Morgenen startet med kaffe og ett knekkebrød og lese noen blogger, så bar det ut på morgentur i øs, pøs regn vær og det har det vært hver gang jeg og Elvis skulle ut og gå så startet det og regne. Så kom kvelden og da var det fint solskinn helt til solen gikk ned bak åsen, får håpe det blir bedre vær i morgen for nå får vi hatt nok regn på en stund men vi får jo ikke gjort noe med været så vi får ta det været som det kommer.
Ellers så har jeg ikke hatt det så godt med meg selv alt har vært så sårt og vondt, jeg har vært så urolig i hele kroppen det har vært helt panikk lignende opplevelser flere ganger i dag og gråten sitter helt oppe i halsgropa. Det er utrolig vondt og savne noen så høyt at man får panikk og ikke klarer og finne ut hvordan man skal komme videre i livet uten, og da få høre at det er bare og tenke på noe annet og komme seg videre i livet det er ikke enkelt nå den jeg savner er den eneste som jeg kunne betro meg til og hun forsto hvordan jeg har det. Nå kan jeg ikke gå opp til deg mer mamma og kunne snakke om det som for meg er vanskelig, og de som har vært borti det med angst og dyp depresjon de forstår jo ikke hvordan det er i den mørkeste og den dypeste dalen. Samtidig som du er redd for å få angst for angsten, for får du det så er du redd for at du skal gjøre noe som du ikke klarer og komme deg ut av igjen eller bare sitter helt handlings lammet. Sånn har min dag vært på godt og vondt, og ikke har noen som kan hjelpe meg ut av det har jo ingen og prate med når det gjelder denne situasjonen for dem skjønner ingenting så dette må jeg klare og komme meg ut av det.
Nå får jeg slutte av for så det ikke tar helt av her og alt kommer på en gang for så vondt vil jeg ikke deg som leser bloggen min.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit..
