I dag så startet jeg dagen med å våkne før klokken 09.00 etter en hel natt med søvn, det er noe jeg faktisk ikke har hatt på 3 uker så i dag så våknet jeg helt uthvilt.
Og så har jeg faktisk vært på kafe i dag og det var ganske koselig bare ganske koselig, for jeg følte meg litt på feil sted for det var nesten ikke ett menneske og de som var det så ingen andre enn seg selv kunne ikke en gang si hei som vanlig.
Men jeg er jo vant til at ingen hilser ikke en gang folk som jeg har jobbet med før, eller som jeg har hatt som venner når jeg var yngre ikke pokker om de gidder å hilse på meg. For ingen skal ødelegg for meg når det gjelder selvterapi av sosial angsten min, jeg skal prøve flere ganger om så at jeg blir sittende å blomstre helt alene for nå har det begynt og blomstre og spire og gro ute også så om det sitter en ekstra blomst inne på en kafe å glor så gjør vel det ingenting.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
Så flott at du har vært ute på kafe.
Vet du hva jeg synes er verre enn gamle kjente som ikke hilser? Jo gamle klassekamerater som ikke har hilst på meg siden skoledagene for snart 40år siden, og som plutselig er så utrolig “bestevenner” når de treffer meg nå. (jeger litt sånn lokal “kjendis” fordi jeg er aktiv og tydelig politiker) Jeg pleier å late som om jeg ikke helt husker dem, selv om det aldri har vært noe i veien med hukommelsen min…
Sitt og blomstre på kafe alene. Det går greit. Jeg er ofte på kafe alene.
Klassekamerater hva er det lurer jeg på, hadde ingen venner i klassen eller på skolen. Jeg har mange barndomsvenner men ingen som gikk i klassen, jeg ble mobbet i klasse sammenheng. Har aldri vært med på disse ti år eller x antall år sammenkomster etter avsluttet skolegang, jeg følte ikke noe for det for de mobbet og var slemme nesten allesammen så det orket jeg ikke.
Med klasse kamerater mener jeg de som gikk i samme klasse som meg.
Jeg ble og mobbet ganske mye, spesielt på ungdomsskolen og gymnaset. Det er de jeg ikke “husker” når jeg treffer de igjen. Har heller aldri vært på noen sånne jubileum. Har ikke behov for det. Da de arrangerte 20 års jubileum for at vi gikk ut fra gymnaset ble jeg ikke bedt en gang. Hun som hadde ansvaret for å be inn folka i min klasse ble konfrontert i ettertid med at relativt mange av oss aldri hadde fått noen invitasjon. (Vi var 6 paralellklasser, og alle hadde fest sammen.) Svaret hennes var at hun bare hadde bedt de som liksom var “med” i gjengen den gangen. Virkelig voksent av ei dame som da disse invitasjonene ble sendt ut nærmet seg 40 år…. I grunn samme for meg, for jeg tror neppe jeg hadde gått.
På Radiografhøgskolen derimot, var jeg nok en av de kule. Kanskje en av de kuleste. Slikt kan skifte fort. Der har jeg vært på…. 5 sånne samlinger i ettertid. De fleste har jeg vært med på å arrangere. (ALLE blir bedt) Vi skal arrangere en ny samling til høsten 30 års jubileum. Jeg gleder meg vilt.
Ha en fin natt, nå er det leggetid her.
Jeg veit jo hva klassekamerater er, men de har jeg ikke kontakt med lenger verken de jeg gikk med på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående.
Men det trives jeg godt med, de var ikke snille med meg så hvorfor skal jeg være snill mot dem det er det slutt på. Jeg er ett menneske som ikke vil noen noe vondt, det er utrolig vondt å lese at du har hatt det helt forferdelig på skolen du og for jeg veit hvor vondt det var å bli mobbet for at mulig.
Ønsker deg og dine en riktig god natt og sov godt.