I dag er det ett år siden du døde kjære mammaen min, og savnet er større enn noen gang å jeg lurer på når det blir bedre for det heter seg at sorg og savn skal bli bedre etter ett års tid men for min del så er det faktisk ikke slik. Skal nok klare meg bedre enn folket mitt mener og tror men det er vondt og ikke ha noen å prate med om sorgen og savnet, ingen vil hjelpe meg på den fronten det må jeg gjøre selv og hjelpe meg selv ingen. Folk rundt omkring sier at har du det vanskelig så må du søke om hjelp, det heter sikker oppsøke hjelp men det er ikke så enkelt når man får beskjed om at man er for frisk til å få hjelp. Må man virkelig gå til drastiske tiltak for å få hjelp til å bearbeide ting som er vanskelig før man blir hørt, sånn har jo dette helsevesenet blitt skulle ikke tro at hodet ikke tilhører resten av kroppen for å få hjelp psykisk det er ikke enkelt for der er det dobbelt så lange ventelister enn det er for og få behandling for andre fysiske sykdommer.

Nå må faktisk staten Norge og regjeringen bevilge mer penger til psykiatrien ikke legge ned plasser de burde la kommunene få mer penger øremerket dette formålet og opprette flere plasser for det er utrolig mange som trenger hjelp på denne fronten. Men nei da det blir lagt ned flere plasser som det faktisk er mange som trenger, ta dere sammen og bruke hode dere som sitter og styrer og steller med psykiatrien opprett flere plasser ikke legg ned plasser.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit..