Livet mitt har kun bestått av drømmer, ingen har gått i oppfyllelse.

 

 

 

 

Jeg er ett menneske som føler meg totalt mislykket, for jeg har mange drømmer som aldri har gått i oppfyllelse. Jeg har fortsatt en stor drøm og det er og lykkes med noe her i livet, men det skjer vel aldri så jeg får bare leve med drømmene og se om jeg klarer å oppfylle en av dem. Jeg har en drøm om å komme meg nordover igjen og da mener jeg litt lenger nord enn Oslo, kanskje også nordafor Trondheim jeg har bodd noen år i øst Finmark jeg bodde i Vardø i nesten seks år som liten å ønsker og komme meg opp dit igjen en gang til før jeg dør. Jeg kommer til å angre på det hvis jeg ikke prøver å komme meg opp dit igjen når jeg sitter på ett sykehjem og ikke kommer meg noen steder lenger, så da er det bare å prøve å få denne drømmen til å bli virkelighet.

 

Har også mange andre tanker om meg selv som river meg ned, mange ganger så tenker jeg at hvorfor skal jeg være med på ting som er moro når jeg faktisk ikke duger til noen verdens ting. Ingen har behov for meg så hvorfor skulle jeg gjøre noe for meg selv, hvorfor skal jeg være lykkelig når jeg ikke klarer å være til nytte for noen slik at de blir lykkelige. Nei men det er lov å ha drømmer for de er i det minste gratis de da, for om man drømmer så har man jo noe å tenke på som driver meg framover men ikke så mye mer enn det.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Noen dager er ikke fullt så bra.

 

 

 

Ikke alle dager er like bra som man ønsker de skal være men slik er det vel med alle, i dag så er smerten til å ta og føle på å det er faktisk ikke noe som hjelper. Jeg skal snart gjøre en ting jeg pleier å gjøre det er å komme meg ut på en gå tur, veit ikke hvor lang den blir men det er vert ett forsøk for ingenting annet som gjør tingene bedre så dette er den siste utveien.

 

Det er ikke så mye annet som skjer så det er ikke så veldig mye annet å skrive om, skulle ønske at jeg hadde noen medisiner som virker og da mener jeg ingen. Det finnes men jeg får dem ikke godkjent for mitt bruk, jeg må jo bevise at de virker og at jeg får en stor prosent bedre livskvalitet men hvordan skal man få gjort det uten å få testet den er mitt store spørsmål til min lege og helsenorge.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Jeg hater livet mitt slik det har blitt nå.

 

 

 

Det høres sikkert drastisk ut men ja det har seg slik at jeg ikke er vant til å være helt alene i livet, men nå har det nå blitt slik at alle avgjørelser som jeg tar må jeg faktisk gjøre helt for meg selv og jeg har ingen å gjøre tingene for bare for meg selv.

 

Og når alt er på det vondeste så har jeg ingen å prate med som kjenner meg og kanskje kan forstå hvordan jeg har det, så nå står jeg helt alene med alt det som er vondt og spiser meg opp innvendig og det gnager meg veldig. Skulle ønske at jeg hadde hatt en psykolog å prate med som kanskje kunne forstå hva som plager meg, for da hadde kanskje det vært enklere å komme seg ut av denne vanskelige angsten og depresjonen men en må vel til legen for å få en henvisning til psykolog. Og jeg er ikke så glad i å gå utenfor døra lenger som jeg var lenger, så det å gå til legen er ikke det jeg har mest lyst til å gjøre.

 

Så hva skal jeg gjøre da bare leve med det som det er i dag så er det utrolig vondt og alt er mørkt og uendelig vondt, veit ikke om jeg klarer å se lyst på noen verdens ting men det er vel noe en med jobbe seg igjennom selv uten noe støtte fra noen.

 

 

Og det blir ikke enklere når økonomien er helt på bånn men det får en bare klare seg igjennom, blir ikke enkelt men det må jo bare gå det også selv om det er vanskelig. Å det å slite med økonomien gjør at psyken ikke blir så veldig mye bedre, men det er jo bare en ting å gjøre og det er å stå den av for man kommer sterkere ut i den andre enden får en håpe.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ja som jeg skrev i mitt forrige innlegg så ble det en forferdelig lang natt. Og litt om de tankene som er gjengangere.

 

 

 

 

Ja det ble en forferdelig lang for jeg sovnet ikke før andre faktisk står opp, for klokken ble 07.00 før jeg sovnet og det er en time nå siden jeg sto opp og startet dagen. Det kan bli en veldig hard dag som man må gå rundt som en sombi som bare går rundt med de vonde tankene om meg selv og det er på grunn av at jeg ikke har noen som skjønner hvordan man egentlig har det, selvbildet mitt er satt på en prøve hele livet å det er veldig vanskelig å snakke om for det er ingen som forstår.

