Jeg gleder meg til den dagen jeg ser lyset i den andre enden av tunellen, for nå er det veldig mørkt i begge ender av den tunellen. Tar noe så veldig lang tid å komme ut av det mørket jeg har vært inne i og er inne i, er jo bare å prøve så godt jeg kan å komme meg ut av mørket alene har ikke muligheten til å bruke den psykologen jeg gikk hos det ble for dyrt synd men sant.

Har da vært på en liten tur i dag, den ble ikke lang for denne ryggen er jo så inn i hampen vond og stiv ja helt ubrukelig. Nå bare gleder jeg meg til mandagen for jeg sliter med disse helgene, for da ser jeg jo ikke ett eneste menneske. Det er vel slik det skal være så det er bare venne seg til det, og når den ryggen blir bedre slik at jeg klarer å gå i litt mer ulent terreng for nå må det være flatt der jeg går for jeg klarer ikke å løfte beina så veldig om dagen.

Lag dere en fin kveld.

Her sitter jeg og ser på siste hver gang vi møtes.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit.