Ja jeg er en mor som er uten barna mine, jeg ble psykisk syk med alvorlig depresjon og angst og i tillegg var jeg alene med to små barn.
Og barnevernet ble satt inn i saken for alle mente at jeg var en dårlig mor som aldri kom til å klare å bli frisk igjen, så barna ble satt i fosterhjem og jeg ble lagt inn på psykiatrisk avdeling.
Men jeg ble frisk men barna mine får jeg bare se fire timer fire ganger i året, er jeg virkelig så farlig og et dårlig menneske.
Ja nå har jeg det ganske bra og skulle ønske at andre så det samme, men folk skyr meg som pesten.
Men det er noe jeg driter i da må det jo være dem det er noe galt med, så nå skal jeg være mer aktiv på bloggen min også og skrive og dele det jeg vil når jeg vil.
Og håpe på at jeg ikke tråkker noen på tærne, og de som ikke liker det jeg skriver om på bloggen min får bare trykke seg ut av den og finne noe annet å lese på kanskje en god bok.
Så nå takker jeg for meg for i dag og du er velkommen tilbake.
Ja vist er du også en mor, det kan ikke noen ta fra deg. Jeg synes du har utrolig lite samvær med barna. Bor de i samme fosterheim?
Du skriver at du har blitt frisk. Har du gått til sak for å få dem tilbake, eller skal du?
Jeg ønsker deg en fin morsdag, og jeg håper virkelig at du får telefon eller kanskje besøk av dine barn når det er morsdag. Det er jo kun morsdag en gang i året. Min eldste sønn drar på skitur i morgen ( han er 24 år). Jeg er ganske sikker på at han vil gratulere meg med dagen både med en telefonsamtale og på facebook. Gave skulle jeg få fra han når jeg tar med barna på vinterferie. Blir ikke så jeg treffer 24 åringen før vi reiser. Vi mødre er laget for å bry oss om våre barn. Men er det fint når barna viser at de også bryr seg om sine mødre uansett hvor de er 🙂
Det hørtes veldig lite ut ja med kun 4 ganger i året sammen med barna