Jeg hater livet mitt slik det har blitt nå.

 

 

 

Det høres sikkert drastisk ut men ja det har seg slik at jeg ikke er vant til å være helt alene i livet, men nå har det nå blitt slik at alle avgjørelser som jeg tar må jeg faktisk gjøre helt for meg selv og jeg har ingen å gjøre tingene for bare for meg selv.

 

Og når alt er på det vondeste så har jeg ingen å prate med som kjenner meg og kanskje kan forstå hvordan jeg har det, så nå står jeg helt alene med alt det som er vondt og spiser meg opp innvendig og det gnager meg veldig. Skulle ønske at jeg hadde hatt en psykolog å prate med som kanskje kunne forstå hva som plager meg, for da hadde kanskje det vært enklere å komme seg ut av denne vanskelige angsten og depresjonen men en må vel til legen for å få en henvisning til psykolog. Og jeg er ikke så glad i å gå utenfor døra lenger som jeg var lenger, så det å gå til legen er ikke det jeg har mest lyst til å gjøre.

 

Så hva skal jeg gjøre da bare leve med det som det er i dag så er det utrolig vondt og alt er mørkt og uendelig vondt, veit ikke om jeg klarer å se lyst på noen verdens ting men det er vel noe en med jobbe seg igjennom selv uten noe støtte fra noen.

 

 

Og det blir ikke enklere når økonomien er helt på bånn men det får en bare klare seg igjennom, blir ikke enkelt men det må jo bare gå det også selv om det er vanskelig. Å det å slite med økonomien gjør at psyken ikke blir så veldig mye bedre, men det er jo bare en ting å gjøre og det er å stå den av for man kommer sterkere ut i den andre enden får en håpe.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Søvnproblemer gjør jammen natten litt vel lang.

 

 

 

 

 

Når man ikke får sove om nattet  så blir natten jammen lang spør du meg, mange tanker som flyr igjennom hode gjør det å sove vanskelig å har sterke smerter i samme slengen. Det er en dårlig blanding som gjør både dag og natt like lange og vanskelige, men slik er det i mitt liv men det er vel ikke rettferdig sier jeg bare men her får man ikke hjelp til verken de mentale eller de fysiske utfordringene man har. Må jo bare lære seg å leve med dem for å få hjelp det kan man bare glemme uansett hvor vondt det er, får jo ikke gehør på noe av det man tar opp uansett hva man prøver og få snakket med lege heller så da må man jo bare bite det i seg å håpe på det beste.

 

Det er jo ingen vits i å prøve å få en time så man kan få snakket med legen heller, for de får jo helt panikk bare en nyser eller hoster noe man gjør når man har pollen allergi. Så man får bare gå med de tunge tankene og smerter i kroppen fram til pollensesongen er over og for min del så er det på høsten etter at burota er ferdig med sin spredning av sitt pollen, så det blir lenge å vente men jeg får jo bare tie og tåle så lenge å det er bare fordi det er denne coronaen som flyr gjennom Norge og resten av verden sånn er det med den saken.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Slitne muskler som jeg ikke klarer å styre.

 

 

 

Er ikke beina og føttene som er slitne og musklene verker virker rett og slett klumsete og dum, ja jeg er ustø og snubler i egne bein men det er vel slik en skal være nå til dags. Blir også fullstendig utslitt når jeg skal skjære meg en brødskive så jeg skulle ønske at first prise hadde ferdig delt brød, for de andre som er det er så utrolig dyrt i lengden. Har jo blitt slik at jeg ikke klarer å plukke opp små ting som mynter fra gulvet, og får ukontrollerte muskelbevegelser det er utrolig slitsomt. Plages også at for mye støy og bråk gjør meg utrolig sliten, får jo ikke gehør hos legen at dette burde undersøkes så jeg får vel bare leve med det er jo ingenting som hjelper.

 

Er det noen som har tips om hva jeg kan gjøre for å lette disse plagene, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Hva skjer med kroppen min?

 

 

 

Jeg føler meg som en skygge av meg selv å lurer veldig på hva det kan være, for jeg kjenner ikke venstre arm og bein å mister alt jeg griper med den hånden. Å det virker som min venstre fot er i veien å jeg mister balansen for jeg merker jo ikke at jeg har det beinet, får ikke håpe det er noe alvorlig og at det snart går over jeg har vært på to turer i dag men jeg er redd for å falle for det er jo ikke sikkert jeg klarer å komme meg opp igjen. Har også veldig leamus i samme bein og arm ukontrollerte muskelbevegelser, lurer veldig på hva dette er men det er det ikke sikker noen av dere som veit men jeg skriver det som det er for det er dette som har slitt meg i noen dager nå. Å da blir det veldig mange rare tanker som dukker opp i hodet, håper det ikke er noe alvorlig for nå orker jeg ikke mer kroniske sykdommer skal på sykehuset til nevrolog til en haug med undersøkelser.

 

Så får man jo se hva som blir svaret etterhvert, gruer meg til hele undersøkelses prosessen og hva som blir svaret til slutt. Det får en bare ta som det kommer er jo ikke annet å gjøre spør du meg.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Slitsom dag går mot slutten, nå skal jeg snart gjøre meg klar for sengevalsen.

 

 

 

 

Ja det har vært en utrolig slitsom dag med mye smerter som har gjort meg mer sliten enn jeg noengang har vært, for å gå en hel dag med utrolig sterke smerter er helt uholdbart. Skulle ønske at jeg kunne få en smertefri dag men det er nok bare en drøm, den dagen kommer nok aldri men det er vel lov å drømme om det for det hadde vært min drømme dag.

 

Å ha en kronisk smertefull sykdom som også er autoimmun sykdom så er jeg i tillegg litt engstelig for dette hersens monsteret av ett virus som går rundt i landet og hele verden, for jeg er jo da en av dem som er i risiko gruppa for å utvikle alvorlig sykdomsbilde hvis jeg får den. For mitt immunforsvar vil jo gjøre det motsatte av å bekjempe dette viruset hvis det kommer innenfor kroppen min så snur mitt forsvar ryggen til å går til angrep på friske organer i kroppen min så mitt immunforsvar er min egen fiende i så henseende.

 

Nå vil jeg ikke tenke mer på det for nå er jeg så trøtt å sliten at det snart er på tide å finne senga her i gården, så nå skal jeg kneble beinhaugen og krype under dyna å håpe på noen timers søvn og slippe å snu meg for da hugger smertehelvete til igjen å da blir det ikke mer søvn denne natten så det er noe jeg håper på ikke skjer.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Har ikke følt meg helt bra i dag.

 

 

 

I dag har jeg ikke hatt noen fin dag, hva som foregår i kroppen min har ikke feber tror jeg. Har i hele dag vært så utrolig svimmel og rar, ja til og med bokstavene på tastaturet har svømt rundt så det ble faktisk vanskelig å skrive så det har det ikke blitt noe av. På denne tiden av året så har jeg alltid gått rundt og nyst og øynene renner, men i dag har jeg bare nyst og hostet og vært forferdelig svimmel.

 

Nå vil nok mange som sier corona  men det tror jeg ikke, men det kan jo være skal jo testes igjen den 21 april så får en se. Men blir det verre så får jeg vel ta en telefon får se i morgen er det som det var i dag så får det bare være som det er.

 

Sånn har nå denne dagen vært og en får håpe det blir bedre i løpet av natten, for slik som det har vært i dag har ikke vært mye moro.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Litt vanskelig å ta en telefon og ringe noen jeg ikke kjenner, har store nok problemer med å ringe de jeg kjenner.

 

 

 

I dag så fikk jeg en utrolig koselig kommentar fra en av mine lesere på mitt første innlegg i dag, jeg vil ikke legge den kommentaren ut grunnet at hun hadde skrevet telefon nummeret sitt i kommentaren. Vil ikke offentliggjøre hennes telefon nummer, så jeg kommer til og skrive dette innlegget for og svare på kommentaren. Jeg hadde en hund fram til 17 februar da måtte han få slippe for han ble gammel og syk, og etter at han måtte avlives så ønsker jeg ikke flere dyr for det er så vondt når jeg må la dem slippe i fra.

 

Jeg har det helt for jævlig om dagen alt er så vondt og vanskelig denne personen spurte om jeg ville ha noen å prate med så kunne jeg ringe henne, for meg er det veldig vanskelig og ringe til noen jeg ikke veit hvem er har også vansker med å ringe dem jeg har nært eller skulle ha nært som familie vil ikke være til byrde for noe.

 

Må bare jobbe litt med meg selv når det gjelder å bruke telefonen, for jeg er redd og det er ikke godt det heller men det kan man jo jobbe med. Er lettere og skrive ett innlegg enn og prate, burde ha vært enklere å prate enn og skrive men nei når jeg skriver så kan en bare poste det og se hva som skjer men når du prater i en telefon så får jeg litt problemer med å si hva som plager meg er lettere ansikt til ansikt. For ved å prate med noen ansikt til ansikt kan man se ansikts uttrykkene til den personen jeg prater med, for jeg føler at jeg ikke blir trodd når jeg prater i telefonen for da ser jeg ikke den jeg prater med.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit..

Hva er det å føle seg lykkelig? Den følelsen har ikke vært til stede hos meg.

 

 

 

Her kommer det ett innlegg som er av det personlige arten, dere får bare si hva dere vil for dette er det som skjer i mitt hode. Får bare komme til hvordan mine to siste dager har vært å er i dag, jeg har så mange tanker i hode som får meg til å tro at jeg ikke er vert en dritt å det er en vond tanke å sitte med alene. Når du ikke har noen å prate med om de tankene, alt er helt bek mørkt ja faktisk helt svart å man kommer inn i en dårlig sirkel. Det er faktisk utrolig slitsomt å være menneske når man kommer inn i en depresjon, alt blir vanskelig for man orker faktisk ikke å sette på seg en maske og late som at alt er kjempe bra. Går man da med kroppslige smerter i tillegg så blir alt av tanker forsterket, jeg leste ett innlegg her i går som hadde overskriften Slutt å klag eller noe lignende. Jeg følte at det var rettet mot meg så da turte jeg ikke å skrive om hvordan dagen min var i går, for da hadde jeg vel tråkket den personen på tærne for dagen i går var veldig smertefull og helt jævlig og da hadde det vel blitt sett på som klaging men det var ikke slik ment. Skriver man en hverdagsblogg så må man vel ta med den vonde delen av hverdagen ikke bare det som er bra i hverdagen, nok om det nå skal jeg snart prøve å komme meg ut på tur.

 

Det å gå en tur ut selv om man er helt nede og alt virker meningsløst i disse dager, får håpe at jeg ikke tråkket noen på tærne for det var ikke meningen. Dette var om meg og mitt og hvordan mitt liv er akkurat nå, selv om jeg har det vanskelig nå så var det ikke meningen at andre skal vemmes av det klarer du ikke å lese om at andre ikke har det bra så får man jo bare la det være.

 

Jeg er glad i livet selv om det er litt mørkt for øyeblikket så får en jobbe seg igjennom det selv om man må jobbe seg igjennom det helt alene, for kommunen mener at jeg er ikke syk nok for jeg klarer jo å komme meg opp om morgenen å klarer å gå tur så dermed så mener de som sitter å bestemmer at jeg trenger ikke hjelp fra kommunens helse team psykisk helse team. Hvor syk må man være må man skade seg selv for å få hjelp derfra, jeg skal ikke gjøre det men det er bare noen tanker jeg sitter med at man må drikke seg dritings før man går på møte med de som forvalter den slags, de sier at man får hjelp men da må en jo ringe og det er det vanskeligste for meg når depresjonen slår til det å ringe er da ikke så enkelt.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Jeg mener at alle kan ta det med ro når det gjelder denne nye viruset.

 

 

Alle skriker og hyler har dere munnbind på apoteket og her i byen var de utsolgt i dag, man behøver ikke å ha munnbind før en er smittet for det er de som er smittet som skal bruke det ikke før. Det ble iallefall sagt på nyhetene i forrige uke, for hvis alle skal gå med disse munnbindene og ikke er smittet å en i det rommet ikke har munnbind og har dette viruset og hoster så fester denne viruset seg på munnbindene til alle som har det på og da du skal ta det av når du kommer hjem så får du det i deg og smitter alle i din familie og alle i butikken og der du ferdes. Så folkens ikke bruk munnbind før du er blitt smittet det virker mot sin hensikt i denne sammenhengen.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Alle snakker om dette coronaviruset, er redde for at det skal nærme seg der de bor. Jeg er ikke redd for det.

 

 

 

Nå er det Coronavirus hysteri i Norge å ringer 113 og legevakt for å klage sin nød og angst for dette viruset, jeg er ikke redd for dette viruset blir man syk så blir man syk ikke nok med det så er det infulensa tid i tillegg så det kan jo være infulensa du har fått og ikke Coronaviruset. Nei jeg skal ikke stoppes for å kunne leve bare for ett virus som har såvidt kommet til Norge det er fire stykk positive her i Norge, så jeg lever som jeg pleier så dette skal ikke stoppe meg.

 

Hamstring av mat er det enkelte som gjør og mange er redd for at den er så mye mer dødelig enn en vanlig sesongs infulensa som er nå, og det er den faktisk ikke så bare slapp av dette går nok helt bra for de fleste av oss. Det er jo to personer i karantene her jeg bor, de får jo ikke lov til å oppholde seg utenfor sitt eget hus en gang så jeg tar det helt med ro. Så nå ønsker jeg dere alle en aktiv helg og lev som normalt, dette blir en kjempe fin helg hvis du ønsker det selv.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.