Som mange av dere som har lest bloggen min ofte veit at jeg elsker mandager, ja jeg er ett hverdagsmenneske er ikke så veldig glad i helger for da blir jeg mer ensom enn vanlig.

Det finnes mange måter å være ensom på, kan jo være noen som er som meg at man kan være i ett selskap med mange mennesker men allikevel det gjør i alle fall jeg føler at jeg ikke høre hjemme i den gjengen som er der.

Og så er det dem som ikke har noe nettverk rundt seg og det har ikke jeg så mye av, jeg har jo hun kjempe gode venninnen min som jeg pleier og gå å handle for ellers har jeg ingen. Jeg prøver så godt jeg kan med å bygge opp mitt nettverk men det går veldig trått for jeg føler ikke at jeg er bra nok, så da er det vel en jobb å gjøre med å bygge opp meg selv til å bli tøff nok til å tørre og stole på at det folk sier til meg er sant da men det er ikke enkelt.

Så da må jeg jobbe litt med meg selv så jeg kan klare å se litt lysere på livet for det er veldig lite som skal til før livet mitt raser sammen, og alt blir helt mørkt og jeg nesten ikke finner veien ut av den tunnelen skulle ønske jeg kunne få litt hjelp av noen som kan hjelpe meg ut av mørket. Fikk en henvisning av min lege til kommunens psykiskhelse som har sånne psykologer eller rett og slett samtalepartnere, men etter det møte med forvaltningen  i kommunen så fikk jeg beskjed om at jeg fikk avslag på grunn av at jeg fremsto som ikke syk nok.

Hadde en kommet drita eller dopa på det møtet så hadde jeg nok fått hjelp med en gang, jeg føler at i denne kommunen så har ikke jeg verken trynefaktoren eller det rette etternavnet slik at en kan få den hjelpen en trenger. Sånn skal det vel faen meg ikke være men slik er det faktisk har opplevd det mer enn en gang, så jeg er vant til det er det noe rart at man føler at man ikke er vært mer enn dritten under skoa til folk.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit.