Her kommer det ett innlegg som er av det personlige arten, dere får bare si hva dere vil for dette er det som skjer i mitt hode. Får bare komme til hvordan mine to siste dager har vært å er i dag, jeg har så mange tanker i hode som får meg til å tro at jeg ikke er vert en dritt å det er en vond tanke å sitte med alene. Når du ikke har noen å prate med om de tankene, alt er helt bek mørkt ja faktisk helt svart å man kommer inn i en dårlig sirkel. Det er faktisk utrolig slitsomt å være menneske når man kommer inn i en depresjon, alt blir vanskelig for man orker faktisk ikke å sette på seg en maske og late som at alt er kjempe bra. Går man da med kroppslige smerter i tillegg så blir alt av tanker forsterket, jeg leste ett innlegg her i går som hadde overskriften Slutt å klag eller noe lignende. Jeg følte at det var rettet mot meg så da turte jeg ikke å skrive om hvordan dagen min var i går, for da hadde jeg vel tråkket den personen på tærne for dagen i går var veldig smertefull og helt jævlig og da hadde det vel blitt sett på som klaging men det var ikke slik ment. Skriver man en hverdagsblogg så må man vel ta med den vonde delen av hverdagen ikke bare det som er bra i hverdagen, nok om det nå skal jeg snart prøve å komme meg ut på tur.
Det å gå en tur ut selv om man er helt nede og alt virker meningsløst i disse dager, får håpe at jeg ikke tråkket noen på tærne for det var ikke meningen. Dette var om meg og mitt og hvordan mitt liv er akkurat nå, selv om jeg har det vanskelig nå så var det ikke meningen at andre skal vemmes av det klarer du ikke å lese om at andre ikke har det bra så får man jo bare la det være.
Jeg er glad i livet selv om det er litt mørkt for øyeblikket så får en jobbe seg igjennom det selv om man må jobbe seg igjennom det helt alene, for kommunen mener at jeg er ikke syk nok for jeg klarer jo å komme meg opp om morgenen å klarer å gå tur så dermed så mener de som sitter å bestemmer at jeg trenger ikke hjelp fra kommunens helse team psykisk helse team. Hvor syk må man være må man skade seg selv for å få hjelp derfra, jeg skal ikke gjøre det men det er bare noen tanker jeg sitter med at man må drikke seg dritings før man går på møte med de som forvalter den slags, de sier at man får hjelp men da må en jo ringe og det er det vanskeligste for meg når depresjonen slår til det å ringe er da ikke så enkelt.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
