Jeg har også hatt en like fin dag som denne kvelden har vært, dagen startet med at jeg sto opp til strålende solskinn. Å da var det bare en ting jeg ville og det var å komme meg ut på tur, da jeg drev og satte på meg sko så ringte venninnen min som lurt på om jeg ville komme på kaffe og en sjokolade. Da var det vanskelig å si nei og det hadde jeg aldri gjort heller, for en dag uten henne er ingen dag sånn er det bare og hun sier det samme når det gjelder meg så da må jeg jo ha gjort noe riktig her i livet. Jeg var også i butikken for henne slik at hun fikk i hus det hun trengte, ja jeg gikk helt uten noen almisser som jeg kaller det å få betalt for å handle for noen. Jeg får nok av henne jeg får jo kaffe og selskap en gang i døgnet, det er betaling nok for meg så det godt er det å føle at en gjør noe viktig for noen.
Da jeg kom ned igjen fra butikken så snakket vi litt til, så gikk jeg hjem over trodde jeg da men det endte opp med en ganske lang tur. Det var bare så nydelig vær så jeg ville ikke hjem for bare å sitte hjemme og se i veggen, jeg ønsket å bruke dagen ute og slik ble det og det er så veldig deilig.
I solen så blir naturen så nydelig både åsen vi har her i byen men ikke minst langs elva vi har her i byen, ja så det ble en tur opp mot sykehjemmet der min mor bodde før hun døde er lenge siden jeg gikk den veien jeg gikk opp ditt. Det var godt å gjøre det igjen for da fikk jeg brukt både kroppen og hodet på noe annet enn å sitte hjemme og gruble, ja gruble over hvor lite jeg opplever nå som jeg kunne ha opplevd hvis jeg beveget meg ut for da får man ett annet syn på livet.
Da man sitter hjemme alene så syntes man synd i seg selv, er jo ikke synd i meg jeg klarer jo å stå opp av senga og kle på meg av egne maskin da burde jeg være glad men det er ikke alle dager som er slik.
Nei nå får jeg avslutte her så jeg ikke sporer helt av.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.