Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget for jeg vil ikke virke sutrete og svak men i dag har jeg hatt en slik dag som jeg ikke under noen, jeg føler at jeg synker ned i en hengemyr som er mørk våt og kald og jo lenger tiden går jo mørkere blir det der nede i sinnet mitt.

 

Men jeg håper bare ikke dette er starten på en ny depresjon for det ønsker jeg ikke for det er bare et halvt år siden sist jeg var nede i en depresjon som var så lang som et vondt år, og det å være i en depresjon er ikke som å ha en dårlig dag eller en normal opp og nedtur her i livet for dem som tror det har aldri hatt en alvorlig dyp depresjon.

 

Så tenk dere om før dere sier disse ordene som skjerp deg så farlig er det da ikke eller er du lat du eller det er bare å ta deg sammen og gjøre det, slik fungerer det ikke og når du er langt nede i en depresjon så kommer angsten inn i tillegg og da er det ikke bare og ta seg sammen og gjøre det eller å skjerpe seg for så farlig er det vel ikke.

 

Det er faktisk veldig vanskelig for det kan være en hel dags jobb bare det og stå opp og komme seg i dusjen og få på seg noe klær, det å komme seg i butikken og få handlet inn litt mat blir et ork for man vil ikke at folk skal se hvor dum man er.

 

Men jeg veit jo at folk ikke kan se det på meg hvor forferdelig jeg egentlig har det for de ville jo ikke forstått det allikevel, så ikke si noe som dere ikke vil at folk skal si til deg når du har det vanskelig.

 

DU KAN IKKE VITE HVORDAN DET ER INNE I MITT HODE…

 

 

 

 

 

Det er deilig når kvelden kommer og folk drar hjem fra thai masasjen som er i etasjen under her, og nå som tven er ødelagt og på reperasjon så ble det ekstra stille også.

 

Men da har jeg hatt tid til å forberede dette innlegget og det var i grunnen veldig godt, for da kan jeg si at dette har jeg jobbet med en liten stund, og ikke noe jeg har snekret sammen for at jeg syntes jeg må.

 

 

NÅ SOM DET BEGYNER Å BLI MØRKE KVELDER SÅ MÅ DERE SKAFFE DERE LYS PÅ SYKKELEN, OG TA I BRUK REFLEKSEN DERES HVIS DERE SKAL UT….

 

 

 

For dere er faktisk ikke enkle og se når det er mørkt og på høstkvelder som denne som det regner og dere går i mørke klær så burde dere ha på dere refleks når dere ferdes ute i trafikk bilde, tenk på den stakkars bilisten som kommer kjørende og dere går der og aner ingen fare så har dere plutselig blitt påkjørt og ligger alvorlig skadet på asfalten.

 

Og veit dere hvem som får smellen og kan miste lappen og få flere tusen kroner i bot jo det er den som har kjørt bilen og var så uheldig og traff på deg som er så ansvarsløs og går uten refleks eller andre typer lyskilder slik at du syntes i trafikken, men det er jo din egen feil at bilisten ikke ser deg så jeg har bare en ting å si deg BRUK REFLEKS DET ER EN BILLIG LIVSFORSIKRING I TRAFIKKEN FOR DEG SOM GÅENDE!!!!!!

 

 

OG TIL ALLE DERE SYKELISTER SKAFF DERE LYS TIL SYKKELEN DERES:

 

 

Kjære sykelister dere er ikke enkle for oss som går kveldstur med hundene våres eller bare er ute og går tur på kvelden når mørket har senket seg når dere kommer uten noen form for lyskilder på sykkelen, i kveld så ble en mann som var ute med sin hund kjørt ned av en syklist som ikke hadde lys på sykkelen sin hunden gikk det bra med men eieren måtte hentes med ambulansen og jeg fikk akkurat vite at han hadde brokket armen og et lite brudd i ryggen.

 

Jeg tok meg av hunden for den kjenner meg og min lille hund veldig godt til kona kom hun har akkurat hentet den nå og det går greit med mannen hennes hun fikk ikke gjort mer der borte på sykehuset nå uansett for mannen ligger på operasjonsbordet nå, han må operere arm bruddet for det var håndleddet som gikk.

 

 

SKAFF DERE LYS TIL SYKKELEN DERES FOR ELLERS SÅ GÅR DET UTOVER USKYLDIGE MENNESKER SOM ANER FRED OG INGEN FARE OG SÅ BLIR DE MEID NED AV DERE FOR DERE SER JO IKKE OSS GÅENDE OG VI SER IKKE DERE HELLER FØR DET SMELLER….

 

 

 

 

Å som jeg gleder meg til å få høre apperatene mine så jeg kan få høre litt bedre enn jeg har gjort på mange år, for det å ha kraftig nedsatt hørsel er ingen enkel sak og med tinitus i tillegg .

 

den hørsels skaden fikk jeg som liten da jeg datt ned fra taket hjemme og slo hodet kraftig men det ble ikke oppdaget før nå at jeg hadde så kraftig nedsatt hørsel, så jeg gleder meg som et barn på julaften til jeg skal få høreaperatene mine og høre så optimalt som mulig for det har jeg ikke gjort siden jeg var tre år gammel.

 

Mange vil vel si at det er rart at det ikke ble funnet ut før nå, men jeg har vel vennet meg til å ikke høre noe bra jeg har jo ikke vært vant til noe annet.

Så dette blir vel en stor forandring som reven sa når den ble flodd, men for min del så håper jeg det blir en god forandring og ikke behøve og konsentrere seg med å kunne se hva folk sier med andre ord prøve å lese på leppene til folk som mummler i det skjegget de ikke har for det er utrolig slitsomt og måtte gjøre det.

 

Og de som har for vane og mumle i skjegget eller prate veldig lavt i tillegg de er enkle og prate med , og det er veldig slitsomt og måtte si i fra hele tiden nå må du prate høyere og tydeligere for jeg verken hører eller ser hva du sier.

 

Men nå er dette snart en saga blått og det skal bli utrolig godt og slippe å slite seg ut bare for å kunne føre en helt vanlig samtale mellom to mennesker, 3 november skal jeg få de små aperatene som er et godt hjelpemiddel for dem som virkelig trenger det i dagliglivet .

 

 

 

Det er onsdag morgen og midt i uka og her går jeg rundt som en skygge av seg selv og har et helvetes leven i lokalet under meg som begynte før klokken åtte, og skal vare til klokken 21.00 i kveld det er ikke mye moro når man er syk i tillegg.

 

Men når du spør om dem kan ta og dempe seg og ta litt hensyn til at det bor folk over dem så trekker de fort kortet at du er rasist det veit jeg selv at jeg ikke er men de sier det så fort noen sier noe om måten de er på de hyler jo og skriker som det er krig der nede og så sitter de ved siden av hverandre og skriker som om de er to barn i den verste tre års trassen.

 

Er det slik de prater til hverandre i Thailand så kommer ikke jeg til å orke og reise dit noen gang for da er det ikke Asias paradis da er det Asias bråke land og da klarer ikke jeg å være i det landet mer en i en time, og betale flere ti talls tusen kroner for å være der i det bråket i en uke eller to det kan de bare glemme for jeg har nok av det hjemme.

 

Er jeg rasist av den grunn eller er det bare noe de sier, jeg har mange venner som er fra Syria og andre lands deler av verdenen og de mener at det må tas hensyn når du driver en bedrift som de gjør i et borettslag med leiligheter i andre etasje og nærings lokaler i første etasje men ikke disse to damene her de tar bare hensyn til seg selv og ingen andre.

 

ER JEG RASIST HVA MENER DERE???

 

 

 

Dagen i dag startet med at jeg brå våknet av en forferdelig hodepine og svimmelhet, hadde jo ingen grunn til å ha vondt i hode og en verden som snurrer rundt som en karusell.

 

Så jeg har lyst til å si stopp verden jeg vil av for sånn vil jeg ikke ha det resten av dagen, men for å si det slik så surrer det rundt enda men noe roligere enn på morgenen.

 

Vi har vært ute på turene våre jeg og han lille Elvis gutten min, men de ble ikke like lange som de pleier disse turene våres men det er jo ikke gøy å gå rundt i byen og se ut som en fylikk på morgenkvisten.

 

Jeg har ikke drukket meg full på 15 år, for jeg liker å ha kontroll på livet når jeg er ute på tur..

 

Jeg kan ikke forstå at folk orker å gå rundt fulle hele dagen og rusa for jeg går rundt som en full eller rusa person og det er ikke mye moro.

 

DERE FÅR HA EN RIKTIG GOD KVELD ALLESAMMEN..

 

 

 

 

Det hele startet i 2004 at jeg var på jobb som renholder, en tidlig morgen så ringte vekke klokka da klokken var fem på morgen kvisten.

 

Da jeg skulle stå opp så kom jeg ikke av flekken jeg var stiv som en pinne og hadde så store smerter, da klokken var sju på morgenen så ringte jeg sjefen min og spurte om hun kunne komme hjem til meg og hjelpe meg opp så jeg kunne komme meg på jobb.

 

Hun kom og hjalp meg opp men hun kjørte meg ikke på jobb hun kjørte meg til legen etter at hun hadde ringt min fastlege som jeg hadde den gangen og skaffet meg en time hos han, for hun så jo at på jobb skulle jeg ikke legen sykemeldte meg i to måneder.

 

Jeg har ikke jobbet siden for jeg har et sammen satt sykdomsbilde, jeg har leddgikt, poly nevropati og Sjøgrens syndrom.

 

Det er et rent smertehelvete å ha disse sykdommene hver for seg og jeg har alle tre, jeg vile gjerne ut i jobb igjen men legene mente det var uaktuellt, jeg ville jo gjøre nytte for meg.

 

 

DET Å LEVE I NAV SYSTEMET ER IKKE ENKELT:

 

 

Det å leve i det tungrodde nav systemet er ikke enkelt du må vite hva du skal søke om, for de sier ikke fra til deg hva du har krav på det må du finne ut av selv.

 

I det første fire årene så levde jeg på et minimums eksistens nivå på 490 kroner i uka, prøv på det selv de som vil jeg unner dere det ikke for det var ikke enkelt i allefall ikke med et barn var glad jeg hadde en samboer den gangen.

 

Og i dag så sitter jeg å venter på å få svar på uføre trygden min men det tar jo 6 til 8 måneder.

 

Men det å leve på penger fra nav så har jeg fått kommentarer som har du råd til å gå på kafe du som snylter på nav , du er jo så lat og tar den leteste måten å få penger på, få deg en jobb så du kan bidra i samfunnet med å betale skatt.

 

Jeg betaler skatt av min arbeids og avklarings penger som jeg har hatt siden 2012, vi som må gå til nav har ikke valgt det selv.

 

Så hold igjen og tenk dere om før dere slenger med leppa ovenfor noen som går på penger fra nav, vi har ikke noe valg og det er ikke den enkleste veien til penger.

 

NOEN ER FOR SYKE TIL Å MESTRE EN ARBEIDS BELASTNINGER……

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja det er en ting som er sikkert her i livet er at ingen har overlevd, og med det så er jeg ikke redd for døden.

 

For med den så slipper jeg alle de smertene som jeg har i mitt liv jeg lever med dem 24/7 i det fysiske jeg har leddgikt og pollynevropati ,og de psykiske smertene angst og depresjonen gir og det å være deprimert er ikke en vanlig nedtur eller en dårlig dag som mange sier det er et rent helvete i måned vis.

 

Men husk en ting at livet er faktisk farlig for ingen har jo overlevd og det er veldig ofte de beste som dør først, noen dør i ung alder hva er rettferdig i det tilfellet men det er jo ikke noe rettferdig het i det henseelsen men det er jo ikke noenting i dette tilfellet som bestemmer når og hvordan du skal dø.

 

Men uansett så er det vondt for dem rundt deg uansett om personen er  ung eller gammel for det er alltid noen som er glad i den personen som dør, mange forskjellige måter å reagere på i en sorg prosessen noen BLIR SINTE andre fornekter og andre klarer å GRÅTE med en gang .

 

JEG ER IKKE REDD FOR DØDEN, HAR IKKE LYST TIL DET MEN IKKE REDD….

