Jeg er ikke redd for å være alene, men den følelsen av og bare være ett nr i folkeregisteret er vond.

 

 

Jeg er ikke redd for å være alene, men det å være ensom er ikke så enkelt har ingen som jeg kan gå til hvis det er noe jeg har på hjertet må jeg bare gå og bære det for meg selv. Det er vondt og være et nummer på folkeregisteret, hadde det skjedd meg noe så er det ingen som begynner og spørre etter meg. Sånn er det i mitt liv det hadde vel gått tre måneder før noen hadde begynt og undersøke hva som hadde skjedd, ja for jeg har samvær med mine to barn hver tredje måned ja de er i fosterhjem begge to så det går lang tid mellom hver gang jeg har kontakt med dem.

 

Skulle ønske det var annerledes men jeg klarer ikke å stole på så veldig mange lenger, for jeg har blitt sviktet for mange ganger rett og slett jeg opplevde både fysisk og psykisk mobbing som liten og ung også nå i voksen alder. Folk må virkelig bevise at de mener at de vil ha noe med meg og gjøre før jeg tørr og stole på dem, jeg har ei i det virkelige liv og mine faste lesere og bloggvenninner som jeg tørr og stole på i hundre prosent.

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake..

 

Aud-Marit..

3 kommentarer
    1. Synes stadig du skriver om en venninne som du besøker og hjelper med handling.
      Hun hadde kanskje merket det om du plutselig ikke kom innom?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg