Vanskelig å vite.

 

 

 

Ja det er ikke alltid like lett og finne ut hva en skal skrive om noen ganger, men når man først begynner og skrive så bare kommer det noe som jeg kanskje kan skrive om. Da er det bare og la det stå til og skrive det ned og poste det, jeg har mange ganger skrivesperre men jeg bare starter ett innlegg og la fingrene løpe over tastaturet. Mange ganger så blir det noe ut av det men andre ganger så blir det bare tull ut av det, men jeg poster det uansett for det kan vel være noen som leser det. Jeg får flere leser på de innleggene enn dem som er godt planlagt, det er derfor jeg noen ganger bare lar fingrene løpe over bokstavene på tastaturet.

 

 

Jeg elsker bloggen min for det er den eneste som er der når jeg trenger noen, Som jeg kan si eller rettere sakt kan få skrevet det jeg tenker på både på godt og vondt. Det er mange som sikkert vil si at dette innlegget ble rotete og rart, det er slik det er oppe i hodet mitt også så nå har dere fått noen av mine ting som bare ligger og ulmer i hodet mitt. De dagene det er slik så skriver jeg sånne innlegg som nå så jeg får ut litt av de tankene som ulmer slik at jeg slipper og få en storbrann i hodet mitt, det å sitte og må bearbeide alt alene det jeg mener med alt er for eksempel det å måtte takle og bearbeide sorg alene er ikke det enkleste men alt går med litt egeninnsats og når du er alene om den slags jobb så går det sakte med sikkert bedre.

 

Noen ganger så blir det vanskeligere enn andre, og få da kommentarer på at nå har det snart gått ett år siden hun døde så nå er du vel over sorgen. Ja vel noen kommer over det fortere enn andre, savnet er større enn noen gang for jeg har ingen som jeg kan prate med  om det eller andre ting man kan gjøre. Nå når det nærmer seg hennes fødselsdag og det er snart min også og så har du den julen som også nærmer seg med stormskritt, og da blir sorgen og savnet vanskeligere enn på en helt vanlig dag.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

Aud-Marit..

2 kommentarer
    1. Sorg er vel ikke noe som bare går over, men det blir lettere å takle etter som årene går. Merkedager blir likevel vonde år etter år….

      1. Nei sorg går ikke over som du sier og det er det jeg prøver og si, men det har ikke gehør hos alle rundt meg. Det blir lettere å takle etter hvert ja. Ja jeg gruer meg til de første bursdagene hun skulle ha blitt 72 år i slutten av november min mor altså som døde i januar, og min egen som er i starten av desember.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg