I dag så er det en tung dag så jeg lurer på om det kan bli verre, ja det kan det jeg gruer meg så til i morgen og jeg veit at den dagen blir enda verre. Grunnen til det er at jeg gruer meg til min mors begravelse som er i morgen, høres det dumt ut at det eneste jeg gleder meg til i morgen er og bli ferdig med selve begravelsen er ferdig og jeg kan være litt sammen med mine sønner og mine fire tante barn som jeg ikke har sett siden minste jenta var 1 år gammel og nå er hun tre blir fire til sommeren.
Men så kommer resten av mitt liv etter denne dagen hva pokker skal jeg nå ta meg til, nå er det jo ingen som har behov for meg i det daglige så nå står jeg helt alene igjen. Får vel finne ut av det etter hvert får vel bare ta det som det kommer, det er jo slik livet mitt har vært til nå så det er jo noe jeg er vant til. Det er jo bare å komme seg ut på turer med lille Elvis gutten, og blogge som jeg pleier så får vi se hvordan resten av dagene blir man kan jo ikke grave seg ned i alt som ikke ble slik en ønsker for det har det jo aldri blitt uansett. Den som lever få se hva livet bringer, det er noe jeg alltid har måttet gjøre så det er noe jeg er vant til å gjøre kan jo ikke planlegge alt her i livet for da hadde en blitt skuffet for det er jo ikke alt som går som planlagt her i livet.
En ting skal være godt planlagt og satt av til og det er min egen begravelse, slik at mine egne sønner skal behøve og gjøre noen ting bare og stille opp med sine familier. de skal ikke behøve og bekymre seg for noen ting alt skal være dokumentert helt ned til den minste detalj så her skal alt være helt i orden i god tid. Og i god tid så er den snart ferdig planlagt, det er ikke slik at jeg veit når men det er det ingen som veit og det er godt at vi ikke veit det for da hadde en nesten vært redd for og gå ut for det kan jo skje noe rundt neste sving. Godt at en ikke veit hva som skjer her i livet, døden er noe alle veit at vi møter for det er den naturlige utgangen her i livet. Ja livets syklus er jo at man blir født og lever et godt og bekymringsfritt de 18 første årene, men etter det så veit man aldri ja det er jo noen som møter døden før fylte 18 år også men de fleste blir jo over 70 kanskje også godt over 90 også. Da er det jo naturlig at folk dør men man veit jo aldri, og mange mener at man ikke skal snakke om døden men er det noe som er mer naturlig enn det. Som sakt før i dette innlegget er at dette er den naturlige måten og forlate denne moder jord, så hvorfor er det så utrolig farlig og vanskelig og prate om alle skal jo dø en gang i livet uansett.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette innlegget og velkommen tilbake.
VI BLOGGES FOLKENS!!
