å lese noen blogger som jeg pleier, med en kopp rykende varm kaffe og noe å bite i det er en fin start på dagen. Så var jeg en kjapp tur oppe hos venninnen min, for hun trengte noe i butikken så jeg gikk opp og handlet for henne.
Så bela jeg meg ut på en kjempelang tur, jeg gikk til knuten ett fjell her i Kongsberg. Jeg gikk ikke bare til foten av fjellet jeg gikk like greit helt til toppen, det bildet jeg har lagt ved dette innlegget er ikke fra i dag men fra i fjor sommer. I dag var det kjempevær men noe is og glatt det lå en del snø der oppe, gikk greit å gå opp litt verre ned igjen så jeg kommer til å vente en stund til neste tur dit opp må bli bart først.
Det er veldig fint der oppe men litt ulent og skummelt når det er snø og is utfra min mening, så jeg skal i allefall vente i en månedstid før jeg tar denne turen igjen. Så gikk jeg en kjapp tur innom butikken på vei hjem, trengte noen småting som jeg fikk handlet inn ja en sjokolade var alt jeg skulle ha.
Nå skal jeg sette meg godt til rette i sofaen og se på tv, skal se på alle mot en på NRK og etter det så skal jeg titte litt igjennom kanalene jeg har for å se om det er noe annet å se.
Jeg har en følelse at jeg som har en psykisk utfordring er en belastning for samfunnet, er det virkelig slik at vi er en belastning hvorfor da ikke opprette flere plasser for innen psykratrien for der er det nedbemannet i flere år nå. Er faktisk mange som burde fått hjelp før det er for sent, men der tar ett grep og legger ned flere plasser noen må gjøre noe galt eller gjøre ett selvmordsforsøk før folk får hjelp og plass på en DPS avdeling. Og der blir de ikke lenge de blir utskrevet så fort som mulig, det kan jo ende med fatalt utfall synd men sant.
Og vi som ikke er syke nok men har store utfordringer i hverdagen må betale store summer for å kunne gå til en psykolog i det private, her i byen har de det fine lavterskel tilbudet jeg har begynt på. Dette er noe alle norske kommuner skulle ha hatt, de har eller har hatt det noen slike plasser men de blir jo lagt ned en etter en hvor vanskelig er det å holde de åpne. Er bygget det er i for dårlige så får kommunene finne andre egnede bygg før de går til det steget å avvikle det hele, for vi med psykiske lidelser er en ressurs vi også vi er ikke noen som bare er ett nummer i rekkene her i landet. Så med det er mitt spørsmål er vi med en psykisk utfordring en belastning? Det er mange som vil svare ja men nei vi er ikke det vi er vanlige mennesker som alle andre, alle vil en gang i livet få en slik utfordring som for eksempel en depresjon det kan alle komme borti en gang i livet.
Ja så er det fredag igjen disse dagene går jo så fort så jeg henger ikke med, da blir det godt med noen rolige dager for nå er det snart helg. Da blir det muligheter det er jo for meg å gå turer jeg skal også lese litt i en bok, det er jo meldt fint vær jeg skal bruke byen og parker som mine turområder denne helgen for å bare gå for å gå. Skal også se meg rundt etter tomflasker som jeg pleier, for det er nå om våren og sommeren når den kommer som er høysesong når det gjelder å finne det.
Dagen i dag startet med å lese blogger og spise frokost, og drikke en rykende varm kopp kaffe eller to. Jeg er ei skikkelig kaffekjærring, det er vel flere med meg der så det er jeg med god samvittighet.
I dag er det kjempe vær sol og fint så da skal jeg ikke sitte så allverdens inne, ut på en liten tur skal jeg vaske og rydde det gjorde jeg på mandagen og da skal jeg ikke det i dag tar det på mandagen igjen.
Skal nok også bruke verandaen en del i dag, sitte å lese bok det er så deilig når du kan sitte ut og kose seg igjen.
