Jeg har fått beskjed via kommentar feltet i innlegget under dette hva jeg ikke skal skrive om lenger.

 

 

 

Dette ble en lang overskrift men slik ble det, ble først veldig frustrert over den kommentaren så ble jeg lei meg.

 

Denne bloggen handler om mitt liv, og da vil jeg være ærlig og åpen men noen mener vist det er feil for familien kan jo lese det. Men har noen noe med det ja da får de jo vite hvordan mitt liv er, har jo ikke kontakt med så mange i min familie uansett.

 

Men de som ikke tåler å lese hvordan mitt liv er så får de la det være da, ingen som tvinger noen til å lese min blogg det er jo frivillig.

 

Så da jeg leste den kommentaren så ble jeg faktis lei meg, og nå sitter jeg her og føler meg som Norges og verdens største idiot. Men så kom tanken opp kanskje jeg bare skal fortsette som jeg pleier,  men lurer litt på om jeg skal sette filter på meg selv men da blir ikke bloggen min som den pleier og da føler jeg meg som jeg skriver i en annen persons blogg og det vil jeg ikke.

 

Så lenge jeg ikke legger ut bilder og skriver om andre så burde alt være greit mener jeg da, men det mente ikke den som skrev kommentaren som ble skrevet til mitt forrige innlegg.

 

Lag dere en kjempefin kveld.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

22 kommentarer
    1. Har lest kommentaren nå på ditt forrige innlegg. Helt utrolig hva enkelte tillater seg å mene om hva andre bør og ikke bør gjøre.. Vi er voksne, selvstendige mennesker og gjør det som føles rett for oss. Du skriver åpent og ærlig og det trengs i dette samfunnet tenker jeg. Din stemme er viktig. Ikke alt er så rosenrødt som noen liker å fremstille ting. Du skriver bare fine ting om barna dine og du legger, som du selv også skriver, heller ikke ut bilder av de. Jeg liker bloggen din og stikker stadig innom deg på besøk 🙂

      1. Ja vi er voksne og selvstendige får jeg håpe, og jeg skriver åpent og ærlig om alle ting som jeg skriver om. Og det kan ikke falle meg inn å skrive navn eller poste bilder av mine barn, for det er å gripe inn i deres private liv og det hadde jeg ikke gjort om de bodde hos meg heller.

        Nei livet er ikke rosenrødt og det kan jeg sette to streker under det svaret.

        Takk for at du syntes bloggen min er fin og at du stikker innom.

        Ønsker deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

    2. Wow. jeg trodde virkelig ikke at du ville klare i misforstå komm. min så til de grader.

      Du skriver om hva du vil men du bør av hensyn til deg selv begrense personlig info. som gjør at folk kan sporte deg opp. Hadde du skrevet mer anonymt hadde ikke noe av dette vært et problem.

      Skjønte du poenget mitt nå?

    3. Aud Marit du har ikke fått beskjed om hva du skal skrive og ikke skrive på bloggen. Kommentaren sier noe om hva “Helene” tenker at du bør og ikke bør dele.
      Hennes meninger om hva som bør og ikke bør skrives på en blogg er ikke mer riktige enn dine meninger. Og siden det er din blogg bestemmer du.

      1. Ja men ved første øyekast og andre gangs lesing så var det jeg følte ved den kommentaren, derfor skrev jeg dette innlegget for å få ut frustrasjonen min.

        Og ja det er min blogg og jeg som bestemmer hva jeg skal skrive om i mitt liv.

        Ønsker deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

      1. Jeg skal fortsette å blogge som jeg pleier, jeg skal ikke la andre bestemme hva jeg kan og ikke kan skrive om.

        Ønsker deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

    4. God morgen. En fin plassering er på sin plass mener nå jeg. Leste den kommentaren, og har man en blogg da bestemmer man selv hva som skal skrives og deles. Du har ikke delt bilder av barna og hva de heter. Håper du får en fin dag likevel. Skal avsted til sykehuset og få tatt de blodprøvene. Er bare 30 min kjøring. Klem til deg fra meg.

      1. Takk for det, ja det var det jeg trodde at det var jeg som bestemte hva jeg deler og når jeg deler det. Det kommer aldri noe bilder av mine barn eller navnet deres kommer heller aldri på trykk i bloggen sånn er det bare. Dagen min har vært bra den bedre enn været har vært.

        Å det er ikke lenger til sykehuset men langt nok syntes jeg da, og at blodprøvene er bra håper jeg.

