Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Har nesten ikke klart å gjøre noen ting i dag, som jeg skrev i forrige innlegg så er det ett år siden min kjære mor gikk bort. Har jo gått de turene som vi pleier og må gjøre, det er jo de turene som holder meg oppe om dagene.

Har vært mye gråt her i dag og mimring, lurer bare på om det kan bli bedre det vites ikke. Det er og blir veldig tungt og tom å vite at jeg aldri får snakke med deg, hun var jo den eneste som forsto hvordan jeg hadde det og kunne få meg på andre tanker når jeg følte at jeg var en byrde for alle andre og det var mange som bare var bekymret for meg men de gjorde jo ingenting for at jeg skulle få det bedre de pratet eller prater jo ikke med meg.

Nå er jo alle dem borte de går jo på andre siden av veien når jeg kommer, så jeg lurer på om jeg faktisk har gjort dem noe og det har jeg ikke gjort for det er vel bare jeg som veit det. Så nå er det bare jeg og Elvis som er igjen og jeg skal ikke sette noen krav om at de skal snakke med meg om de ikke vil, men det hadde jo vært greit og få greie på hva de er redd for jeg er ikke farlig og ikke har jeg noe smittsomt så hvit jeg veit.

Ingen krise jeg skal bevise at jeg skal klare meg uten deres støtte, de tror vel at jeg skal spørre om å låne noen verdens ting og heller ikke spørre om hjelp til å kjøre meg så jeg får handlet inn det jeg trenger i butikken for jeg har ett budsjett som jeg skal klare å holde så jeg handler aldri mer enn at jeg klarer og bære det hjem selv med hundebåndet i ene hånden og posen med varer i den andre hånda.

Men det hadde vært greit om folk bare hadde smilt eller sakt hei, de behøver ikke si noe mer for da er man ikke i veien for noen og jeg skal ikke be om noe mer.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit..