ANGST OG DEPRESONER, JEG TRODDE JEG SKULLE DØ….

 

Bilderesultat for Angst og depresjoner

 

 

 

 

Heisan blogg og mine lesere.

 

Dette er et innlegg som har vært vanskelig og få som jeg ønsket, men mitt liv er ingen dans på rosa skyer men en mørk dal innimellom.

 

Jeg har kladdet og tatt bort og kladdet igjen men nå så har jeg bestemt meg for at jeg bare poster det, for nå har jeg ikke flere måter å komme med det jeg har tenkt å skrive om.

 

Det er alltid vanskelig å skrive om mine innerste problem og utfordringer, Men når det kommer til psykiske problemer så er det ikke enkelt og mange ser ¨på det som et tabu og skrive om og enkelte mener det blir skrevet for mye om.

 

Men husk en ting det er mange som sliter med det og da må man regne med at det er en del skriving om det, hadde man vært en kjendis eller en annen profilert blogger som har skrevet om sitt og sine utfordringer da får de en massiv støtte men når det gjelder oss grasrot og helt vanlige mennesker så får vi ofte beskjed om at det er bare å ta seg sammen og slutte å sutre og ta deg selv i nakken og skrive om noe mer positivt.

 

Hva med om det ikke er noe positive ting i livet og skrive om da, så nå driter jeg i hva folk tenker om det jeg kommer og skrive om nå:

 

 

 

Bilderesultat for Angst og depresjoner

 

 

Jeg trodde jeg skulle dø:

 

En dag for en tid tilbake jeg var ute på tur og jeg ikke fikk puste og jeg begynte og hyperventilere og begynte og skjelve og beina ble som gele og så begynte jeg og svette så det rant av hendene mine , alt ble helt kalt og svart i hodet og jeg følte at jeg skulle besvime og aller verste utfall og det er å dø noe som jeg nå veit ikke var tilfelle.

 

Og nå har jeg fått vite av min samtale partner på psykisk helse tema eller rettere sagt så var hun min forendværende samtale partner at jeg hadde hatt et panikk angst anfall, og det er helt forferdelig å være i den situasjonen og vist man har vært med om et panikk angst anfall så får man fort angst for angsten og da ender man opp med og isolere seg selv og tørr ikke å gå ut. Det er ikke mitt største problem for jeg har en god hjelper når det gjelder å komme seg ut  og det er min høyst elskede hund som må ut for å komme seg på do og få utløp for sine behov.

 

Men noen ganger så er det bare bra å få noen prøvelser i livet for livet er ikke en dans på roser eller en rosa sky medaljen har jo to sider ene siden  som er det gull og alt er bra og den andre er en helt annen men den får vi aldri lese om eller se bilder av, vi ser alt det bra jeg veit at det er flere som sliter på det psykiske plan det finnes sikkert flere som ser at det ikke er noe tabu eller syting å skrive om det.

 

JEG TRODDE JEG SKULLE DØ..

 

 

 

 

Siste innlegg