Har i dag hatt mange såre tanker og angsten river men det skal jeg ikke øse så veldig over dere, en ting jeg har tenkt veldig på er at jeg ikke er bra nok. Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om det, det er ikke enkelt å ikke føle på ensomheten som er veldig stor nå som vi alle skal stå sammen om en ting alene slik som vi har det i dag.

Jeg er ikke helt alene da jeg går opp til ei venninne av meg titt og ofte sånn at hun ikke er helt alene, jeg tenker på alle andres ve og vel jeg går å handler for henne. Vi sitter og skravler og tar oss en kaffekopp hjemme hos henne, jeg veit at jeg ikke er smittet hvordan skal jeg klare å bli smittet jeg som ikke er ute å går når det er mest folk ute. Da jeg først er ute å går så passer jeg på at det ikke er noen andre der å er det det så holder jeg ti meters avstand til andre personer, for jeg har ingen ønsker om å bli syk. Den eneste grunnen til at jeg nyser og hoster er at pollen allergien som bringer fram denne hosten eller nysen og da få kommentarer på at er det trygt for oss å gå forbi er ikke mye god å få av folk som kjenner deg godt. Alle tenker jo bare at det er corona som frembringer hoste og en nys eller to, de må jo tenke seg om da eller gå en annen vei da jeg gidder ikke å snu bare for at folk skal være hysteriske.

Hvis jeg ikke skal kunne gå ut bare for at jeg er allergisk da blir det en lang vår, sommer og høst hvor jeg må holde meg innendørs bare for å tilfredsstille andre kan jo ikke gå ut før til vinteren jeg da det kommer jeg ikke til å overleve for da får jeg ikke handlet heller.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit.