Ja dere leste riktig jeg skrev hurra for at det er helg, har jo følt at det har gått litt i stå denne uken. Sliten som få men det overlever jeg, denne helgen skal jeg slappe av og ta det som det kommer for jeg er ikke laget for å ha stress rundt meg. Da blir jeg ikke til å holde ut med å jeg holder ikke ut med meg selv heller, så da skal jeg kjøre mitt tempo denne helgen. Jeg har kjøpt meg noen pensler og litt maling, har også kjøpt meg noen lerreter også så i helgen skal jeg sette i gang å male litt igjen. Og jeg skal bruke tid på hvert bilde så det kan gå en stund før ett blir ferdig slik at jeg kan legge det ut, legger det bare ut hvis jeg liker det selv også ikke ellers.
Da får dere bare vente å se når det kommer ut noen male innlegg, legger det ikke ut for å skryte bare for å vise det fram for dere jeg er ikke ett slikt menneske som tror at noe av det jeg maler er noe verdt for noen andre. Det har en stor verdi for meg i ett terapi hensyn, så de blir nok stuet ned i boden de jeg ikke har plass til på veggene i leiligheten min.
Gleder meg til å sette i stand og begynne å male meg bort fra alt som er vondt, det er beroligende og deilig og la penselen og fargene gjøre jobben jeg er ikke flink men hva har det med saken å gjøre det er det jeg gleder meg mest til.
Nå begynner jeg å bli sliten av denne pandemien, tiltak i alle retninger veit jo snart ikke hvem som er påbudt og hva som er anbefalinger. Nå må en vel holde to meter avstand til seg selv, det er litt vanskelig men det går jo an og forsøke. Jeg veit jo at det ikke går, jeg har ingen som jeg må holde avstand til jo ei har jeg og vi holder en til to meter avstand. Det har vi gjort hele tiden, har litt trøbbel med å høre hva som blir sakt innimellom men da er det bare å spørre en gang til.
Vi er vel alle litt lei og sliten av disse tiltakene men vi må vel holde ut litt til, men det begynner å røyne på nå ikke bare på meg men alle andre i hele landet.
Jeg kjenner veldig på ensomheten men de mener at det er bare barn å unge som er ensomme, jeg tror ikke det stemmer helt for jeg er verken barn eller ung utfra alderen min å dømme. Får vel bare være i den troen at det er flere med meg som mener det samme, ja barn og unge har ikke så mange møtepunkter nå som de hadde før de fleste studenter har sittet hjemme på en liten hybel i ny by. Det er synd i dem men det er flere mennesker som sliter psykisk også, de sliter enda mer nå så de får pokker meg også komme med en mentalhelse og tilbud til de som sliter med problematikken som er voksne også ikke bare barn og unge.
Dette er ikke vondt ment men bare mine meninger om saker og ting.
Dette er ett innlegg som ligger langt inne å skrive, men noen ganger så strekker ikke kronene til. Jeg brukte de siste kronene til å betale psykologen i går fikk med regning på resten, så hva skal jeg gjøre mangler både brød og pålegg så i helgen blir det ikke noen frokost på meg men det får jeg overleve er jo min egen skyld at det ble slik.
Engang fattig alltid fattig sånn kommer mitt liv til å være, skal ikke forlange noen ting bare skriver fakta om mitt liv.
Skriver ikke dette for at noen skal føle noen ting det er bare mitt liv som er slik og slik blir det i denne helgen.
Nå er det kommet til denne tiden av døgnet igjen, får bare håpe at jeg får meg en god natts søvn i natt. For nå er jeg enda mer tom enn det jeg var tidligere i kveld, for i ettermiddag hadde jeg min etterlengtete første psykologtime på mange år. Det tømte meg helt og jeg gråt i en halvtime etterpå, føler meg dum som må ha det slik.
Men nå får jeg komme til det jeg skulle skrive om, jeg skal nå prøve å komme meg i seng for det føler jeg at jeg trenger nå og faktisk fortjener. Har ikke fått til å sove etter en slik dag som jeg har hatt i dag, håper det slår feil å at jeg får sove hele natten igjennom.
Med disse ordene så ønsker jeg dere alle en riktig god natt.
Da jeg ringte til psykologen for å avbestille timen så spurte han om hvorfor, jeg sa som sant var at jeg ikke hadde råd til å komme til han i dag. Han sa da at jeg bare skulle komme for jeg skulle få en faktura, for det var ikke min skyld at jeg fikk for kort tid på å få spart opp det jeg trengte fikk jo timen i går kveld.
Det var godt å få snakket med psykologen og det var godt å komme i gang med bearbeiding av veldig mye, skal ditt igjen rett over påske det er kjempe godt for nå har det opparbeidet seg mange vanskelige ting som jeg ikke klarer å si til meg selv engang.
Så nå veit dere at det ordnet seg til det beste.
Fikk fullstendig angst da jeg kom hjem så jeg gråt i en halvtime uten stans, blir jo helt tom og utkjørt etter å måtte snakke om det vanskeligste i livet til ett fullstendig nytt menneske. Det er jo mange ting jeg ikke skriver om på bloggen for det det er altfor privat.
Har ventet på time til psykolog siden jul, fikk beskjed i går kveld at han hadde en time ledig i dag. Men nå må jeg nok ringe han og avbestille den timen, har prøvd og få tak i den personen som jeg har på NAV men tar ikke telefonen så da har jeg ikke råd til å gå til psykolog. Så da ser jeg ikke noen annen utvei enn å bare avbestille, uansett hvor mye jeg prøver å snu på alt av spare penger så har jeg ikke nok.
Synd men sant sånn er det bare, er ikke enkelt å være ett menneske som alltid faller mellom to stoler og virkelig hadde trengt denne timen.
Da er det vel bedre å gi den til noen andre, for det er flere som trenger å snakke med en psykolog. Jeg får bare gå i den samme tralten som jeg pleier, får ikke gjort noe med det mangler en 500 kroner så mangler en det til å få hjelp som jeg kunne fått i dag.
Da er det vel bare å vente i tre til fire måneder til så kanskje jeg får råd til å gå til psykolog, er ikke den som sliter mest her i landet og ikke i denne byen heller. Men hva hjelper det meg å tenke slik, ingenting hjelper det meg.
Dette er ikke ett tigge innlegg det er bare rene fakta.
Dagen startet med at jeg satte meg ned å leste blogger med en kaffekopp og noe å bite, fin å koselig måte å starte dagen på. Så gikk jeg ut på verandaen med enda en kaffekopp å satte meg i solveggen det var deilig det, for det er deilig med sol på morgenen for det er vel mange nå som er solhungrige nå. Mange som savner å reise til solfylte land, håper alle holder seg hjemme nå i vinterferien og påskeferien. Er jo midt i en pandemi så burde ikke alle da bruke hodet, ikke bare noen som gjør alt for denne dugnaden og andre drar på tur til Dumbai og andre syden reiser å setter andre i fare når de kommer hjem igjen Bruk hodet mener jeg da.
Å da jeg satt å koste meg på verandaen så ringte venninnen min, hun lurte på om jeg kunne komme å det gjorde jeg selvfølgelig. Hadde jo ikke annet å gjøre å det er godt å ha ei å prate med i løpet av dagen, i morgen skal hun få fri fra meg vis hun ønsker det men det er utrolig god å ha en å prate med om alt og ingenting som vi kan gjøre.
Nå sitter jeg og ser på tv for det er ikke noe annet å gjøre, må vente med å handle inn det jeg trenger for å ta opp igjen malingen som jeg skrev i ett innlegg i går.