        Ønsker deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

    5. Aud Marit – dette må du lese nøye før du hisser deg opp og misforstår.

      Da blogger begynt å bli veldig populært i Norge mellom 2005-2010 så blogget svært mange akkurat som du gjør nå. Det var fullt navn og adresse, bilder av boliger og bil og man la ut som personlige relasjoner, sykdommer, hvem man hadde en konflikt med mm. Absolutt null filter. For mange mennesker fikk dette følger på sikt, Endel kom i trøbbel med sine arbeidsgivere, kolleger, venner og familie. Fordi de ikke tekte over hva de skrev og hvem som leste det.

      Du legger ikke ut bilder eller navn på barna dine og det er bra. I og med at de er i fosterhjem og du har mistet omsorgsretten ville du nok også fått trøbbel med barnevernet, eller sosialtjenesten så pluss i boka til deg for det!! Men du legger ut endel info om hvor dere er og hva dere gjør og folk ser dere og kjenner deg kanskje igjen. Da er det lett for noen å fiske opp mobilen fra lomma og knipse et bilde. Her bør du begynne å være mer forsiktig. Kongsberg er en liten by.

      Du sier du ikke er redd, men tenk litt mer på barna dine og hvilken situasjon du lett kan sette dem i, de er i ferd med å starte voksenlivet og trenger ikke enda mer bagasje. Man vet fra seriøs forskning at fosterbarn slier mer enn andre. Jeg sier ikke at det gjelder dine barn men ha det i bakhodet. Her kan du lese litt mer om dette:

      https://forskning.no/sykdommer-hus-og-hjem-barn-og-ungdom/halvparten-av-fosterbarn-har-psykiske-lidelser/586721

      Jodel, TikTok og Snap er alle store plattformer for ryktespredning og ditt navn og din blogg kan fort dukke opp. Om det ikke allerede har skjedd. Som privatperson blir man ganske maktesløs mot “røkla”.

      Jeg stusser også litt over at ingen ser ut til å ha luftet disse problemstillingene for deg før. For i lyset av hva vi alle nå vet om sosiale medier og personvern så må man ta grep for å beskytte seg selv og de man har rundt seg. Det gjelder deg også.

      Alt godt!

    6. Hei Aud Marit..

      Dette er bare godt ment, det Helene sier..

      Ja, du kan skrive hva du vil i din egen blogg, MEN.. TENK på barna dine.. Har de godtatt at du utleverer de sånn? At de faktisk kan bli sporet opp eller gjenkjent?

      Alt kan bli tatt opp, vridd på, og snudd så det går tilbake til deg selv… Kanskje ikke i dag eller i morgen..
      Men plutselig ligger det noe ute om deg og dine og du får ikke stoppa det..
      Vær forsiktig..

      Og ha en god helg..
      .
      Fra en som selv har barn i fosterhjem og pga den såre situasjonen ikke deler noe annet enn med de nærmeste..

      1. Jeg har da bare sakt eller skrevet at jeg har samvær med dem og at vi har kost oss, men det skal jeg aldri gjøre mer selv om det som oftest er de beste dagene i mitt liv. Og gjenkjent blir de nok ikke for jeg viser aldri bilder av dem eller hva de heter, da er det vanskelig og gjenkjenne dem.

        Ønsker deg en kjempefin kveld og helg.

        Klem fra meg til deg.

    7. Du går rett i det røde felt,men ha litt verdighet i forhold til barne dine.de leser,vennene.til barna dine leser..HA en god kveld.

      1. Din mening jeg lurer på hva du heter for du har kommentert to ganger etter hverandre fra samme ip adresse men to forskjellige navn og e- post adresse. Navnene dine er Hio og Ssilje.

        Ha en fin kveld du også.

    8. Jeg støtter Helene her, hun gir IKKE beskjed om hva du skal og ikke skrive på bloggen, men påpeker flere problematiske ting ved å dele det du gjør, og at det til syvende og sist kan gå ut over de som skal beskyttes, nemlig barna dine.
      Kan du tenkedeg hvordan det vil føles for ditt barn å lese eller få referert det du skrev om at dere skulle ha samvær, men at du ikke hadde råd å spise noe?
      Slike ting skal ikke barn involveres i, i alle fall ikke gjennom mors blogg.
      Jeg vil tro at barn som lever i fosterhjem er ekstra emosjonelt sårbare, og det burde du som mor ta hensyn til.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg