Nå noen dager så har jeg hatt noen tunge dager, så jeg har fant ut at det var best å ikke skrive noe her inne på
bloggen min . For ikke og legge alle mine tunge tanker på dere, men det er bare dumt og ikke skrive om
de tankene for å vise dere at livet mitt er ingen dans på roser. Men jeg fant det best å holde kjeften min,
for det er ikke alle som tåler å se at livet kan fare med mye kaos i enkelte menneskers liv.
Men nå skal jeg fortelle noe av det, jeg har følt at alt jeg gjør blir helt feil. Noen mener at det er bare å ta seg sammen,
og gjøre det jeg egentlig vil og ønsker prøv det selv når du ikke en gang tørr og gå i postkassa.
Jeg har gått mine faste turer med lille Elvis gutten, jeg gikk tidlig på morgenen og seint på kvelden.
Har også vært hos min mor som jeg pleier, men da gikk jeg veier som jeg veit at jeg ikke møter så veldig mange menneske.
For det er veien dit jeg skal som har vært problemet og ikke dit jeg skal, for jeg er trygg dit jeg skal så det går greit.
På vei hjem så går jeg også de veiene som man slipper å møte folk på tur hjem, men man må jo hjem
også å da jeg kommer hjem så slapper jeg av på sofaen. Men da tenker jeg på at det finnes dem som har
enda verre enn meg, for meg selv tenker jeg de tankene for ikke å føle meg som en komplett idiot.
Og nå har det blitt mye bedre enn det var, for jeg fikk prate med ei i kommunen som jobber i
kommunens krise temaet som psykolog og da fikk jeg klarhet i mange av disse tankene og følelsene
jeg har hatt og det var veldig godt.
Takk for at dere stakk innom bloggen min..
VI BLOGGES!!