Det å klandre seg selv det er jeg utrolig flink til, er vel ikke en ting jeg er mest stolt av å måtte innrømme. Det er bare slik det har blitt med tiden regner med at det har noe med selvbilde og selvtillit å gjøre, ett eksempel er at jeg ser på meg selv som Norges største kronidiot. Også en ting til som jeg tenker om meg selv er at alt jeg gjør er feil, og at jeg ikke kan noen verdens ting men jeg veit at det er mye jeg er flink til men det har ingen betydning i samfunnet.
Har nå funnet ut at jeg må finne noe som kan gjøre at jeg ikke skal snakke meg selv ned hele tiden, for jeg duger til mye jeg og har noen interesser som jeg bare elsker å gjøre. Men hvem har interesse av at jeg er glad i å male, ikke vegger men bilder det er ikke alltid enkelt å se hva det er jeg har malt men det er i allefall fargerikt. Det jeg alltid har tenkt hvem har interesse av å se hva jeg har laget, det er faktisk en god terapi for meg og male noen av bildene kan bli i mørke farger det er slik min sinnsstemning da jeg startet å male det bilde.
Kan jo hende etter hvert som et blir ferdig at jeg legger ut bilder av det, skal bare få kjøpt meg litt maling og noen nye lerret. Det blir gjort når jeg får forrige måneds lønn fra bloggen, så da skal jeg sette i sving mine kreative evner igjen. Har alltid vært redd for å vise frem det jeg lager med pensel og maling, syntes ikke det er bra nok å vise fram offentlig.
Slik så det ut på morgenkvisten i dag rundt meg, himmelen var kjempefin syntes jeg da. Hadde en natt uten søvn så det ble en lang morgen her, ja når den starter klokken 03.00 så ble den lang. Så når klokken nærmet seg 08.00 så gikk jeg meg ut en tur, og kom hjem klokken 11.00 så det ble en tre timers tur det var deilig. Jeg havnet jeg på sofaen en time, måtte ha med meg ski rennet i dag som Therese Johaug vant og Norge fikk en ny gull medalje.
Så ellers så har jeg ikke gjort noen verdens ting, bare følt at jeg har vært i en som kommer ett halvt sekund etter meg selv. Men jeg skal ikke klage for det er jo min egen skyld at jeg ikke fikk sove i natt, eller det er vel ikke det sånn egentlig for det er jo kroppen min som gjorde det ikke jeg. Hva kan jeg for denne angsten og uroen som var i kroppen min, smerter og alt det var ett rent helvete så nå har jeg ett stor ønske er at kroppen er roligere til natten. Men det får en ta som det kommer, er ikke noe annet å gjøre.
Uroen som er i kroppen min er som små spasme lignende bevegelser til og med når en sitter stille, så en er nesten utslitt før en får startet dagen og dagens tur. Nei nå får jeg avslutte dette innlegget før det blir en hel haug med klage setninger i ett og samme innlegg, er jo andre som har det mye verre enn meg både kroppslig og personlig.
Jeg lurer på hvorfor det skal være så vanskelig å finne roen i kroppen, har ikke funnet den enda så jeg sto bare opp igjen er ikke enkelt å få sove når kroppen verker. Så da er det bare å karre seg opp igjen, så det ser ut til å bli en ny lang natt blir jo helt utslitt av å ha det sånn. Er jo blitt vant til det uansett er det vanskelig å ha mange søvnløse netter selv om de ikke er sammenhengende lenger, det er bare en til to ganger i uken nå i stede for en uke i slengen som før.
Får prøve å få meg litt søvn etter hvert på sofaen for i senga klarer jeg ikke å finne roen i natt, skulle nesten tro at jeg har laken skrekk i natt veit ikke hva jeg er redd for. Nå skal jeg ta en tur ut blir ikke langt, bare rundt ved sykehuset det tar fem minutter å gå den runden så det kan bli to runder og så skal jeg inn igjen å legge meg på sofaen å se om det blir noen timer med søvn.