 

Det å sitte med denne følelsen å ikke ha noen å prate med som veit hvordan det er å føle seg totalt verdiløs og ikke duge til noen verdens ting, å sitte med det i ensomhet å ikke kunne snakke med noen om det for folk forstår ikke hvordan det er å ha det slik og mener at det jeg skriver her bare er tull og tøys. Men i mitt hode så er det faktisk sånn og da er det faktisk slik og ikke bare tull og tøys, har jo alltid fått beskjed om at alt jeg gjør er feil har jo aldri fått beskjed om at jeg gjør er bra fikk bare høre det hvis det var feil å da fikk jeg beskjed om at er du dum å ikke fikser dette ikke motsatt at nå var du utrolig flink eller å så fin bukse eller genser du har neida fikk bare høre at jeg ikke var fin nok i klærne eller flink på skolen da fikk jeg høre at jeg var dum. Jeg var ikke dum men jeg slet på skolen for jeg har fått beskjed om at jeg har dysleksi, å da slet jeg veldig med å lese og skrive men dum er jeg ikke av den grunnen.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Søvnproblemer gjør jammen natten litt vel lang.

 

 

 

 

 

Når man ikke får sove om nattet  så blir natten jammen lang spør du meg, mange tanker som flyr igjennom hode gjør det å sove vanskelig å har sterke smerter i samme slengen. Det er en dårlig blanding som gjør både dag og natt like lange og vanskelige, men slik er det i mitt liv men det er vel ikke rettferdig sier jeg bare men her får man ikke hjelp til verken de mentale eller de fysiske utfordringene man har. Må jo bare lære seg å leve med dem for å få hjelp det kan man bare glemme uansett hvor vondt det er, får jo ikke gehør på noe av det man tar opp uansett hva man prøver og få snakket med lege heller så da må man jo bare bite det i seg å håpe på det beste.

 

Det er jo ingen vits i å prøve å få en time så man kan få snakket med legen heller, for de får jo helt panikk bare en nyser eller hoster noe man gjør når man har pollen allergi. Så man får bare gå med de tunge tankene og smerter i kroppen fram til pollensesongen er over og for min del så er det på høsten etter at burota er ferdig med sin spredning av sitt pollen, så det blir lenge å vente men jeg får jo bare tie og tåle så lenge å det er bare fordi det er denne coronaen som flyr gjennom Norge og resten av verden sånn er det med den saken.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ja ja så var denne dagen gått også, jeg har ett ønske i livet.

 

 

 

Ja så er denne dagen også snart gått over i historien, og her har det ikke skjedd noe spennende annet enn at jeg har gått tur i strålende sol. Det var kjempe fint vær og solen varmer veldig om dagen, på mandag så er det meldt regn i Oslo og omegn så vi får nyte fin været i helgen.

 

Jeg har ett stor ønske her i livet og det er å kunne komme meg til Vardø en gang til, men det tror jeg aldri kommer til å skje for det er altfor dyrt for min økonomi for jeg må ta hurtigruta fra Trondheim men da må jeg ta toget dit først fra Kongsberg til Oslo og videre til Trondheim. Men jeg har vel lov til å drømme selv om det aldri kommer til å skje, Vardø var det stedet som jeg bodde i livet som jeg ikke hadde noen bekymringer og alt var så utrolig godt og kjempe fint. Da får en bare huske de gode minnene som man må bære med seg så lenge man husker det, håper det blir noe annet enn bare minner jeg vil se stedet en gang til.

 

Så har jeg også noen små ønsker som jeg kanskje kan få realisert bare kanskje å det er å komme meg inn på Dovrefjell for det er også ett utrolig flott sted, men her er det også økonomien som stopper meg men må jo bare prøve å klare å realisere begge ønskene og drømmene mine.

 

Nå skal ikke jeg sitte her og oppta deres tid mer, ønsker dere alle en riktig god kveld/ natt.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Ny dag med nye muligheter ha ha. Ja kanskje iallefall på bloggen for min del.

 

 

 

Ja nå er det iallefall en ny dag men er det noen nye muligheter, ikke for min del jo her på bloggen har man nye muligheter ikke så veldig mye ellers. For i det virkelige livet så er det ikke mye å ta seg til annet enn å gå turer, men alene er det ikke noe moro skulle ønske at det snart kunne komme til det normale igjen sånn at til og med jeg kunne ha noen å prate med. Det er ikke mye tanke på dem som er totalt alene om dagen, de som en gang stoppet å sa hei snur og går en annen vei sånn at ingen vil prate med meg lenger. Lurer på om det blir slik etter at dette er over da blir livet mitt aldri som før, det eneste som plager meg om dagen er at angsten sliter og depresjonen sliter meg helt ut. Er jo dager som jeg ikke en gang orker å stå opp og det som er så normalt som å pusser tenner er veldig slitsomt, gå i butikken er så slitsomt at det er ett ork for meg gikk dit i går for jeg var helt tomt for alt å jeg måtte kjøpe inn noe jeg hadde lånt av en nabo å noe jeg hadde lovet venninnen min å kjøpe for henne så da måtte alt være i orden. Var oppe hos henne å leverte det og drakk en kaffe kopp sammen med henne, vi pratet om alt og ingenting det er kjempe godt å prate med noen som har kjent det på kroppen selv det å ha angst ellers er det ingen som vil prate med ett utskudd som meg skulle tro at jeg er en vandrende smittebombe. Skal snart ut å gå en tur jeg skal finne ett sted å gå så jeg slipper å møte ett menneske slik at jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting, for da behøver jeg ikke å føle meg slik og bare sitte inne å gråte denne dagen også som mange andre dager.

 

Kos dere ute på tur alle dere som kan det jeg tør nesten ikke å vise meg ute.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Godt det er mandag i morgen, da får jeg handlet litt igjen.

 

 

 

 

Nå som påsken er over så får jeg penger på mandager igjen det har vært litt utenom det vanlige en stund, jeg ønsket selv å prøve det å få penger to ganger i måneden men nå skal jeg tilbake med hver mandag igjen.

 

Så i morgen kan jeg handle inn litt mat igjen så det skal bli godt, skulle ønske det var som det pleier så man kan gå på de aktivitetene som jeg ønsker å gjøre.

 

Men når det ble som det ble så må man jo omstille seg men det er ikke enkelt når man må sitte alene, men jeg skal ikke bli storforlangende for det er jo ikke noe jeg kan gjøre med det.

 

Skulle bare ønske at jeg kunne få gått til psykologen igjen men nei da det skjer ikke, å gå til legen er ikke enkelt for det må taes over telefon og med min hørsel så er det faen ikke enkelt å ta lege besøket over telefon.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Hva skjer med kroppen min?

 

 

 

Jeg føler meg som en skygge av meg selv å lurer veldig på hva det kan være, for jeg kjenner ikke venstre arm og bein å mister alt jeg griper med den hånden. Å det virker som min venstre fot er i veien å jeg mister balansen for jeg merker jo ikke at jeg har det beinet, får ikke håpe det er noe alvorlig og at det snart går over jeg har vært på to turer i dag men jeg er redd for å falle for det er jo ikke sikkert jeg klarer å komme meg opp igjen. Har også veldig leamus i samme bein og arm ukontrollerte muskelbevegelser, lurer veldig på hva dette er men det er det ikke sikker noen av dere som veit men jeg skriver det som det er for det er dette som har slitt meg i noen dager nå. Å da blir det veldig mange rare tanker som dukker opp i hodet, håper det ikke er noe alvorlig for nå orker jeg ikke mer kroniske sykdommer skal på sykehuset til nevrolog til en haug med undersøkelser.

 

Så får man jo se hva som blir svaret etterhvert, gruer meg til hele undersøkelses prosessen og hva som blir svaret til slutt. Det får en bare ta som det kommer er jo ikke annet å gjøre spør du meg.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Å hjelpe meg.

 

 

 

Ja å hjelpe meg for en vindfull dagens tur ble, er blåser det fra alle kanter og det kommer kastevinder som nesten blåser deg overende. Men det var utrolig deilig å komme seg ut på tur uansett hvor mye det blåser, for da får en sortert noen tanker å de dårlige tankene blåser jo da avgårde som bare rakkeren å blir borte for en stund. Jeg gikk en tur opp til ei venninne av meg på en kopp kaffe, var på bensinstasjonen for henne og kjøpte tobakk for henne å jeg fikk litt av henne sånn at jeg har en god stund. Røyker ikke like mye som jeg gjorde før men jeg har ikke klart å slutte helt, sprakk helt denne røykeslutten for min del.

 

 

Nå som man bare må være hjemme å nesten ikke ha kontakt med noen så er det greit å ha den å trøste seg med, røyken er god å ha når alle ting går mot en å angsten tar overhånd sammen med depresjonen blir den eneste vennen en har. Slik har det blitt her i gården at det er bare disse tre tingene som betyr noe utenom bloggen å dere som leser den, håper ikke det ble for mye sutring fra min side nå men det er slik mitt liv er om dagen så da må en jo skrive det som det er og ikke legge lokk over hvordan man egentlig har det.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.