Ensomhet er så mangt men når folk dør alene hjemme og finner dem etter flere dager, å at det er ingen i familien som finner dem men totalt fremmede det er utrolig vondt å lese om at de ikke har hatt noen. Det er naboer som kjenner en stram lukt i oppgangen, og de ser ikke det triste som utspinner seg bak den døra når politiet kommer inn i leiligheten. Men kjære folk ta litt kontakt med naboer og følg litt med hvor lenge det er siden du så et menneske sist, men nei det skjer ikke alle steder er jeg redd for. Jeg har ikke så stort nettverk rundt meg så det er ikke mange som veit hvordan jeg har det, jo jeg har dere som leser bloggen min og det er utrolig godt og ha dere som støttespillere. Får håpe jeg ikke blir en av dem i denne statistikken som dør hjemme og de finner meg ikke før mange måneder, det kommer ikke til å skje på mange år enda får jeg håpe.
Men til dere alle som bor i blokk eller leilighetskompleks gi naboen et smil og i alle fall si hei, og se om den du sier hei til kanskje vil prate så slå av en prat med dem da vel. Det er ikke som det var før som du kunne si til en nabo vil du bli med inn på en kaffekopp, alle har vel nok med seg selv jeg hadde blitt veldig glad hvis det var noen som spurte meg om jeg ville komme inn på en kaffe kopp men her jeg bor kommer det aldri til å skje så det er godt jeg har ei venninne som ringer og ber meg opp på en kaffekopp og vi kan skravle litt skitt. Det er mange som har det slik så se naboen og smil og si hei.
Aud-Marit.
