Vi som skriver om våre psykiske lidelser skriver ikke om det bare for å få oppmerksomhet, vi skriver om det for kanskje kunne sette ord på det og vise at det ikke er noe unormalt å ha angst og depresjoner. Det er ikke en dårlig dag det sitter mye dypere enn å ha stått opp på feil bein, når det står på som verst så er at totalt svart og en veit ikke om man noen gang skal bli som en gang var for depresjonen slo ned og det er forferdelig vondt og leve så langt nede. Angsten og depresjonen følger hånd i hånd, så det er forferdelig å få angst for angsten og det kan noen ganger gå så langt at en skader seg selv for å få hjelp i dette helsevesenet vi har her i landet.
For folk mener jo at alt vi gjør er for å få oppmerksomhet, det er jo det motsatte det er et rop om hjelp og her i landet må man jo gå til drastiske tiltak for å få den hjelpen en trenger.
For mange så er det et tabu til dags dato, det burde jo ikke være slik for alle har en psykisk helse.
Takk for at du tok deg tid til å titte innom og velkommen tilbake.
VI BLOGGES FOLKENS!!
Så sant det du skriver! KLEM
Ja det er selvopplevd. Klem til deg fram meg og Elvis gutten.
Familien min ble uheldigvis rammet av en psykisk syk person, midt på natten, med øks…… noen ganger har man lov til å være redd det psykisk syke også 😐
Uff da jeg skjønner at dere ble redde men det er ikke alle som er farlige eller, de fleste gjør ikke slike ting.