Dette har vært en stille og rolig helg som jeg har hatt god tid til å planlegge min fremtidige planer, Jeg har store planer om å bryte grenser til sommeren.
Jeg har en stor drøm om å kunne ta en fottur i Jotunheimen men det har ikke vært så enkelt for jeg har store helsemessige begrensninger som har satt en stopper for det, men det er jo også en helsemessig gevinst å klare en fottur i den norske fjellheimen.
Men så er det hva trenger man av utstyr for å legge ut på en lang fottur i fjellheimen utenom telt og sovepose og primus? er det mer så kan jeg bare glemme det for da har jeg ikke råd til å dra på en slik tur trodde jeg.
Men jeg fant ut hvordan jeg skal klare det da må jeg leve på det som man kaller student kost nuddler og spagetti frem til sommeren så går det bra, et måltid om dagen.
Eller er det noen av dere som har andre tips om hvordan man skal komme frem til målet, hadde vært fint å hatt en sponsor nå som kunne ha hjulpet til litt her.
DETTE INNLEGGET ER IKKE MENT SOM TIGGING MEN AT DET ER LOV Å HA DRØMMER OG AT DET GÅR ANN OG KLARE Å NÅ ET MÅL HVIS MAN ØNSKER DET STERKT NOK.
Grunnen til at jeg skriver denne forklaringen med store bokstaver er at det er mange som deler opp innleggene mine og leser bare det de ser som negativ skriving og kommenterer ut fra overskrift eller det jeg avslutter innlegget med, de leser aldri hele innlegget så nå kom jeg dem i forkjøpet håper jeg.
Hei på deg, her i gården var det ikke enkelt å få sove i natt, har så store smerter i hoftene mine og føttene at jeg ikke veit helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Men jeg fortjener vel ikke å få en smertefri natt bare smertefull, har hatt det slik i en tre måneders periode med ca en times søvn hver natt så en må vel bare smøre seg med tålmodighet og se om det blir bedre.
Hjelper ikke med de smertestillende medisinene jeg får på resept lengere, ikke den doseringen jeg kan ta og det er jo ikke så veldig lurt å ta for mange av dem heller.
Da er vi kommet til 03.03 og det har vært mye sol men kaldt i dag men man må ut og det er godt at jeg har denne lille karen, vi har vært oppe hos min mor på pleiehjemmet det var veldig koselig og komme ut av den mørke tilværelsen jeg har vært i i en ukes tid nå.
ER SLITSOMT OG STÅ MITT MELLOM MIN MORS ØNSKER OM Å FÅ SOLGT LEILIGHETEN SIN OG FAMILIEN.
Skulle ønske at de kunne høre på meg og min mor men vi har vist ikke stemmerett i denne situasjonen, økonomien til min mor sier nei til utgiftene både til pleiehjemmet og leiligheten som både krever låne utgifter og fellesutgifter, forsikring og strøm nå som det er så kaldt i Norge.
Det går på helsa løs både for min mor og for meg og jeg har ingen mulighet til å hjelpe henne med utgiftene pluss mine egne, så nå må de snart få ræva i gir for nå har de drevet å sagt at de skal pusse opp leiligheten siden august.
Det eneste han har pusset opp er å støype fast toalettet og byttet flotør og det er bare ting som man ikke kan se, det tar vel ett år til før de er ferdig, da er det for sent for da har den gått til tvangssalg det må da være nedverdigende for de som har satt seg på bakbeina når det gjelder å selge den som den står noe han onkel mente gikk på hans renomeet hans.
Det er jo ikke han som selger det er da faen meg min mor og ikke han, hva skal en gjøre med slikt jeg går snart til min advokat som kan avgjøre hvem som har retten på sin side den som eier leiligheten eller hennes svoger.
Ja nå er det bare å komme seg i sengehalmen og ta en titt på baksiden av øyelokkene mine for nå glir dem igjen hele tiden, og det er bare og kveile sammen beinhaugen.
Er så utrolig trøtt slik at øynene mine glir igjen så det tar så lang tid å skrive dette innlegget, da står det bare igjen å si natti natta til dere allesammen og vi sees her inne på bloggen min i morgen håper jeg.
Alle andre har jo sviktet og jeg har ingen å stole på så hadde ikke lille Elvis gutten vært i livet mitt så hva hadde da vært livsgrunnlaget mitt, det hadde ikke funnets noen grunn til å leve da.
Jeg er ellers alene om alt alle andre hever seg over meg og tror de kan alt og jeg ingenting.
Sånn har jeg følt meg de siste månedene så det er grunnen til at jeg ikke har vært så mye inne på bloggen min og oppdatert for hva er vitsen med å forstyrre dere med og skrive noe som helst bloggen min er jo bare en liten dum hverdagsblogg som alle andre bare er en tur innom for å kunne ha noen å rakke ned på.
Da er det på tide å finne senga her i gården, feberen herier og kroppen verker og forkjølelsen river meg helt frahverandre og det er så utrolig slitsomt.
Men med en god nattssøvn så får en håpe på at dagen i morgen blir pitte litt bedre enn i dag, skal jo ikke så veldig mye til det da.
Så nå skal jeg kneble beinhaugen og krype godt innunder dyna for nå er jeg så trøtt og sliten at jeg ikke klarer å holde meg våken lenger, så nå skal jeg ta en titt på baksiden av øyelokkene mine for nå glir dem igjen hele tiden så det tar så lang tid å skrive dette innlegget.
Hei på dere her for en tid tilbake så skrev jeg et innlegg om at jeg ikke følte meg bra nok, og da fikk jeg tilbake melding om at hvis jeg ikke følte meg bra nok så var jeg heller ikke det.
Og det gjorde ett stort inntrykk og reiv ned alt som heter selvtillit, så nå har jeg jobbet som et lite helvete for å komme meg opp igjen og det er min fortjeneste og ingen andre.
Så det jeg mener med dette innlegget er at det er noen som må passe på hva de svarer på innlegger for det er veldig mange unge bloggere her på denne bloggportalen, tenk dere litt om og hvordan dere kommenterer bloggerenes innlegg.
Jeg kan klare og komme meg igjennom en storm i kommentarfeltet uansett hvor lang tid det tar, men andre kan bli skremt bort for alltid og aldri kommer tilbake og det er ikke noe jeg syntes er ok jeg mener at dere som må skrive kommentarer som er person angrep.
Liker dere ikke det folk skriver om så gå ut fra det innlegget og hold deres meninger for dere selv.
Gode råd er greit det men da må du mene det som et råd og ikke som et person angrep for det skjer hos mange bloggere her, det er noen ganger slik at jeg blir sint når jeg ser og leser enkelte som ikke klarer og la være og lage full krig i kommentar feltene og det mener jeg er bortkasta energi da leser jeg igjennom kommentarene og syntes rett og slett synt på den bloggeren.
Dette er et innlegg som ble noe rotete men det er ikke bare egne erfaringer men også andre blogger jeg leser fast og jeg syntes at det ikke er noe rart at folk ikke ønsker å ha kommentarfeltet sitt åpent på min blogg så er det slik at alle kommentarer blir postet med en gang dere poster kommentaren har ikke noe filter på det punktet.
Ja jeg er en mor som er uten barna mine, jeg ble psykisk syk med alvorlig depresjon og angst og i tillegg var jeg alene med to små barn.
Og barnevernet ble satt inn i saken for alle mente at jeg var en dårlig mor som aldri kom til å klare å bli frisk igjen, så barna ble satt i fosterhjem og jeg ble lagt inn på psykiatrisk avdeling.
Men jeg ble frisk men barna mine får jeg bare se fire timer fire ganger i året, er jeg virkelig så farlig og et dårlig menneske.
Ja nå har jeg det ganske bra og skulle ønske at andre så det samme, men folk skyr meg som pesten.
Men det er noe jeg driter i da må det jo være dem det er noe galt med, så nå skal jeg være mer aktiv på bloggen min også og skrive og dele det jeg vil når jeg vil.
Og håpe på at jeg ikke tråkker noen på tærne, og de som ikke liker det jeg skriver om på bloggen min får bare trykke seg ut av den og finne noe annet å lese på kanskje en god bok.
Så nå takker jeg for meg for i dag og du er velkommen tilbake.
Ja det skal bli godt å legge seg inn under pleddet og sove, for i kveld er jeg trøtt og sliten etter en begivenhetsrik dag.
Jeg har vært og besøkt min mor på sjukeheimen, og der koste jeg meg på fanget hennes i rullestolen hennes.
Det var utrolig deilig å se at hun var oppe og ikke bare lå til sengs som hun har gjort noen dager nå, hun har jo vært på sykehuset to ganger på to uker nå.
Min nåværende matmor og eier ligger også i sengehalmen, hun er vist også trøtt og sliten.
Så nå er det på tide å kneble beinhaugen og krype godt innunder dyna og ta en titt på baksiden av øyelokkene mine for nå glir dem igjen hele tiden så det tar så lang tid å skrive dette innlegget.
SÅ NÅ STÅR DET IGJEN Å SI NATTI NATTA TIL DERE ALLESAMMEN OG SOV GODT VI SEES PÅ BLOGGEN I MORGEN..
Har nå vært inne i en tung periode og ville ikke beleme dere med det, har jo fått høre at jeg ikke burde skrive noe om mitt privat liv verken på godt og vondt så da fant jeg ut at jeg ikke hadde noe og skrive om.
Men jeg tror at jeg kan skrive om det jeg vil når jeg vil, uten å legge noe i mellom det er min blogg og da er det min interesse og jeg skriver om mitt liv og da er det greit å skrive om mitt liv og alt det fører med seg.
