Kjære mamma jeg savner deg noe helt forferdelig, det sies at tiden legger alle sår men det har ikke jeg troen på. Jeg mener at de blekner litt og litt, i dag er det fire måneder siden du sovnet stille inn men sorgen og savnet er så stor at en skulle tro det var i går. Jeg veit at du ikke kan lese det jeg skriver her nå, du leste bloggen min når jeg var på besøk hos deg for da leste du den fra min telefon for du hadde jo ikke verken nettbrett eller noe annet med internett på utenom de dagene.
Jeg er veldig glad i deg og det håper jeg du viste hele tiden og du er dypt savnet av alle barnebarn og av meg, jeg veit ikke hvordan det er med resten av familien men jeg har det ikke helt godt om dagen nok om den saken.
Jeg føler meg så dum som øser min sorg og mitt savn over dere men jeg har faktisk ingen andre å gå til med den, så da bruker jeg deg kjære bloggen min som lytter til meg og ikke sier meg imot alt jeg har på hjertet sånn er du. Håper bare at dere som leser dette også kan se at dette er min måte å få ut mine tanker og følelser rundt det jeg er oppe i nå, og ikke tenker at dette er noe jeg skriver bare for å få oppmerksomhet for det var ikke det som var meningen med dette innlegget.
VI BLOGGES FOLKENS!!
Du må hvile i fred kjære mamma du er dypt savnet!!
♥️
Takk så veldig mye det varmer veldig godt i en vanskelig tid.
Trist er det, og vil sikkert være det en stund framover. Håper likevel at det blir litt bedre etterhvert. <3
Ja det er forferdelig tomt og vondt, håper det blir bedre men det kan jo ta litt tid.
Ønsker deg og dine en riktig god onsdag.
Klem fra meg og Elvis til deg og dine.