Ja som jeg skrev i mitt forrige innlegg så ble det en forferdelig lang natt. Og litt om de tankene som er gjengangere.

 

 

 

 

Ja det ble en forferdelig lang for jeg sovnet ikke før andre faktisk står opp, for klokken ble 07.00 før jeg sovnet og det er en time nå siden jeg sto opp og startet dagen. Det kan bli en veldig hard dag som man må gå rundt som en sombi som bare går rundt med de vonde tankene om meg selv og det er på grunn av at jeg ikke har noen som skjønner hvordan man egentlig har det, selvbildet mitt er satt på en prøve hele livet å det er veldig vanskelig å snakke om for det er ingen som forstår.

 

Det å sitte med denne følelsen å ikke ha noen å prate med som veit hvordan det er å føle seg totalt verdiløs og ikke duge til noen verdens ting, å sitte med det i ensomhet å ikke kunne snakke med noen om det for folk forstår ikke hvordan det er å ha det slik og mener at det jeg skriver her bare er tull og tøys. Men i mitt hode så er det faktisk sånn og da er det faktisk slik og ikke bare tull og tøys, har jo alltid fått beskjed om at alt jeg gjør er feil har jo aldri fått beskjed om at jeg gjør er bra fikk bare høre det hvis det var feil å da fikk jeg beskjed om at er du dum å ikke fikser dette ikke motsatt at nå var du utrolig flink eller å så fin bukse eller genser du har neida fikk bare høre at jeg ikke var fin nok i klærne eller flink på skolen da fikk jeg høre at jeg var dum. Jeg var ikke dum men jeg slet på skolen for jeg har fått beskjed om at jeg har dysleksi, å da slet jeg veldig med å lese og skrive men dum er jeg ikke av den grunnen.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Søvnproblemer gjør jammen natten litt vel lang.

 

 

 

 

 

Når man ikke får sove om nattet  så blir natten jammen lang spør du meg, mange tanker som flyr igjennom hode gjør det å sove vanskelig å har sterke smerter i samme slengen. Det er en dårlig blanding som gjør både dag og natt like lange og vanskelige, men slik er det i mitt liv men det er vel ikke rettferdig sier jeg bare men her får man ikke hjelp til verken de mentale eller de fysiske utfordringene man har. Må jo bare lære seg å leve med dem for å få hjelp det kan man bare glemme uansett hvor vondt det er, får jo ikke gehør på noe av det man tar opp uansett hva man prøver og få snakket med lege heller så da må man jo bare bite det i seg å håpe på det beste.

 

Det er jo ingen vits i å prøve å få en time så man kan få snakket med legen heller, for de får jo helt panikk bare en nyser eller hoster noe man gjør når man har pollen allergi. Så man får bare gå med de tunge tankene og smerter i kroppen fram til pollensesongen er over og for min del så er det på høsten etter at burota er ferdig med sin spredning av sitt pollen, så det blir lenge å vente men jeg får jo bare tie og tåle så lenge å det er bare fordi det er denne coronaen som flyr gjennom Norge og resten av verden sånn er det med den saken.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Nå er vel det på tide å finne sengen her i gården.

 

 

 

Ja nå er nok en tung og lang dag gått mot natt, jeg har ikke vært så veldig aktiv her inne de to siste dagene for det er ikke så veldig mye å skrive om og da jeg har skrevet ferdig noe som jeg hadde tenkt å poste på bloggen så så har jeg følt at herre gud så dumt dette innlegget var. Å da ble det ikke postet føler at alt jeg har skrevet har vært for dumt, har følt meg helt udugelig og dum sånn har det vært siden lørdag og er ikke noe bedre nå men jeg tar sjansen nå. Er i en depresjon så da blir også innleggene veldig rare noen ganger men da får dere bare tåle det, for det er ikke noe særlig og være sånn men slik er det bare.

 

 

Nei nå er det vel bare å finne senga og håpe på noen timer på øyet, for nå er jeg så trøtt og sliten så øynene glir igjen hele tiden så det tar så lang tid å skrive ferdig dette innlegget. Håpet om å få noen timers søvn er noe som er relevant om dagen for når du legger deg så slår lakenskrekken inn, nå skal jeg kneble beinhaugen og krype inn under dyna og ta en titt på baksiden av øyenlokkene.

 

Med disse ordene så ønsker jeg dere alle en riktig god natt.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Ja ja så var denne dagen gått også, jeg har ett ønske i livet.

 

 

 

Ja så er denne dagen også snart gått over i historien, og her har det ikke skjedd noe spennende annet enn at jeg har gått tur i strålende sol. Det var kjempe fint vær og solen varmer veldig om dagen, på mandag så er det meldt regn i Oslo og omegn så vi får nyte fin været i helgen.

 

Jeg har ett stor ønske her i livet og det er å kunne komme meg til Vardø en gang til, men det tror jeg aldri kommer til å skje for det er altfor dyrt for min økonomi for jeg må ta hurtigruta fra Trondheim men da må jeg ta toget dit først fra Kongsberg til Oslo og videre til Trondheim. Men jeg har vel lov til å drømme selv om det aldri kommer til å skje, Vardø var det stedet som jeg bodde i livet som jeg ikke hadde noen bekymringer og alt var så utrolig godt og kjempe fint. Da får en bare huske de gode minnene som man må bære med seg så lenge man husker det, håper det blir noe annet enn bare minner jeg vil se stedet en gang til.

 

Så har jeg også noen små ønsker som jeg kanskje kan få realisert bare kanskje å det er å komme meg inn på Dovrefjell for det er også ett utrolig flott sted, men her er det også økonomien som stopper meg men må jo bare prøve å klare å realisere begge ønskene og drømmene mine.

 

Nå skal ikke jeg sitte her og oppta deres tid mer, ønsker dere alle en riktig god kveld/ natt.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

God morgen her skinner iallefall solen.

 

 

 

 

Ja solen skinner og da burde det bli en fin dag tenker jeg, så får en se hva dagen bringer lørdag er det også så god helg til dere alle sammen. Dagen min startet med å sette på to vaskemaskiner så det blir litt rent tøy her, det ble litt mye denne gangen å vaske men så er det godt å få tatt det. Nå sitter jeg med kaffe koppen og koser meg med å skrive en liten oppdatering, jeg veit at noen mener det er kjedelig det jeg skriver men jeg skriver om min hverdag og den er utrolig kjedelig for noen men det er slik mitt liv er sånn er det med den saken.

 

Får jo ikke gjort alt det jeg hadde planlagt for våren og sommeren så da blir det kjedelig, det er det sikkert for andre også nå i disse tider som vi er inne i. Hadde jo planlagt at jeg skulle trene meg opp på å få ett sosialt liv ved å gå på kafe å til og med kanskje ta meg en tur ut på byen en sen fredagskveld eller lørdag å ta meg en fest, det er ikke enkelt nå det er stengt overalt i disse tider. Ble heller ikke mer en en tur i svømmehallen på vanntrening som jeg følte ga meg veldig mye, alt er satt på vent så lenge og det kan faktisk bli veldig lenge det da.

 

Da er det kanskje ikke så enkelt å få ett mer spennende liv når det å være sammen betyr å være alene på lang avstand av andre, hvis en er ensom fra før så blir det enda verre nå som man ikke kan oppsøke steder der det er noen for man skulle helst ha holdt seg hjemme og ikke syntes i samfunnet. Det gjør at iallefall jeg blir mer slik at jeg blir mer tung til sinns enn det jeg kanskje hadde blitt hvis samfunnet hadde vær som det skal, så jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å ta det opp igjen nå ting blir slik det en gang var. Har jo ikke hørt noen ting fra mine nærmest siden 3 desember som var min fødselsdag så så viktig er jeg for dem men det får en jo bare ta det som det er, har grått mange tårer av den grunn mang en gang men det er noe jeg ikke får gjort noe med sånn er det bare og slik blir det vel resten av min tid her på denne jorden uansett.

 

Nei nå får jeg slutte å syte slik er jo som jeg alltid sier folk som har det verre enn meg, og smile å være glad for det man har får jo ikke gjort noe annet.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

Livet er herlig ha ha.

 

 

Ja livet er herlig dere ha ha unnskyld at jeg ler men jeg føler at jeg bare til stede og ikke noe mer enn det, for nå om dagen så bare er man og ikke noe mer enn det.

 

For man skal jo ikke være sammen med noen alle er jo så redde, kan man ikke si hei en gang når en treffes behøver ikke gjøre mer enn det. Men nei da ikke ett smil eller hei har jeg fått når jeg møter noen på tur, er jeg så ubetydelig for folk men men det får jeg leve med videre hva har jeg gjort dem lurer jeg på.

 

Godt jeg har ei venninne som setter pris på at jeg ringer eller kommer opp til henne, hadde det ikke vært for henne så hadde jeg ikke hatt noen som bryr seg om hvordan jeg har det.

 

Men jeg skal ikke klage for det er vel mange som har det verre enn meg, men nå tærer dette virkelig på psyken at man ikke har noen som helst som man kan kalle sosial omgang ingen i det hele tatt. Jeg blir jo så glad at jeg begynner å gråte bare noen gidder å bruke litt tid på å vise at de bryr seg bare en melding eller at noen sier hei, depresjonen har blitt en venn som følger meg nå jeg er rett og slett redd for at den skal bli dypere enn den er nå.

 

Angsten er der også men den får jeg bare leve med, er til og med redd for at det jeg skriver på bloggen min er for dumt men det får jeg bare prøve og drite i for jeg er glad i å skrive om dagene mine og hvordan jeg faktisk har det. Så hvis det er noen som syntes det er for dumt det jeg skriver så får dem jo bare gå ut av ett innlegg og gå videre og se om de finner noe annet som de vil lese da vel ingen tvang å lese alle innlegg som er på bloggen min.

 

Men nå om dagen så er livet mitt slik føler at jeg sitter i et fengsel av ensomhet.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.

 

 

Har ingen anelse på hva jeg skal skrive, har gjort mye i dag men det er vel ikke noe som er av interesse for andre.

 

 

 

Har gjort mye i dag men ingenting som sikkert er av interesse for andre, men jeg skriver litt om dagen min uansett så får en se. Er vel ikke så mye som ble gjort som er synlig for andre men for meg så virker det som en hel haug, men ettersom hvor sliten jeg er men det skal ikke så veldig mye som skal til før jeg er helt utslitt. Da har jeg ikke orket å skrive noe innlegg før nå så nå skal jeg oppsummere dagen, har ikke noen nye bilder men det får bare gå.

 

Dagen startet med at jeg sto opp som alle må gjøre for å starte dagen, gikk ut på verandaen med en rykende varm kopp kaffe og tok meg en røyk i morgen solen.

 

Så gikk jeg meg en lang tur på ett par timer, har også vasket hele leiligheten og vasket klær. Noe særlig mer enn det har jeg faktisk ikke klart å gjøre i dag, nå har jeg så vondt i alle ledd og musklene brenner hodet føles som det skal eksplodere men det gjør det jo ikke.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Slitne muskler som jeg ikke klarer å styre.

 

 

 

Er ikke beina og føttene som er slitne og musklene verker virker rett og slett klumsete og dum, ja jeg er ustø og snubler i egne bein men det er vel slik en skal være nå til dags. Blir også fullstendig utslitt når jeg skal skjære meg en brødskive så jeg skulle ønske at first prise hadde ferdig delt brød, for de andre som er det er så utrolig dyrt i lengden. Har jo blitt slik at jeg ikke klarer å plukke opp små ting som mynter fra gulvet, og får ukontrollerte muskelbevegelser det er utrolig slitsomt. Plages også at for mye støy og bråk gjør meg utrolig sliten, får jo ikke gehør hos legen at dette burde undersøkes så jeg får vel bare leve med det er jo ingenting som hjelper.

 

Er det noen som har tips om hva jeg kan gjøre for å lette disse plagene, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

Er sluttkjørt nå så får håpe at jeg finner roen å får sove noen timer.

 

 

 

 

Kvelden var vakker her i dag det samme har dagen vært også, nå er jeg så trøtt og sliten man kan vel egentlig si at en er totalt sluttkjørt. Får bare håpe at lakenangsten ikke slår til i kveld også, hadde det på lørdagskvelden å da blir hele morgen dagen ødelagt å det vil jeg ikke.

 

Nå skal jeg kneble beinhaugen og krype godt innunder dyna, ta en titt på baksiden av øyenlokkene og se til å få meg noen timers søvn for nå glir øynene mine igjen hele tiden så det tar så utrolig lang tid å få skrevet ferdig dette innlegget. Med disse ordene så ønsker jeg dere alle en riktig god natt.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit

Ny dag med nye muligheter ha ha. Ja kanskje iallefall på bloggen for min del.

 

 

 

Ja nå er det iallefall en ny dag men er det noen nye muligheter, ikke for min del jo her på bloggen har man nye muligheter ikke så veldig mye ellers. For i det virkelige livet så er det ikke mye å ta seg til annet enn å gå turer, men alene er det ikke noe moro skulle ønske at det snart kunne komme til det normale igjen sånn at til og med jeg kunne ha noen å prate med. Det er ikke mye tanke på dem som er totalt alene om dagen, de som en gang stoppet å sa hei snur og går en annen vei sånn at ingen vil prate med meg lenger. Lurer på om det blir slik etter at dette er over da blir livet mitt aldri som før, det eneste som plager meg om dagen er at angsten sliter og depresjonen sliter meg helt ut. Er jo dager som jeg ikke en gang orker å stå opp og det som er så normalt som å pusser tenner er veldig slitsomt, gå i butikken er så slitsomt at det er ett ork for meg gikk dit i går for jeg var helt tomt for alt å jeg måtte kjøpe inn noe jeg hadde lånt av en nabo å noe jeg hadde lovet venninnen min å kjøpe for henne så da måtte alt være i orden. Var oppe hos henne å leverte det og drakk en kaffe kopp sammen med henne, vi pratet om alt og ingenting det er kjempe godt å prate med noen som har kjent det på kroppen selv det å ha angst ellers er det ingen som vil prate med ett utskudd som meg skulle tro at jeg er en vandrende smittebombe. Skal snart ut å gå en tur jeg skal finne ett sted å gå så jeg slipper å møte ett menneske slik at jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting, for da behøver jeg ikke å føle meg slik og bare sitte inne å gråte denne dagen også som mange andre dager.

 

Kos dere ute på tur alle dere som kan det jeg tør nesten ikke å vise meg ute.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

 

Aud-Marit.