I løpet av helgen skal jeg også skrive handlelisten til mandags morgen, skal ikke handle til helgen for det har jeg ikke muligheten til men har det meste jeg trenger til helgen. Nei det var dumt at jeg skreiv for dette kan tolkes feil av noen, så lenge jeg har tomatsuppe og knekkebrød så har jeg det jeg trenger.
I dag så startet jeg som jeg pleier lese noen blogger med en rykende varm kaffekopp ved min side, så var det frokost det ble knekkebrød med ost jeg skulle nesten vært sponset av tine så mye ost som jeg spiser haha.
Så ble jeg sittende og glo på tv for det var for tidlig å gå tur, glatt var det også hvis jeg skulle ha gått ut så tidlig. Da jeg drev og satte på meg skoene mine så ringte venninnen min, hun var selskapssyk og lurte på om jeg ville ha en kaffekopp eller to det sier jeg jo ikke nei til. Jeg er ikke ett menneske som klarer å si nei heller sånn er det bare, var også en tur i butikken for henne så hun fikk i hus det hun trengte i dag.
Så gikk jeg faktisk en lang tur det ble en hjem tur med mange vrier, bare for å få litt lengde på turen i dag også. Da jeg kom hjem satte jeg meg i sofaen med ett pledd rundt meg og leste litt i en bok, ja jeg fikk en del bøker i en pakke i går og tok en av de bøkene.
Ja så var det middag den var ikke så spennende det ble en veldig god tomatsuppe fra first prise, det var makaroni i den og jeg brukte litt hermetiske grønnsaker og hakkede tomater i den og det ble utrolig godt nam nam.
På ettermiddagen i dag så begynte det og regne så snødde det som gikk over til sludd, i morgen skal det vist bli sol og fint vårvær hvis jeg skal tro værmeldingen. Det er noe jeg ikke pleier å stole på, så jeg får se det når jeg står opp hvilket vær vi har i morgen.
Ønsker dere alle en riktig fin kveld og en god natt.
Dette er jo en blogg om mitt liv og mine tanker og følelser på godt og vondt, noen vil bare rive ned det jeg har klart å bygge opp av selvtillit selv om det ikke er store selvtilliten jeg har. Og det å syntes det er skremmende og gå inn i det fremmede, og klarer det så får man en slik beskjed hva skal jeg skrive om da uten og bli hakket på og så har jo det menneske dukket opp med mange forskjellige navn også.
Har mange ulike fornavn og epost adresser men samme ip adresse, jeg bare trykker godkjent på kommentarene er ikke noe jeg svarer direkte på skriver bare ett spørsmål tilbake og denne gangen spurte jeg. Hva heter du og de to siste navnene hun går under, ja det kan jo være en mann også for den sakens skyld.
Ja så er denne dagen snart over, jeg kan si at denne dagen har vært fin selv om jeg var veldig nervøs og grudde meg på morgenen i dag. Alt gikk kjempefin og jeg har skrevet meg på flere aktiviteter utover, det blir spennende å se hva de aktivitetene går ut på for det sto det ikke så mye om.
Vi hadde slik spørre konkurranse det syntes jeg var moro og være med på, klarte meg veldig bra så det er moro å se at jeg hadde en del kunnskap igjen og ikke glemt alt jeg har lært.
Etter fem timer så gikk jeg hjemover så at venninnen min hadde ringt , jeg ringte henne opp igjen og hun lurte på om jeg hadde hatt det bra hun lurte på om jeg ville komme innom til en koppkaffe. Jeg gikk opp til henne for det er alltid like koselig, var også oppe i butikken for henne så hun fikk i hus det hun trengte i dag.
Så fikk jeg melding at det var kommet en pakke i posten, jeg gikk hjem og hentet trillebagen for jeg viste om den pakken og viste også at den var tung. Og i den pakken var det mye fint, som kommer godt med og mange fine bøker som jeg gleder meg til å sette i gang med og mye annet som jeg ble kjempe glad for. Var fra en leser og den leseren har jeg hatt kontakt med og takket.
Så lagde jeg litt mat var faktisk litt sulten, ble i dag asparges suppe det var godt ble veldig mett av den.
Nå på morgenen jaja morgen sa jeg, men jeg har nesten ikke sovet i natt har nesten tømt klesskapet for å finne noe og ha på meg i dag. Skal jo bort på mestringssenteret i dag og viste ikke hva jeg skulle ta på meg av klær, hadde jeg funnet noe som er fint nok jeg er usikker men nå har jeg da fått på meg noen filler sånn at jeg snart gå. Så er det bare å håpe at jeg ikke skiller meg ut for det er jeg faktisk bekymret for, håper bare de tar meg som jeg er for bedre enn det får jeg ikke håpe de vil jeg skal være.
Nå har jeg klart å få i meg en halv skive og en kopp kaffe, er vanskelig å få i seg mat når jeg gruer meg men da sier jeg bare hvor dritt kan dette gå. Det vil vel gå bra tenker jeg akkurat nå, jeg gleder meg litt også så dette er en godt og blandet lapskaus av følelser og tanker som surrer rundt i hodet på meg.
Det er jo min første dag som jeg skal være der og bli litt bedre kjent og finne min plass, håper bare jeg klarer og finne min plass da etter hvert det klarer jeg kanskje den første dagen. Finner jeg den så kan det jo hende at det endrer seg, håper ikke det skjer som det gjorde sist jeg fant en plass og så blir jeg bare en person som blir sittende i et hjørne av rommet alene. Men skjer det så får jeg vel bare godta det, er jo vant til å bli oversett og bare er en som opptar en plass.
Ja så skal jeg putte en bærepose i veska som jeg kan samle tomflasker i på vei hjem, for man veit jo aldri om det dukker opp noe tomflasker på min vei. Jeg håper jo på å finne noen slik at jeg har noe og handle for før helgen, fant noen i går på min vei og det er vel og bra det for da har jeg 20 kroner ekstra som jeg fant i går de har jeg med meg i dag sånn at jeg kan ta meg en kaffe i løpet av dagen i dag dit jeg skal.
Ja sånn går no dagan og det er snart sengetid, da må jeg ta meg tid til å skrive noe på bloggen. Jeg har ikke hatt det helt greit nå i kveld, det er rene svømmebassenget her i allefall i mine øyne tårene sitter løst.
Ja det er om kvelden alle tankene både gode og dårlige, her i gården er det bare de dårlige som har vært i kveld. Bare tanken på at jeg skal på noe i morgen satte i gang de tankene, ja hvor dum og alene jeg er er jeg verdt å ha det bra. Tanken på at jeg må prestere noe i morgen, kanskje det jeg vil klare å lære er for vanskelig og aldri får det til. Jeg føler at jeg er helt ubrukelig om dagen og at angsten for ikke å strekke til, eller at ingen liker meg nja det er jeg jo vant til. Ja rett og slett redd for å være til overs som jeg har gjort helt siden jeg begynte i første klasse, mobbing gjør mye med en person og ødelegger mye psykisk med mennesker utstøtt og plaget både fysisk og psykisk kan faktisk ødelegge ett menneske for hele livet hvis de går igjennom alvorlig og langvarig mobbing som barn. Ja mobbing foregår også blant voksne det kan jeg skrive under på, tro meg jeg har vært borte i det også og det er heller ingen god følelse men jeg var jo da erfaren når det gjelder å bli mobbet.
Nå skal jeg bare si god natt til dere lesere for nå må jeg komme meg til sengs, skal jo opp og gripe dagen i morgen. Vi skrives i morgen folkens.
Dagen i dag startet med frokost og blogglesing, frokosten besto av kjøleskap havregrøt med bær og kaffe. Så gikk jeg meg en tur i det fine været, og på min tur så ringte min venninne og jeg gikk opp til henne.
Gikk hjem laget meg middag, etter middagen satte jeg meg ut på verandaen og ble der til solen gikk ned for da ble det for kaldt og sitte ute. Og så var det kveld og da blir det jo og glo på tv.
Gleder og gruer meg litt til i morgen ja sånn gru gleder meg til min første dag på mestringssenteret, det blir nok bedre når jeg først kommer i gang med aktiviteter der.
