Ja i kveld så satt jeg og så på skal vi danse og da jeg fikk høre historien din Isabel så fikk jeg tårer i øynene, ja jeg gråt en skvett og lurer på hvor var de voksne som skulle ta vare på deg og de som virkelig skulle ha grepet inn. Jeg tenkte hva var det som for rundt i hodet ditt når du bare tok med deg bamsen din og satt og ventet på barnevernets trapp, det må ha vært vondt og skummelt og sitte der alene og måtte ta saken din i egne hender takk gud for at de tok deg på alvor og hjalp deg så du fikk noen gode fosterforeldre. Du er ei ung dame med bein i nesen men du har det nok ikke helt enkelt nå heller for dine første leveår har jo sikkert preget deg senere i livet, jeg syntes du er ei tøff ung dame som har hatt det vondt i dine første 10 11 årene av ditt liv det må jo ha preget deg. Jeg veit ikke om du kommer til å lese dette innlegget men jeg skriver og poster dette innlegget til deg, håper du har det bra i kveld dansen din i dag var nok ikke lett og gjennomføre men du er ei tøff ung dame så stå på videre og husk at du er unik. Vist du leser dette innlegget så håper jeg du tar det til deg at i kveld så rørte du noe i mitt hjerte som ikke mange andre har klart med din historie i kveldens skal vi danse.
Dette er skrevet rett fra hjertet til deg fra meg.
Aud-Marit.
