Ja jeg er faktisk ganske stolt av meg selv å ha klart å gå ned ganske mye i vekt på litt under en uke, det er ca 5 kilo som er borte fra kroppen min. Jeg er ganske siker på at noen syntes det er lite men jeg syntes det er mye å det er jeg som har gjort jobben, det var ikke så vanskelig når jeg ikke har hatt råd til mat så har det vært ett måltid per dag. På mandag så starter jeg på normal måte å slanke meg for på mandag får jeg penger, så da skal jeg ta den slankekuren som jeg har brukt før å det er å spise mindre og oftere enn jeg pleier så er det det med mosjon men det skal da gå bra det da. Har jeg bestemt meg for noe så klarer jeg det jeg har satt meg ett mål så klarer jeg det på en sund og god måte, det er hele 20 kilo som skal vekk så det går greit.
Så er dag/kveld blitt til natt og det skal bli godt å legge kroppen sin til lading, for nå er hodet full av bekymringer og veldig sliten. Har ingen og lufte mine bekymringer med så jeg må bære det helt alene, men det er jo noe som jeg er blitt vant til å slik blir det resten av mitt liv. Får bare håpe at mine stive og ustyrlige muskler klarer å hvile så jeg kan få sove litt nå, for nå er jeg så trøtt å sliten så det tar utrolig lang tid å skrive dette innlegget for øynene mine glir igjen hele tiden. Nå skal jeg kneble beinhaugen og krype godt innunder dyna, ta en titt på baksiden av øyenlokkene å se om jeg kan få såpass med ro i hode og kropp så jeg får noen timers søvn i natt. Men det er sikkert bare en drøm jeg har, jeg ser det som en bønn om å få lov til å slappe av såpass i musklene at jeg klarer å fall i søvn.
Med disse ordene så ønsker jeg dere kjære lesere en riktig god natt.
Jeg føler meg som en skygge av meg selv å lurer veldig på hva det kan være, for jeg kjenner ikke venstre arm og bein å mister alt jeg griper med den hånden. Å det virker som min venstre fot er i veien å jeg mister balansen for jeg merker jo ikke at jeg har det beinet, får ikke håpe det er noe alvorlig og at det snart går over jeg har vært på to turer i dag men jeg er redd for å falle for det er jo ikke sikkert jeg klarer å komme meg opp igjen. Har også veldig leamus i samme bein og arm ukontrollerte muskelbevegelser, lurer veldig på hva dette er men det er det ikke sikker noen av dere som veit men jeg skriver det som det er for det er dette som har slitt meg i noen dager nå. Å da blir det veldig mange rare tanker som dukker opp i hodet, håper det ikke er noe alvorlig for nå orker jeg ikke mer kroniske sykdommer skal på sykehuset til nevrolog til en haug med undersøkelser.
Så får man jo se hva som blir svaret etterhvert, gruer meg til hele undersøkelses prosessen og hva som blir svaret til slutt. Det får en bare ta som det kommer er jo ikke annet å gjøre spør du meg.
Det er ikke enkelt å få sove i dette huset for her pågår festen enda, i morgen den dag skal jeg sende et skriv til styret at det er bråk enda. Å ta hensyn det kan de vist ikke de klager på at han ved siden av dem bråker men så bråker de enda verre selv, jeg skal gå ned å si i fra til dem først får håpe det hjelper men det har jeg liten tro på men nå er nok nok for min del.
Nå skal jeg kneble beinhaugen å ta en titt på baksiden av øyenlokkene og håpe på noen timers søvn, etter at jeg har snakket til dem som bor under min nabo som bråker helt for jævlig.
Med disse ordene så ønsker jeg dere alle en riktig god natt.
Har i dag hatt mange såre tanker og angsten river men det skal jeg ikke øse så veldig over dere, en ting jeg har tenkt veldig på er at jeg ikke er bra nok. Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om det, det er ikke enkelt å ikke føle på ensomheten som er veldig stor nå som vi alle skal stå sammen om en ting alene slik som vi har det i dag.
Jeg er ikke helt alene da jeg går opp til ei venninne av meg titt og ofte sånn at hun ikke er helt alene, jeg tenker på alle andres ve og vel jeg går å handler for henne. Vi sitter og skravler og tar oss en kaffekopp hjemme hos henne, jeg veit at jeg ikke er smittet hvordan skal jeg klare å bli smittet jeg som ikke er ute å går når det er mest folk ute. Da jeg først er ute å går så passer jeg på at det ikke er noen andre der å er det det så holder jeg ti meters avstand til andre personer, for jeg har ingen ønsker om å bli syk. Den eneste grunnen til at jeg nyser og hoster er at pollen allergien som bringer fram denne hosten eller nysen og da få kommentarer på at er det trygt for oss å gå forbi er ikke mye god å få av folk som kjenner deg godt. Alle tenker jo bare at det er corona som frembringer hoste og en nys eller to, de må jo tenke seg om da eller gå en annen vei da jeg gidder ikke å snu bare for at folk skal være hysteriske.
Hvis jeg ikke skal kunne gå ut bare for at jeg er allergisk da blir det en lang vår, sommer og høst hvor jeg må holde meg innendørs bare for å tilfredsstille andre kan jo ikke gå ut før til vinteren jeg da det kommer jeg ikke til å overleve for da får jeg ikke handlet heller.