 

 

 

Herregud så fort dagan går nå er det lørdag og snart helg igjen jeg syntes ikke det er lenge siden det var mandag, men det er vel slik som mange sier at ukene og årene går mye fortere jo eldre en blir men det fins vel grenser for hvor fort disse dagene, ukene, månedene og årene skal gå da.

 

Uansett så er det nå fredag igjen og jeg har snart fått tømt halv parten av alle skapene i stua, satt det i esker klar til min tante og se over hva hun vil ha av det hun tar vel bare det av verdier og lar resten stå som det pleier å være så sitter jeg igjen med søpla .

 

Det har seg slik at min mor må selge sin leilighet for hun sitter på sjukheimen etter et hjerneslag , og jeg står igjen med alt som må gjøres av rengjøring og alt slik at min onkel kan begynne med oppussing han skulle hjelpe oss med et tak i gangen for 15 år siden det er ikke gjort enda så ting tar tid i den familien.

 

Får bare håpe at det går litt kjapere denne gangen for vi har ikke tid til å vente på han før vi selger leiligheten, for min mor har ikke økonomi til å betale full plass på sykehjemmet og alt som skal betales i utgifter på leiligheten da blir det til at jeg må betale på min leilighet og hennes og det går ikke bra i det hele tatt.

 

Dere allesammen får ha en riktig god fredag.

Hei Anna..

 

Jeg har nå en ukes tid lurt litt på hva du tenker men i går kom du med et innlegg at alle hater deg nei det gjør jeg ikke, du må tåle å få konstruktiv kritikk og tilrettesettelse  men det tåler ikke du noe av nei.

 

Jeg mener ikke at du er en dårlig mor på grunn av bloggingen din eller at du vil gi dine barn en økonomisk selvstendighet, men tenk deg om hva du legger ut og hvordan jeg har ikke noe i mot deg du virker jo som du er en god og fornuftig ung dame.

 

Alle får vel lov til å ha sine meninger om deg og måten du gjør ting, for du har mange barn helt ned i ti tolv års alderen som leser bloggen din og hvordan kan man si at du er et godt forbilde for de unge jentene med de grove overskriftene dine.

 

Er det slik man får mange lesere tenker dem kansje og tar etter deg uten å tenke seg om er det ikke litt dumt, tenk deg om for du bruker navnet til et mindre årig barn som navn på bloggen din jeg mener at et navn endrin på bloggen hadde vært en fordel i din blogg situasjon greit at det er ditt barns navn så det er min mening det er sikkert ikke alle som tenker og mener det samme som meg .

 

MEN JEG STÅR FOR DISSE MENINGEN..

 

HILSEN
AUD-MARIT…

   DETTE ER ETT INNLEGG JEG ALDRI TRODDE JEG SKULLE SKRIVE:

 

Heisann allesammen.

 

 

For noen år tilbake så var ikke livet mitt som det er i dag for i 2012 så raste hele livet mitt sammen for da kom jeg inn i en dyp depresjon som jeg ikke klarte å komme meg igjennom alene, og med to barn så sa det seg selv de måtte flytte hjem til sin far for hvordan skulle jeg klare å ta vare på to små barn når jeg ikke klarte å ta vare på meg selv.

 

 

Men med det så ble jeg mye verre med depresjonen og når barna ble tatt fra meg så  så jeg ikke noen grunn til å leve lenger så jeg prøvde å ta mitt eget liv med kniv og alle mine tablettene mine blandet med alkohol, men det gikk ikke for det var en nabo som skjønte at akkurat den kvelden så hadde jeg det ikke så bra så hun kom bort til meg og hun viste hvor jeg hadde ekstra nøkkelen så hun låste seg inn og reddet livet mitt selv om jeg ikke ønsket det akkurat da for da var livet mitt helt på bånd.

 

 

Jeg følte at jeg ikke var vært en dritt jeg har den følelsen innimellom nå også men jeg tror i allefall at jeg har en rolle i noens liv uannsett om dem ikke bor hos meg, så nå så har jeg ikke planer om å forlatte denne verden enda, da må jeg bli alvorlig syk eller skadet i en ulykke for jeg har jo lille Elvis gutten som trenger meg og min omsorg.

 

 

 

HILSEN

Aud-Marit