Nei jeg er ikke redd for å være alene men ensomheten og tomheten er den som er vond, jeg er alene hver eneste dag så hvis jeg skulle ha vært redd for å være alene så skulle jeg jo ha vært livredd hver dag da. Det som er det verste er den forferdelige tomheten og ensomheten den er vanskelig og bære, den følelsen av og måtte gjøre alle til lags og ikke få noe igjen for det. Jeg prøver så godt jeg kan og ikke gjøre eller si noe som kan gjøre ensomheten enda verre som og gå på kafe alene, det har jeg enda ikke gjort for når du kommer alene og alle andre har med familie og venner og der sitter du og føler deg alene, ensom og da kommer tomheten og du føler deg enda mer til overs i samfunnet.
Da er det mye bedre og sitte hjemme alene for da har jeg det best, for da ser jeg ikke alle dem som sitter og ler å morer seg. Noen ganger så føler jeg at alle ler og morer seg på min bekostning, jeg veit eller tror jeg veit at det er ikke meg de ler av men noen ganger så er det bare slik at det er sårt at alle har venner som man kan ta med på kafe bare meg som ikke har det. Noen ganger så går jeg fra kafeen uten og verken ha drukket opp kaffen eller spist noe av kaken, for jeg føler at det er bedre at jeg går så jeg slipper den såre og vonde tanken på at det er meg folk ler av for at jeg sitter alene.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
Du hørtes da veldig ensom ut. Jeg har ikke fulgt med hos deg, men nå titter jeg innom. Det må da være en vennlig sjel som vil være med deg på kafe?
Ja, Jeg veit ikke hvem det skulle være som vil være med meg på kafe det veit ikke jeg.
Dette var trist! Jeg er for det meste aleine jeg også, og innimellom går jeg på kafe, aleine. Gjør meg absolutt ingen ting. Sitte der og drikke kaffe latte og se på de andre folkene. Jeg sliter jo litt med å følge med når det er mange rundt meg, og bakgrunnsmusikk som det ofte er over alt. Så da er det helt ok å gå aleine. Synd du ikke bor nærmere.
Jeg også sliter med at jeg hører hva folk sier når det er musikk rundt meg, jeg setter bare på meg høreapparatene mine når jeg går ut sammen med noen hvert femte år. Men jeg sliter med at jeg blir og kommer alltid til å være ensom.
Klem fra meg og Elvis til deg og dine.
Skulle gjerne gått på kafé med deg, men Trondheim er nok litt for langt unna Kongsberg… 🙂
Ja det er noe langt å gå til Trondheim fra Kongsberg ja, hvor i Trondheim kommer du fra mitt i sentrum eller utenfor sentrum? Jeg har en bror med familie i Klæbu.