Ja nå er det torsdag og det er vist en nabo her i bygget som har fest, høres ut som de unge menneskene har det veldig gøy å det får de ha en stund da. Men jeg trodde ikke det var helt greit å samles til fest nå om dagen, er jo litt koselig å høre at det er liv i dem da håper bare at de som er der sammen med dem ikke har med seg en ekstra gjest for det hadde jo vært synd.
Disse to som kjører full musikk akkurat nå er to som man knapt veit er hjemme hvis man ikke ser bilen står ute, så de får bare holde på i ett par timer til for da må en jo være helt stille her i gården å det er det ikke jeg som har bestemt men styret.
Nå i disse corona tider så er det ikke enkelt for oss som er pollen allergikere å ferdes ute, folk blir jo helt fra seg om du nyser eller hoster litt og det er jo også symptomer på både corona og allergi. Hva skal en gjøre da holde seg inne som en eremitt og ikke vise seg ute før til vinteren igjen for jeg er allergi plaget hele våren, sommeren og høsten, våren er det bjørk og annen pollen, sommeren gress og høsten buerot så hva gjør en. I dag så nøs jeg på min daglige tur å så uheldig jeg var så møtte jeg ett menneske og det menneske sa er det så smart at du er ute blant folk du er jo syk, da tenkte jeg og sa unnskyld meg men pollenet kommer til samme tid hvert år og dette er ikke noe corona det veit jeg 100% for jeg ble testet og jeg var negativ er du testet er da mitt spørsmål du kan jo selv gå rundt som en smitte bombe uten å vite det. Jeg kjente dette menneske fra før ellers så hadde jeg ikke svart på denne måten, tror jeg kom fram med mitt budskap til denne personen for hun sa unnskyld etterpå.
Jeg her akkurat startet dagen med en kopp kaffe så har jeg lest noen blogger, er litt vanskelig å komme seg opp om morgenen nå om dagen. Er jo ingenting å foreta seg annet enn å vaske hus, oppvask og klesvask, får jo skrevet en del blogginnlegg da men i går var det en del problemer med å få dem på forsiden av blogg.no men jeg skrev og postet uansett jeg da. Er jo ikke min feil at de hadde problemer når jeg skulle skrive å poste, jeg gjorde som jeg pleier det kommer jeg til å gjøre i dag også for da er det jo kanskje noe som finner innleggene selv om de ikke kommer på forsiden.
Jeg kom jo på topplista og da er det jo enklere for folk å finne bloggen også, så jeg retter en takk til alle som var innom å leste i går.
I dag får man se hva dagen bringer er jo ikke en ting av det jeg pleier å gjøre som er åpent, skulle ønske at alt blir som det pleier snart for dette er utrolig kjedelig. Føler jo at en er satt helt på sidelinjen av sitt eget liv, har ingen å prate med ingen som bryr seg om hvordan jeg egentlig har det. Er jo bare ett nummer i folkeregisteret og det er en vond å ensom ting, så om jeg ikke er ute så er det heller ikke noen som legger merke til om jeg lever eller ikke skal det virkelig være sånn så er det helt greit for meg for jeg klarer meg jeg.
Ja det har vært en utrolig slitsom dag med mye smerter som har gjort meg mer sliten enn jeg noengang har vært, for å gå en hel dag med utrolig sterke smerter er helt uholdbart. Skulle ønske at jeg kunne få en smertefri dag men det er nok bare en drøm, den dagen kommer nok aldri men det er vel lov å drømme om det for det hadde vært min drømme dag.
Å ha en kronisk smertefull sykdom som også er autoimmun sykdom så er jeg i tillegg litt engstelig for dette hersens monsteret av ett virus som går rundt i landet og hele verden, for jeg er jo da en av dem som er i risiko gruppa for å utvikle alvorlig sykdomsbilde hvis jeg får den. For mitt immunforsvar vil jo gjøre det motsatte av å bekjempe dette viruset hvis det kommer innenfor kroppen min så snur mitt forsvar ryggen til å går til angrep på friske organer i kroppen min så mitt immunforsvar er min egen fiende i så henseende.
Nå vil jeg ikke tenke mer på det for nå er jeg så trøtt å sliten at det snart er på tide å finne senga her i gården, så nå skal jeg kneble beinhaugen og krype under dyna å håpe på noen timers søvn og slippe å snu meg for da hugger smertehelvete til igjen å da blir det ikke mer søvn denne natten så det er noe jeg håper på ikke skjer.
Ja nå er turen unnagjort fant ikke en eneste tomflaske/boks på min tur, det eneste jeg fant var tomme gater så det blir smalhans her. Men det får ikke jeg gjort noe med så slik er det bare, det har jo vært en nydelig dag i dag med sol og mange varmegrader rundt 16 var det her iallefall og en del vind.
Etter turen så måtte jeg legge meg på sofaen og slappe av for smertene var så sterke at det ikke var å holde ut, med 2 paracet til rådighet for disse kraftige smertene de slapp ikke i det hele tatt. Men jeg får jo ikke noe annet en det så jeg får jo leve med det, for helse Norge og deres forum som mener at de ikke kan godkjenne disse medisinene som man veit virker bare for at de er for dyre. Folk må jo teste dem på egenhånd å det har ikke jeg mulighet til med min økonomi, må også bevise at de gir meg en bedre livskvalitet men hvordan kan man gjøre det uten å kunne få testet dem her i landet.
