Ja nå er det iallefall en ny dag men er det noen nye muligheter, ikke for min del jo her på bloggen har man nye muligheter ikke så veldig mye ellers. For i det virkelige livet så er det ikke mye å ta seg til annet enn å gå turer, men alene er det ikke noe moro skulle ønske at det snart kunne komme til det normale igjen sånn at til og med jeg kunne ha noen å prate med. Det er ikke mye tanke på dem som er totalt alene om dagen, de som en gang stoppet å sa hei snur og går en annen vei sånn at ingen vil prate med meg lenger. Lurer på om det blir slik etter at dette er over da blir livet mitt aldri som før, det eneste som plager meg om dagen er at angsten sliter og depresjonen sliter meg helt ut. Er jo dager som jeg ikke en gang orker å stå opp og det som er så normalt som å pusser tenner er veldig slitsomt, gå i butikken er så slitsomt at det er ett ork for meg gikk dit i går for jeg var helt tomt for alt å jeg måtte kjøpe inn noe jeg hadde lånt av en nabo å noe jeg hadde lovet venninnen min å kjøpe for henne så da måtte alt være i orden. Var oppe hos henne å leverte det og drakk en kaffe kopp sammen med henne, vi pratet om alt og ingenting det er kjempe godt å prate med noen som har kjent det på kroppen selv det å ha angst ellers er det ingen som vil prate med ett utskudd som meg skulle tro at jeg er en vandrende smittebombe. Skal snart ut å gå en tur jeg skal finne ett sted å gå så jeg slipper å møte ett menneske slik at jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting, for da behøver jeg ikke å føle meg slik og bare sitte inne å gråte denne dagen også som mange andre dager.
Kos dere ute på tur alle dere som kan det jeg tør nesten ikke å vise meg ute.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
