Ja det er faktisk ett stort spørsmål jeg har stilt meg selv de siste dagene, har enda ikke funnet noe svar men det kommer vel noen svar på det etter hvert. Akkurat nå så har jeg bare to ting og det ene er sitte hjemme i min egen tomhet og undre meg over hvorfor har det blitt slik det er, har en tomhet og ensomheten er blitt enda større nå som min venninne er gått bort. Nå er jobben min og virkelig finne min plass i samfunnet og ikke gå rundt som en tomsing alene rundt i byen uten mål og mening, kanskje kan jeg starte i det små og ta en tur på fontenehuset her i byen ja vi har det her i byen men har aldri vært der etter at de flyttet så jeg må finne ut hvor det er først.

Så må jeg finne andre ting og gjøre kanskje jeg kan begynne i det koret jeg har fått tilbud om å bli med i, er bare det at jeg ikke har turt å begi meg ut på det enda der har jeg ett problem det er ikke dørstokken her hjemme som er problemet det er den dørstokken jeg skal over dit jeg skal som er for lang eller høy for meg.

Angsten og depresjonen er blitt litt forsterket de siste dagene, så jeg må bare ta tiden til hjelp merker jeg er mye rart som surrer rundt i hodet nå som må sorteres og få puttet i en boks som aldri blir åpnet igjen hvis det går.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud – Marit.